Miljøvernorganisasjonen Azaenegue Naturalistas fordømmer i en pressemelding at hundrevis av kanariske øgler har blitt begravd levende mellom Pintor José Jorge Oramas og Isabel Macario Brito-gatene i Las Palmas.
Området hadde en spektakulær bestand av store kanariske øgler – mange av de over 70 cm lange.
Bestanden var så stor at området tidligere har blitt brukt til innspilling av dokumentarer om kjempeøglene.
Nå har konstruksjonsselskapet Construcciones y Promociones Kisol SL fylt plassen med flere tonn stein og anleggsavfall.
– Noe har sluttet å fungere
Filmskaperen bak «Islas Canarias, las hijas del volcán» (Kanariøyene, vulkanens døtre journ.anm.) Pablo Valdivieso mener det som har skjedd er tragisk.
– Hvis vi så noen begrave en enkelt øgle levende hadde vi kalt han gal, grusom, hensynsløs og en rekke andre adjektiver om ondskap. Å begrave en hel koloni for byutvikling er det verste man kan gjøre. Noe har sluttet å fungere i dette avanserte samfunnet vi lever i, sier han til avisen Canarias Ahora.
Kjempeøglene kan bli opptil 80 centimeter lange og spiser det meste. De yngste øglene spiser gjerne larver, planter og myke frukter, mens de voksne i all hovedsak lever på planter. Foto: Feibs, CC BY-SA 4.0 via Wikimedia Commons
Truet
De kanariske kjempeøglene er den største øglearten som lever på Kanariøyene. Inntil nylig var bestanden stor og frisk, men er i dag en vernet dyreart både i regionale og statlige forskrifter.
I tillegg til å være truet av mennesklig utbygging sliter også øglene i møte med den invaderende Californiske kongesnoken.
Slangen kommer opprinnelig fra vestkysten i USA, men har siden 1998 reprodusert seg i store antall på øya. Trolig kom disse slangene til øya som kjæledyr, men stortrives nå i det fri på Gran Canaria.
For Gallotia stehlini er disse slangene en stor trussel. Slangene jakter på øglene, og bare i 2020 ble det fanget nesten 2000 slike slanger i et forsøk på å fjerne de fra det naturlige habitatet til øglene.