Jeg får - som norsk advokat - en gang i blant henvendelser fra frustrerte norske timeshareeiere. Noen ganger er det fra personer som “sitter låst” i kontrakter de ikke kommer ut av, og ved andre tilfeller er det fra noen som har gått til sak, og etterlyser oppgjør. Og for å si det med det samme: Jeg er IKKE timeshareadvokat, og kan som regel ikke løse deres problemer. Det jeg da gjør er å henvise dem videre til en spansk «advokatkollega» som jeg har kjent noen år og som jeg oppfatter som “hel ved”.

Men, selv om jeg ikke er involvert i slike saker, synes jeg det kan være grunn til å reagere når jeg oppdager forhold som det åpenbart er grunn til å stusse ved. Bare siden nyttår - og vi er fortsatt i januar - har jeg bivånet 4 tilfeller av kundehåndtering som jeg finner å være - om ikke annet - merkelig og kritikkverdig.

1. ”Trussel” fra Anfi del Mar

Representant for Anfi del Mar skriver til en kunde:

“Vi påminner er om dokumenten som postades till er i 2021 gällande uppdateringen enligt den Spanska timesharelagen. Dessa måste returneras till kontraktsavdelningen innan kommande bokningar önskas göras.“

Dette er selvsagt feil. Anfi kan ikke “true” med at timeshareeiere ikke kan bestille opphold uten å signere på “ny” kontrakt og i denne forbindelse skylde på “oppdatering av den spanske timesharelovgivningen”. Det er IKKE loven som er “oppdatert”. Der er Anfi som - fra starten av - opptrådte med kontrakter som ikke var i samsvar med loven. Dette betyr selvfølgelig ikke at Anfi kan nekte kunden å gjøre reservasjoner etter gamle kontrakter! Dette er rent “bondefangeri”!

2. “Snikimplementering” av “nye” kontrakter.

Jeg har også fått forelagt eksempel på faktura (årsavgift) fra Anfi del Mar der det “plutselig” er endret kontraktsnummer i kontraktsreferansen. Timeshareier har IKKE signert på “ny” kontrakt, og for meg tyder det på at Anfi legger inn den nye kontrakten inn i sitt system uten at den er godtatt av rettighetshaveren. Også i kundens online brukerområde (hos Anfi) er det det “nye” kontraktsnummeret som benyttes. Også dette oppfatter jeg som et forsøk på “bondefangeri” i form av å “trikse” timeshareieren inn i “ny” kontrakt.

De to siste tilfellene gjelder ikke Timeshareresortens kundebehandling, men er eksempel på viktigheten av at man velger rett advokat dersom man først reiser søksmål. NB! Som jeg skrev, tar jeg ikke slike saker selv, men kjenner litt til alminnelige prosessregler, og hva jeg mener er akseptabel advokatetikk.

3. Timeshareier som har “vunnet” frem med søksmål men “taper” saksomkostningene.

Klienten engasjerte spansk advokat som vant saken på vegne av timeshareier i første instans. Så langt - så bra. Men grunnet slurv eller uvitenhet hos advokaten gikk saksomkostningene tapt. Disse skal man etter spansk lov ha tilkjent om man vinner saken - men advokaten var ikke påpasselig nok da dommen ble avsagt til at dette ble tatt med, og fulgte det heller ikke opp innenfor de frister som gjelder. Kravet gikk tapt.

I tilfellet nevnt ovenfor har advokaten også “blitt borte” i form av at vedkommende har sluttet å svare på henvendelser fra klienten. At ting “går tregt” er ikke et ukjent fenomen, men at advokaten ikke gir lyd fra seg på 2 1⁄2 år er noe i overkant.

Så hva er moralen i dette? Den finnes ikke. Skulle jeg foreslå noe, er det at den er låst inn i et skap og nøkkelen kastet. Ha en god dag.