Ulykkesflyet etter den tragiske styrten som tok livet av 154 mennesker. Foto: Atlantico.net

15 år siden tragedien: 154 liv gikk tapt i Spanair-katastrofen

I dag er det 15 år siden den tragiske ulykken der 154 mennesker mistet livet på vei til Gran Canaria.

Publisert Sist oppdatert

Spanair-ulykken for 15 år siden, der 154 mennesker på vei til Gran Canaria mistet livet, førte til historiens største endringer i flysikkerheten i Spania: Opprettelsen av Luftfartstilsynet (AESA) og et uavhengig granskningsorgan for ulykker. Men sistnevnte kom aldri i gang, og står enda på vent som følge av politisk uenighet.

Ulykken med flight JK5022 skjedde få minutter etter avgang fra Barajas-flyplassen i Madrid, på vei til Gran Canaria.

En rekke systemfeil

En granskningskommisjon i Kongressen avsluttet sitt arbeid i mai 2021 og slo fast at ulykken skyldtes en rekke systemfeil.

Kommisjonen pekte på ansvarlige i ledende stillinger den gang, som samferdselsminister Magdalena Álvarez, ledere i flyplassmyndigheten Aena og flysikkerhetsmyndigheten.

Ifølge rapporten sviktet alle sikkerhetstiltak før, under og etter ulykken. Det ble også påpekt tekniske feil ved Boeing-flyet.

MD-82-flyet kom ikke langt før det styret. Grafikk: Av OpenStreetMap contributors. Modifications by Jynus – OpenStreetmap and PD Icons. Referanser: El Mundo El País. Lisens: CC BY-SA 2.0,
MD-82-flyet kom ikke langt før det styret. Grafikk: Av OpenStreetMap contributors. Modifications by Jynus – OpenStreetmap and PD Icons. Referanser: El Mundo El País. Lisens: CC BY-SA 2.0,

Store endringer

Luftfartstilsynet AESA ble vedtatt opprettet i 2008 og etablert to måneder etter Spanair-ulykken.

Lederen for de berørtes forening hevder imidlertid at AESA bare videreførte den gamle flysikkerhetsmyndigheten, og at tilsynet burde hatt eget inspektorat.

I 2010 vedtok EU forbedringer i bistand til ofre, blant annet at passasjerliste skal foreligge innen to timer etter en ulykke. Spanairs liste kom først etter 37 timer.

Havarikommisjonen la i 2011 fram en rapport med 33 forslag til endringer som følge av ulykken.

Aena oppga at de investerte over 100 millioner euro i økt sikkerhet på Barajas-flyplassen etter ulykken.

Uavhengig granskningsorgan er enda ikke opprettet

I mars i år vedtok regjeringen et lovforslag om opprettelse av et uavhengig granskningsorgan for jernbane-, sjøfarts- og flyulykker, men valget satte en stopper for dette. Målet er å sikre større uavhengighet fra myndighetene.

Ifølge flygernes fagorganisasjon var det viktigste funnet i Kongressens gransking at ulykken skyldtes systemfeil, og ikke bare menneskelig svikt.

De berørtes innsats har også gitt ofrene en stemme og bedre bistandsordninger.

Dokumentar

I dag, 20. august 2023, markeres 15-årsdagen for ulykken. I anledning har strømmetjenesten Movistar Plus+ lansert dokumentarserien Flight JK5022: Spanairs tragedie, en serie på tre episoder som går i dybden på årsakene til den tragiske ulykken.

Forslaget, som ble til på initiativ fra foreningen av pårørende, har ikke som mål å være noen avslutning i kampen for ofrenes etterlatte, men å minnes og synliggjøre tragedien.

Skaperne understreker at de berørte har måttet finne alternative veier utenfor rettsvesenet, i jakten på rettferdighet.

Tekniske feil og systemsvikt var en rød tråd gjennom havarikommisjonens konklusjoner.
Tekniske feil og systemsvikt var en rød tråd gjennom havarikommisjonens konklusjoner.

Hendelsesforløpet, kampen for flysikkerhet og Boeings ansvar

Serien tar for seg tre hovedtemaer. Den første episoden beskriver hendelsesforløpet og fokuserer på krisehåndteringen, ikke bare den skjebnesvangre 20. august 2008, men også dagene etter tragedien.

Den andre episoden handler om foreningens kamp for flysikkerhet. Pårørende gir sitt vitnesbyrd og forteller om hvordan de opplevde at det offentlige håndterte tragedien.

Den tredje episoden ruller opp flyprodusenten Boeing sitt ansvar, og peker på at flyet, en MD-82 som ble utviklet av McDOnnell Douglas og senere kjøpt opp av Boeing, var defekt.

Ifølge havarikommisjonens konklusjoner, hadde ikke front- og bak-klaffene (flaps) forlenget seg under avgang, noe som reduserte flyets løft.

Startvarslingssystemet TOWS klarte heller ikke å varsle mannskapet om dette. Ulykken reiste en rekke spørsmål om design, vedlikehold og sertifiseringen av TOWS-systemet.

Dokumentarserien reiser også spørsmål rundt presset piloter og annet mannskap er under, for at flytrafikken skal være punktlig. Slikt press fører til flere feil, påpekes det.

Krever flere endringer

For noen måneder siden leverte foreningen for de pårørende inn et søksmål, basert på sluttrapporten fra havarikommisjonens rapport.

De vil gå rettens vei for å få fart på etableringen av en uavhengig granksingsorganisasjon.

Den spanske regjeringen opprettet et nytt byrå for etterforskning og forebygging av ulykker og hendelser i sivil luftfart, kalt CIAIAC (Comisión de Investigación de Accidentes e Incidentes de Aviación Civil), som erstattet den forrige kommisjonen som ble kritisert for sin mangel på uavhengighet og åpenhet etter ulykken.EU vedtok en ny forordning om etterforskning og forebygging av ulykker og hendelser i sivil luftfart, som etablerte felles prinsipper og standarder for medlemslandene og styrket rollen til EASA (Det europeiske byrå for flysikkerhet).Den spanske regjeringen implementerte også en ny nødplan for flyplasser, kalt PEIN (Plan de Emergencia en Aeropuertos Nacionales), som forbedret koordineringen og responsen til de forskjellige byråene og tjenestene som er involvert i et ulykkesscenario.Boeing ga ut en servicebulletin til alle operatører av MD-80-seriens, og anbefalte at ledningene til TOWS-systemet måtte modifiseres for å forhindre mulige feil på grunn av kortslutning eller korrosjon.Spanair gjennomgikk flere endringer i ledelse og eierskap, samt en restrukturering for å redusere kostnader og gjeld. Disse tiltakene var imidlertid ikke nok til å redde flyselskapet fra konkurs, som skjedde i 2012.

Powered by Labrador CMS