Annonse

KRONIKK: 

Advokat om karantenehotell: – Svært bekymringsfullt

– De aner rett og slett ikke konsekvensene av hva de driver med, mener artikkelforfatteren.

Illustrasjon: Envato Elements

Av Jahn T. Loven (pseudonym)
Publisert 26. mars 2021 kl. 17:38

Av Jahn T. Loven (pseudonym)
Publisert 26. mars 2021 kl. 17:38

Annonse

Dette er en kronikk. Den gir uttrykk for skribentens meninger. Forfatteren har valgt å bruke et pseudonym. Canariavisen kjenner skribentens identitet.

Om «frihetsberøvelse» står det i Grunnloven § 94: «»Ingen må fengsles eller berøves friheten på annen måte uten i lovbestemte tilfeller og på den måte som lovene foreskriver. Frihetsberøvelsen må være nødvendig og ikke utgjøre et uforholdsmessig inngrep.» 

Bestemmelsen er en rettssikkerhetsgaranti mot vilkårlig å bli sperret inne. Tilsvarende regler finner man i den europeiske menneskerettserklæring artikkel 5 og i FNs erklæring om menneskerettigheter artikkel 9. Det er et av kjennetegnene – muligens det viktigste – på en rettsstat. 

Videre er det slik at I Norge at dersom man siktes i en straffesak, og politiet ønsker å fremstille deg for varetektsfengsling, får du automatisk en hel masse rettigheter. 

For det første får man – på statens regning – rett til å la seg bistå av forsvarer. Altså offentlig betalt advokat fra det tidspunkt staten vil fengsle deg og så lenge du sitter fengslet. Dette følger av straffeprosessloven § 98. 

Dessuten er altså sånn at politiet må ha et grunnlag for å kunne holde noen bak lås og slå, men “skjellig grunn til mistanke” (dvs. mer enn 50% sikkert at man har gjort det man siktes for) er ikke alene nok.

Saken må også være av en viss alvorlighet. Det er i utgangspunktet slik at du bare kan holdes i forvaring om at det man mistenkes for skal kunne medføre fengsel i mer enn 6 måneder. 

Men det stopper ikke der. I tillegg minst ett av de spesielle vilkår være oppfylt.

Her snakker vi om 3 alternativer – unndragelsesfare (dvs. at sjansen er stor for at du vil stikke av – eks. til Gran Canaria), bevisforspillelsesfare (politiet risikerer å få ødelagt etterforskningen fordi du fjerner bevis) eller gjentakelsesfare (du har ranet to banker, og slipper du løs tar du med stor sannsynlighet den tredje).

Det er noen flere alternativer, men ser ingen grunn til å gå inn på dette her. Det er ikke viktig i denne sammenheng. 

Til slutt må ikke fengslingen være et uforholdsmessig inngrep (og her var vi jo tilbake på nøyaktig det samme som slik det står i Grunnloven).

Med andre ord skal en dommer vurdere om det er forholdsmessighet mellom det at du berøves friheten og det politi/påtalemyndighet oppnår ved at du fengsles.

Her vil det meste spille inn som alvorligheten i siktelsen, din egen personlige situasjon (eks. om du sitter alene med omsorg for små barn), politiets reelle behov for å ha deg fengslet m.m.

Alle disse momenter teller med, og ut fra det tar retten stilling til hvorvidt inngrepet er “forholdsmessig”. Er det ikke det, skal du løslates.

I rettsikkerheten ligger det også at den rettslige prøvingen skal skje senest på tredje dagen etter at du er pågrepet, du stiller med advokat i rettsmøtet, og får mulighet til å forklare deg for den dommeren som skal avgjøre din skjebne.

Tapes saken i tingretten har du selvsagt mulighet til å anke – endatil helt til Høyesterett. 

Selv om det er mange som sikkert er uenig med meg, er jeg av den oppfatning at man som siktet i straffesak i Norge sikres en trygg, god og rettferdig behandling. 

Skulle du imidlertid i disse dager være så uheldig å returnere til Norge etter ferie i utlandet i disse dager, er ikke situasjonen fullt så “rosenrød”.

Med andre ord – dersom du ankommer Gardermoen, og det eneste kriminelle du har gjort er å ha feriert i utlandet, må du i “fengsel”.

Man har riktignok satt et annet formelt navn på interneringsfasilitetene ved å kalle det “karantenehotell”, men sperres inne skal du. I inntil 10 dager – “slik jeg har forstått det”. 

Og bare det faktum at jeg, når jeg etter fattig evne skriver en kronikk, i det hele tatt må ta forbehold i form av “slik jeg har forstått det”, er egentlig en skandale. Men slik er det altså blitt.

Corornareglene, som endres hyppigere enn man skifter sokker, er blitt så vanskelige og utilgjengelige at selv statsministeren med sitt rådgiverkorps ikke klarer å forholde seg til hva som til enhver tid gjelder. Men slik er det altså blitt hvilket betyr at jeg legger jeg hodet fullstendig på blokka, og går ut fra at det media opplyser om saken er korrekt. 

Og det jeg har fått med meg er at opphold på karantenehotell er noe man tvinges til når du har vært kriminell nok til å ha tatt deg en utenlandstur.

Altså den retten du som norsk statsborger har etter Grunnloven til både til fri tilgang til riket og rett til å bevege deg fritt i dette blir da – av myndighetene – fratatt deg i 10 dager til du «har sonet» ferdig.

Bare hvis du kommer fra ferie vel å merke – ikke hvis du har vært på jobb. 

Dette skjer ved summarisk avgjørelse basert på en regel; dvs. uten noen form for rettslig prøvelse. M.a.o. – du mister umiddelbart din viktigste rettssikkerhetsgaranti. 

I motsetning til ved varetektsfengsling er det ingen dommer som vurderer om det rettslige grunnlaget er holdbart for å holde på nettopp deg (individuell vurdering).

Alle skjæres over én kam – her “fengsles” alle som én etter et samlebåndsprinsipp. Det er ingen vurdering av om det “skjellig grunn til å mistenke deg som smittet”, og det foretas ingen undersøkelse hvorvidt du eventuelt med relativt stor sannsynlighet vil fungere som spreder. (Ved varetektsfengsling må det altså være sannsynlig at du vil rømme fra landet, at du gis en mulighet til å gjøre det er ikke nok.) 

Les også:

– Jeg er faktisk redd for å bli smitta her

At det å bli satt i karantenehotell er et inngrep i den personlige frihet er det ingen tvil om. Et slikt inngrep skal – som jeg har vært inne på før – ikke være uforholdsmessig. Det står i loven og konvensjonene.

For i det hele tatt å kunne bedømme dette MÅ det gjøres en individuell vurdering, og her er det et utall momenter som kan og bør spille inn.

Hvilket “skadepotensial” du eventuelt har, m.a.o. hvor du kommer fra og hvem du har omgåttes, hvordan du takler å sitte i isolat, om du har nære rundt deg som er avhengige av at du kommer hjem o.s.v. 

Dette skjer ikke. Du blir satt i isolat – punktum. 

Etter min oppfatning “holder ikke” denne særnorske varianten under paraplyen “smitteverntiltak” “vann” i det hele tatt. Såvidt jeg er kjent med praktiseres heller ikke dette noen andre steder i Europa. Det er muligens en grunn til nettopp det… 

Og det mest absurde av det hele er at man selv må finansiere gildet. 500 kroner døgnet pr. person koster visstnok moroa. Jeg trenger vel ikke si at kost og losji på statens regning i forbindelse med varetektsfengsling er gratis. 

Og sånn for å toppe det hele – dersom man stikker av og unndrar seg “hotelloppholdet” blir man bøtelagt! Rømmer man fra varetekt er det verste som kan skje at man pågripes og låses inne på nytt.

Så hva skal myndighetene gjøre da? 

Det vet jeg ikke, men det de åpenbart IKKE skal gjøre er å holde på som nå.

At politikere kan gå inn for noe slikt overrasker meg vel egentlig ikke. De aner rett og slett ikke konsekvensene av hva de driver med. Men at eliten av jurister i departementene i det hele tatt kan stille seg bak disse reglene, er for meg – om ikke sjokkerende – så svært bekymringsfullt.

Annonse

Setter du pris på Canariavisen? Følg oss gjerne på Facebook!

 

Annonse