Helsemyndighetene har satt sin lit til vaksinen for å bekjempe pandemien, men selv om vaksinering er meget effektivt betyr det ikke at vi kan senke skuldrene etter å ha fått stikket i armen.
Det mangler nemlig fremdeles gode studier på om vaksinerte fremdeles kan spre Covid-19 eller ikke. Med andre ord er man godt beskyttet når man er vaksinert, men muligheten for at du fortsatt kan spre viruset til andre er tilstede.
Effektive vaksiner
Effektiviteten til vaksinene er høy. AstraZeneca-vaksinen har 76% effektivitet, ifølge spanske helsemyndigheter. Pfizer og Moderna-vaksinene har hele 90% effektivitet.
Om du kan smittes selv om du er vaksinert er det store spørsmålet. Hvis det er tilfellet risikerer du å spre viruset til andre, og hvis de ikke er vaksinerte kan de fortsatt bli syke.
Men vi må fortsatt bruke munnbind
Derfor insisterer forskere også på at vi må fortsette med bruk av munnbind, avstand og ekstra god håndhygiene også etter at vi er vaksinert, og minst frem til 70% av befolkningen har fått stikket i armen.
Men hvorfor stopper ikke vaksineringen smittespredning? For å finne svaret på det må forskere se på hvilke antistoffer kroppen produserer. For coronaviruset er to antistoffer spesielt interessante: IgA, som er assosiert med slimhinnene i øvre luftveier, og IgG, som det gjerne finnes flest av og som gir best beskyttelse mot virus og bakterie, ifølge helseinstituttet ISGlobal i Barcelona.
– Vaksinene som for tiden er godkjent og som blir gitt til befolkningen genererer en type IgG-antistoff som i utgangspunktet forhindrer utviklingen av alvorlig sykdom. Men de hindrer ikke at vi kan bli smittet om vi blir utsatt for viruset igjen, siden de ikke hindrer virusets formering i de øvre luftveiene. For å få til dette trenger man inhalerte vaksiner (vaksiner man drar opp i nesen red.anm.) som genererer immunitet i slimhinnene, slik som den som utvikles av Dr. Luis Enjuanes i Madrid, forklarer Carmen de Mendoza, professor i helsemedisin ved det internasjonale universitetet i La Rioja til Canarias 7.
Kort forklart
Forklart på en enklere måte: av de sto viktigste antistoffene vi trenger vet vi enda ikke om vaksinene hjelper kroppen til å lage nok av den typen antistoff som hindrer at vi sprer coronaviruset til andre.
Vaksinen trigger kroppens respons slik at antistoffer som hindrer alvorlig sykdom trår til, og derfor kan du fortsatt være smittebærer selv om du ikke får symptomer.
Vet ikke
– Fra det vi vet så langt skaper vaksiner mot SARS-CoV-2 produksjon av antistoffer som reagerer raskt på fremmedlegemer og som holder seg i deler av kroppen som ikke har kontakt med omverdenen, slik som muskler og blod. For å hindre spredning av Covid-19 spiller andre typer antistoffer en mer relevant rolle. Immunsystemet som patruljerer overflatene i slimhinnene som kan ha direkte eller indirekte kontakt med utsiden – nese, hals, lunger og fordøyelsessystemet – er avhengige av IgA-antistoffer, og vi vet fremdeles ikke i hvilken grad vaksinene trigger denne responsen med IgA-antistoffer, forklarer Dr. José A. Navarro i den spanske vaksineassosiasjonen AEV til Canarias 7.
De som har vært smittet er sikrere
Noen som derimot også er beskyttet fra å spre viruset til andre er de som har vært smittet før. De produserer store mengder spesialiserte IgA-antistoffer i luftveiene.
– De som blir friske fra sykdommen sprer ikke viruset lenger. Vi vet enda ikke om de med IgG-antistoffer etter vaksinering på lignende måte kan stoppe formeringen til viruset i luftveiene, og selv om det er tilfelle ville det vært ekstremt vanskelig å spå om det betyr at de ikke kan spre sykdommen, forklarer Navarro til Canarias 7.