Denne helgen kommer den tropiske syklonen Theta meget nært Kanariøyene. Med muligheter for vind på over 120 kilometer i timen på La Palma og Tenerife har myndighetene nok en gang slått alarm om uvær.

Hvordan Theta vil påvirke Kanariøyene er foreløpig uklart, men værmodellene tyder på at uværet såvidt vil komme over øyene i nord. Likevel er det 80% sjanse for kraftige vindkast, høye bølger og noe regn. Det ser ikke ut som vi skal bekymre oss for mye for Theta i seg selv, og det er ventet at stormen stopper rundt 30 mil fra Kanariøyene.

Aemet har sendt ut gult farevarsel for regn og vind på La Palma, El Hierro, La Gomera og nordsiden av Tenerife.

Grafikk: Aemet

Orkanen Leslie

Men dette låter likevel kjent. I 2018 var det en annen storm som kom faretruende nært Kanariøyene, og hele landet ventet på at stormen Leslie skulle ramme fastlandet og øygruppen.

Orkanen med vindstyrker på opp mot 140 km/t var den sterkeste tropiske stormen som har rammet Spania siden 1842. Også den gangen gikk Kanariøyene klar av det verste uværet.

Senest i oktober i år traff stormen Bárbara Kanariøyene og førte til store oversvømmelser flere steder.

Gått tom for navn

I år har alle orkanrekorder blitt slått gang på gang. Faktisk har det vært så mange orkaner at meteorologene har gått tom for navn de kan gi til slike stormer, og dermed måtte de ty til det greske alfabetet.

Theta er den åttende bokstaven i dette alfabetet. Det nasjonale orkansenteret i USA har kalt denne orkansesongen «ekstremt aktiv». Spanske eksperter er enige. Fysikeren og forskeren Jesús González har spesialisert seg på tropiske stormsystemer, og sier det har vært en «markant økning» i stormer som påvirker østlige deler av Atlanterhavet, inkludert Kanariøyene.

For 20 år siden var det tilnærmet uhørt at en orkan skulle true øygruppen. De holdt seg alltid på god avstand. Nå kommer disse kraftige naturkreftene stadig nærmere, og for fjerde året på rad har man observert tropiske stormer på steder man normalt ikke finner disse.

Sterkere og flere stormer

Ekspertene er ikke villige til å legge skylden på global oppvarming helt enda, og González påpeker overfor avisen Canarias Ahora at for få studier har blitt gjort til å kunne si noe med sikkerhet. Men både Aemet og González er enige om at utviklingen passer godt med spådommer fra en rekke forskere, som sier at tropiske stormer vil bli langt mer vanlig i årene som kommer på grunn av klimaendringer.

Spesielt er det temperaturen i havet som påvirker dannelsen av slike stormsystemer. Et varmere hav kan gi mer energi til disse orkanene i områder hvor de tidligere mistet sin styrke på grunn av lavere vanntemperaturer.

González tror også endringer i den atmosfæriske dynamikken kan påvirke hvilken retning disse beveger seg i, og sier flere stormer nå beveger seg mot øst, og derfor i retning av nettopp Kanariøyene.

Plutselige endringer

Det er utfordrende for meteorologene å spå været på Kanariøyene. Komplekse værsystemer gjør at stormer som Leslie og Theta raskt kan endre retning, og at de både dannes og oppløses raskt. Nettopp dette skjedde med Leslie, som endret retning i siste liten, og kom faretruende nært øygruppen. Denne uken skjedde det igjen med Theta, og det gjenstår å se hvor mye stormen påvirker øygruppen.

Las nuevas salidas de los modelos no cambian significativamente. Siguen acercando a Theta hasta el domingo, a partir de ahí se debilitará y posteriormente la mandan al norte. pic.twitter.com/IE7SMucnae — AEMET_Canarias (@AEMET_Canarias) November 13, 2020

Sikkerhet og beredskap

Sikkerhet og beredskap er også en utfordring for Kanariøyene. Øygruppen har historisk sett klart seg veldig dårlig når kraftige uvær av denne styrken først treffer. I 2005 traff syklonen Delta med slik kraft at strømlinjene på Tenerife ble revet ned, og en mann døde på Fuerteventura. Flom og oversvømmelse har også blitt et stort problem, og hver gang et kraftig uvær treffer øygruppen rammes byer, gater, legesentre og annen kritisk infrastruktur.

Hatt flaks

Til nå har øygruppen hatt flaks. Skadene har ikke vært for store til å håndtere, men vi vet ikke når den neste, kraftige stormen treffer oss. Vi har så langt blitt spart for uvær som både har med seg kraftig vind, regn og bølger på samme tid. Bølger på over fem meter og kraftig vind kan for eksempel føre til store skader på båter, og både Tenerife og Gran Canaria har meget aktive havner med mye trafikk.

Kan ramme kysten hardt

Slike stormer utgjør også fare for de som er på land. En fem meter høy bølge høres kanskje ikke så mye ut, men ettersom slike sykloner fører med seg et kraftig lavtrykk kan også havnivået i området stige med 1-2 meter på samme tid. Da snakker vi plutselig om kraftige oversvømmelser langs kysten. Skulle noe slikt skje i sør ville det rammet turistområdene, hotellene og strendene hardt.

Ikke om, men når

Dagens beredskap og sikkerhet har ikke vist seg i stand til å håndtere kraftige stormer på en god måte. Infrastruktur slik som veier, avløp, vann og strøm er alle sårbare, og i takt med at slike uvær blir mer vanlige må dette også prioriteres mer av myndighetene. Spørsmålet er nemlig ikke om det vil skje, men når det vil skje. Da blir sikkerhet og beredskap virkelig avgjørende for hvordan øygruppen takler en slik krise.