–⁠ Jeg skulle egentlig bare være her ett år

Mia Isaksen tar oss godt imot når vi kommer. Hun smiler, er glad og ønsker oss velkommen inn i den lille, men koselige studioleiligheten som ligger kun et steinkast fra det krystallblå Atlanterhavet sørvest på Gran Canaria. Her har hun funnet sin plass i solen.

Med lyden av bølger i bakgrunnen, setter vi oss ned på balkongen for en prat. Mia kom til øya allerede i 1986.

– Egentlig skulle jeg bare være her et år. Det var ikke noe her i Arguineguín den gangen. Jeg har bodd her i 38 år nå. Las Palmas var det første stedet jeg kom til, mimrer hun.

Frisør ut i fingertuppene

Men som så mange har gjort etter henne, valgte hun å bli på øya. Nå har det gått nesten 40 år.

I løpet av den tiden har hun drevet flere frisørsalonger på øya, eid bar og hatt en rekke kunstutstillinger.

I hele 35 år drev hun frisørsalongen på det ikoniske Sunwing-hotellet i Arguineguín.

– På Sunwing har jeg hatt salongen hele tiden, og så startet jeg en ny salong på Ancora-senteret fordi de stengte for renovering i et helt år. Jeg måtte jo ha penger til å overleve. Det tok noen måneder å få alt i orden, sier Mia og fortsetter:

–Så den dagen vi stengte på Sunwing, fikk jeg åpnet på Ancora. Den hadde vi gående i fire år. Men det ble for dyrt å ha den, så jeg fant ut at det var bedre å legge ned så jeg ikke mistet alt. Så hadde jeg en salong på Dorado Beach også.

Startet Puerto Ricos første norske bar

Mia har også hatt en fot innenfor serveringsbransjen. I 1993 åpnet hun den første norske baren i Puerto Rico, Lille Trollbar.

– Den lå ved siden av Star Club på den andre siden av Black and White. Før vi flyttet inn der så het det Kiss Kiss. Det var en horebar, ler Mia og slår ut med armene.

– Alle dømte oss opp og ned og sa folk kom til å tro vi var horer. Det tok bare et par uker så hadde alle glemt Kiss Kiss, og ville på Lille Troll.

Etter mange tunge løft måtte Mia etterhvert gi seg. Hun fikk prolaps i ryggen og måtte gjennom en omfattende operasjon i 1994.

– Jeg gikk til salongen og jobbet, kledde om, dro til baren og jobbet til klokka var fire på natta, opp igjen neste morgen, kjøpte drikke, og vasket. Da gikk ryggen min etter mange tunge løft, så jeg måtte bare legge av.

Etter to år med mye moro og slit var baren stengt.

– Når vi kom til Puerto Rico igjen etterpå hadde det blitt horebar igjen, men det stod Mia og Kristina på skiltet over. Da måtte jeg be dem om å ta ned skiltet. Vi fikk gratis drikke i baren der, fordi de syntes det var så festlig å få besøk av oss, ler Mia.

En trist avslutning

I 2022 kom også det siste kapittelet i historien om frisørsalongen på Sunwing. Det ble alt annet enn koselig for Mia.

–I 2022 i april så fikk jeg beskjed om at hotellet stengte i to måneder for den årlige renoveringen. Da skulle også salongen min renoveres, så derfor måtte jeg ta ut alle tingene mine. Det passet jo bare bra for oss, for da tok vi bare ferie, forklarer hun.

Hun ble lovet at lokalet skulle være ferdig, men da hun kom tilbake, var ingenting gjort. Til slutt fikk hun beskjed om at de ikke ønsket å ha noen salong lenger. Den beskjeden kom over telefon.

– Er du klar over hvor lenge jeg har vært hos dere, spurte jeg. Jeg fikk helt sjokk og visste ikke hva jeg skulle si. Etter et par minutter så la han på, og jeg satt der uten salong. Problemet var måten det ble gjort på. Ikke et møte engang. Jeg føler ikke at jeg har fått noen avslutning.

Mia hadde egentlig leiekontrakt frem til oktober, men hotellet hadde plassert en kvinne som laget fletter i lokalet. Husleien for to måneder som Mia allerede har betalt, har hun ikke sett noe til, forteller hun.

– Jeg var bryllupsarrangør også, så jeg arrangerte og planla bryllup for norske og svenske par, ordnet med kirken, blomsterbutikk og fotograf. Jeg hadde jo masse å gjøre, plutselig var det ingenting fordi jeg ikke hadde en business lenger, sier hun med tårer i øynene.

Funnet tilbake til kunsten

I dag har Mia funnet tilbake til kunsten for å holde seg opptatt. Veggene i leiligheten hennes er fylt med vakre malerier av solnedganger, kanariske fjell og spennende trykk.

– Jeg har begynt å male igjen nå, sier hun og viser oss rundt i den lille, men koselige studioleiligheten.

–Jeg hadde utstilling fra 2003 og utover, men så ble jeg jo syk så det ble stopp. Jeg hadde utstilling oppe på Ancora sammen med 24 andre. Jeg gjorde litt penger på det og hadde utstillinger på barer og sånt.

Viktig å holde seg opptatt

Mia har åpenbart sett mye og opplevd enda mer. At hun har holdt seg opptatt og aktiv, tror hun er en viktig grunn til at hun har klart seg så lenge på Gran Canaria.

– Jeg har jobbet og har ikke hatt tid til å sitte på bar hver eneste dag med dagsfylla og alt det. Mange drikker til de ramler over, sier hun oppgitt.

Rotløs

Hjemme i Norge har hun for lengst solgt tomannsboligen sin i Trondheim.

– Jeg ville ikke bo der. Jeg visste ikke hvor jeg ville bo. Jeg har vært litt overalt og er liksom ikke fra noe bestemt sted, sier hun.

Det høres på aksenten hennes, som til tider bærer preg av tiden hun bodde i Sverige. Spansk har hun også lært seg.

–Det syntes jeg var viktig fra begynnelsen av. Heldigvis har jeg lett for språk, sier hun og fortsetter:

– Man blir rotløs. Dette er det første hjemmet der jeg føler at jeg trives godt. Det er nok derfor mange nordmenn gir opp å bo her. De føler seg ikke hjemme.

Selv er hun ikke i tvil om hvor hun hører hjemme: akkurat her, et par meter fra vannkanten på Gran Canaria.

–Kanariere er et lett folkeslag å ha med å gjøre. De er veldig åpne. Det er folket og klimaet som gjør at jeg trives her, avslutter hun.

Sunwings kommentar:

– Selskapet Hoteles Sunwing S.A varslet om oppsigelse av kontrakten i henhold til spansk lov på den tiden. Selskapet mener ikke at det er riktig å diskutere detaljer i forretningsavtaler i pressen, men nekter for enhver ulovlighet, sier hotellsjef David Callow til Canariavisen.