Konfirmerer seg under sydensola: –⁠ Veldig spesielt

I hjertet av begivenheten står Sjømannskirken i Arguineguín, ledet av sjømannspresten Ingunn Dalan Vik.

I Sjømannskirken, som ligger vakkert til bare noen meter fra bølgeskvulp og sandstrand, møtes ungdom fra ulike bakgrunner i Norge.

De fleste skal dele en opplevelse som skiller seg ut, noe den jo gjør, når konfirmasjonen foregår rundt 4000 kilometer hjemmefra, på en øy utenfor Afrikas vestkyst.

– Et fint fellesskap

– Jeg er ikke helt sikker på om jeg skal konfirmere meg her på Gran Canaria, men det er her jeg vil konfirmere meg, sier Daniel Petersen (14) til Canariavisen, og fortsetter om grunnen til at han vil konfirmere seg:

– Det er et fint fellesskap her og vi finner på mye sammen. Det er så tett og alle kjenner hverandre. Og det er jo en opplevelse.Også er det pengene da, smiler han.

– Veldig spesielt

Anna Tanø (14) gleder seg ikke uventet også til penger og fest.

– Og at familien samler seg da. Det er koselig at de skal feire deg. Så er det jo veldig spesielt å feire det her på Gran Canaria. Det er jo på en måte sånn flex, da. Om noen spør så er det jo litt kult å vise frem at man konfirmerer seg på Gran Canaria. Det er nok mange som er misunnelige av varmen, ler Anna.

Londontur står høyt

– Alle gleder seg veldig til Londonturen i mars. Det blir veldig gøy. Det er oss fra Gran Canaria og konfirmanter fra fastlandsspania, sier Daniel entusiastisk.

– Det er en hel dag hvor vi skal gå rundt i London å finne poster og slikt. Så skal vi se hvem som er best, gliser Anna.

Blandede følelser

Selv om det er mye å glede seg til, mange lyspunkter og litt skryterett av å konfirmere seg på nordmenns favorittøy, kan det også være vanskelig. Ungdommen er langt hjemmefra, der venner og den utvidede familien holder til.

– Det synes jeg er veldig trist. Jeg kom hit i august og alle er hjemme i Norge. Så det blir bare familien min her nå, men så skal vi feire med resten av familien når vi kommer hjem til Norge. Det er trist, men også veldig gøy, sier Daniel.

Anna har blitt mer vant til tanken, etter å ha bodd på øya i nesten to år. Det har også vært to fine år på Den norske skolen for tenåringen.

Les også: Sammy Jeridi har funnet sin plass i solen (+)

– Jeg har jo bodd her i to år snart, så jeg er nesten vant til det. Jeg har fått mye venner her. Så er jo skolen mye bedre her. Jeg har dysleksi og de hjelper meg mye bedre enn i Norge, sier hun bestemt.

Et norsk fellesskap

Venner og fellesskap er noe av det som går igjen når vi snakker med nordmenn som deltar aktivt i opplegget på Sjømannskirken. Kirka ligger i fiskelandsbyen Arguineguín, der mange tusen nordmenn overvintrer hvert år. Mange familier bor også på øya.

Så langt fra Norge er det i mange tilfeller kirken som blir et viktig hjelpeapparat for de som får vanskeligheter.

Kirken har også blitt en viktig arena for ungdommen, som deltar på alt fra konfirmasjonsundervisning til ungdomsklubb, og samarbeidet med Den norske skolen er tett.

Les også: Fanget på feriøya: – Helt jævlig (+)

– Det norske samfunnet her er flinke til å holde sammen og er veldig vennlige. Det er veldig gøy her og jeg er veldig glad i Sjømannskirka. Jeg er her mye frivillig. Det er som et hjem, sier Daniel.

Mye er likt

Selv om det finnes gleder og utfordringer med å bo så langt fra hjemlandet, foregår selve konfirmasjonsundervisningen omtrent som i Norge.

– Vi følger akkurat de samme tingene som de gjør hjemme. Det som jo er ulikt er gruppa, som egentlig ikke kjenner hverandre så godt når de begynner. Noen er her bare ett og to år. Det er mye utskiftninger. Noen velger å reise hjem, forteller Sjømannsprest Ingunn Dalan Vik, og legger til:

– Noe jeg aldri har opplevd i mine 26 år som prest, er at alle vil være med på undervisningen. Så velger noen å ikke bli konfirmert, for eksempel humanetikere. De har bare lyst til å henge her med oss. Det skaper jo et miljø.

Lærer om Kristendommen

Selv er hun ikke så veldig opptatt av hvilken tro ungdommen går for, men at de lærer mer om etikk og religion.

– Mitt mål er ikke at folk skal mene det samme eller tro det samme som meg. Noen vil reagere på det sikkert, og kanskje spesielt folk utenfor kirken som har fordommer.

Hun mener Sjømannskirken gjør et litt annet inntrykk på folk enn kirken hjemme.

– Folk tror kanskje vi er mye mer liberale, men det er vi jo ikke. Jeg håper jeg er med på å gjøre noe godt her når jeg ser at ungdommen tilegner seg kunnskap som jeg tror at generasjonen over mangler litt, sier Vik, som mener kristendommen har forsvunnet i for stor grad fra læreplanene i Norge, og at religionen møter mange fordommer.

Et innsteg i ungdommens liv

Les også: Tips på Kanariøyene: Når, hvor og hvor mye? (+)

For Vik betyr muligheten til å drive med konfirmasjonsundervisning også at kirken får et innsteg i ungdommens liv.

– Og det som er gøy er at vi gir dem en kompetanse som jeg tør å påstå at er livsnødvendig og som mange ikke har. Det handler ikke minst om respekten for religion som kommer med innsikt og forståelse.

Ikke alt setter seg

Men så er det ikke alltid like enkelt å skulle undervise fjortenåringer som nettopp har gjort seg ferdig med en lang skoledag.

– Selv om jeg er prest så er jeg ikke naiv.Jeg skjønner jo at de vil ha festen og gavene i enden av dette, men jeg opplever at ungdommen får med seg mer enn de hadde trodd. Men det glir igjennom noe. Jeg kan jo gjenta Fader Vår gang på gang, men de husker det jo ikke, ler hun.