Helt siden pandemien brøt ut i Spania har spredningen av falske nyheter økt like raskt som viruset. Den siste tiden har falske nyheter og påstander om coronaviruset økt i omfang, og deles flittig gjennom sosiale medier og på protestaksjoner mot coronatiltak.
Når disse falske påstandene sprer seg i sosiale medier kan de bidra til å skape frykt eller føre til at folk ikke tar pandemien seriøst. Dette kan i verste fall føre til livstruende situasjoner, og i ytterste konsekvens, til tap av liv.
Til tross for dette er det mange som ikke vurderer konsekvensene før de deler et bilde eller en påstand i sosiale medier. Dersom handlingen medfører negative helsekonsekvenser eller bidrar til å spre frykt basert på feilinformasjon risikerer man i verste fall fengsel i opptil fire år i Spania, ifølge en rekke jurister som har sett på problemstillingen.
Det er flere lover i Spania man kan dømmes etter, avhengig av hvordan den falske informasjonen man deler har påvirket personer eller institusjoner.
Ærekrenkelse
Ærekrenkelse er et av punktene som kan bli brukt mot de som sprer falske nyheter. I dette tilfellet handler det om at man skader æren til en institusjon. Baktalelse og injurier kan falle under denne loven.
Ifølge straffeloven i Spania kan beskyldninger om at en kriminell handling har blitt begått med kunnskap om falskhet eller hensynsløs tilsidesettelse av sannheten være straffbart. Det kan for eksempel være fordi en person har beskyldt en institusjon for å ha begått kriminalitet når dette ikke stemmer, og dette er gjort enten med viten og vilje, eller ved uaktsomhet. Formålet med beskyldningene må være å forårsake skade eller krenke institusjonens ære.
Denne typen injurier kan føre til bøter eller fengsel i opptil to år dersom de falske påstandene blir spredt i enten skriftlig form eller via medier slik som radio ol. og omfatter også spredning av slike påstander på nettsider og i sosiale medier.
Injurier kan også påføres enkeltpersoner, og uttalelser som tar sikte på nedsettelse eller å sette personer i vanære, som undergraver personens omdømme eller aktelse, kan straffes med fengsel i inntil 14 måneder og bøter.
Hatefulle ytringer
Den spanske grunnloven sikrer ytringsfriheten, men bare så lenge retten til ære er ivaretatt. Det vil si at fornærmelse og ydmykelse av en person ikke er beskyttet av ytringsfriheten. Mange falske nyheter i sosiale medier som omhandler coronaviruset tar sikte på å skade en person sitt omdømme, og noen går lenger ved å oppfordre til hatefulle ytringer, vold og diskriminering mot enten enkeltpersoner eller hele grupper.
Hatefulle ytringer er omtalt i paragraf 510 i straffeloven, og kan straffes med fengsel i inntil 4 år og bøter. I tillegg kan ofrene for denne typen kriminalitet kreve erstatning for tort og svie, og hvert brudd på denne loven medfører erstatningsansvar hvis man blir dømt. I tillegg kan saken tas til de sivile domstolene.
Skape uro i offentlig rom
Å spre svindler og falske nyheter som fører til offentlig uro er også straffbart. Dersom man sprer falske nyheter som for eksempel er ment å bidra til å tiltrekke publikum ved en offentlig protestaksjon, og denne medfører offentlig uro, kan man straffes for oppvigleri.
Anmeldt for å ha spredd falsk informasjon om pandemien
Falske nødsituasjoner
Dette er relatert til å skape uro i det offentlige rom, og man kan gjøre seg skyldig i dette ved å spre falske meldinger om nødsituasjoner. Dette kan for eksempel være ved å spre meldinger gjennom meldingsapper som WhatsApp som skaper frykt i befolkningen basert på usann informasjon. Et slikt tilfelle ble nylig rullet opp på Gran Canaria, der en mann fra Moya spredte falsk informasjon om smittesituasjonen i kommunen via nettopp WhatsApp. Han er nå anmeldt for forholdet.
Ved å forfalske eller på annen måte generere frykt gjennom meldinger som dette kan man gjøre seg skyldig i brudd på straffelovens paragraf 561, som kan medføre fengsel i opptil et år og bøter.
Slik identifiserer du falske nyheter
Når du leser nyheter på nettet eller mottar meldinger er det viktig at du dobbeltsjekker disse mot troverdige kilder. Dette kan være etablerte medier med et godt rykte, eller offisielle kilder. Er du i tvil om noe stemmer kan et søk på Google være til hjelp. Ofte vil det at ingen etablerte medier har skrevet om en sak som tilsynelatende er sensasjonell og nyhetsverdig være et tegn på at saken kan være falsk.
Dersom du mottar svindelmeldinger eller kommer over nyheter som åpenbart er falske bør du rapportere inn disse. Det kan du gjøre til Guardia Civil eller Policia Nacional.
Du kan lese mer om hvordan du kan unngå å bli lurt av falske nyheter om coronaviruset hos det norske Medietilsynet, som har en kampanje gående om nettopp dette.