For legene på Gran Canaria begynner arbeidsmengden å bli uholdbar. Den kraftige økningen i smitten har nok en gang satt fastleger og sykehus på frontlinjen i en krig mot en usynlig fiende. Nå merker legene presset, og snakker ut til avisen Canarias 7.
– Vi er fysisk slitne og emosjonelt demoraliserte, sier legen Débora Pita til avisen.
Hun jobber på legesenteret i Cueva Torres, som nå har rundt 140 aktive smittetilfeller. Oppfølginger over telefon kommer i tillegg til det byråkratiske papirarbeidet som er pålagt legene. De må registrere inn nye pasienter, avbestille timer, skrive ut resepter og følge opp andre pasienter i tillegg. De må også ta seg av rekvirering av ambulanser for de med redusert mobilitet og henvisninger til spesialister.
– Det er ikke andre bølge, det er en tsunami
Problemet er bare det at halvparten av legene er på ferie. Det ble anbefalt av helsemyndighetene da de ikke forventet en slik økning før til høsten. På toppen av dette er flere leger smittet og isolerte.
– Dette er ikke andre bølge, det er en tsunami, og vi har ikke forsterkninger for å kjempe mot den. Vi har blitt stresset og alene, med lite støtte fra ledelsen, forklarer Pita til Canarias 7.
Før smitten begynte å øke for andre gang hadde fastlegene 30-35 pasienter per dag. Nå er det aldri færre enn 40. Så må legene som er ikke er på ferie også ta seg av pasientene som nå har fastlegen sin på ferie, og lista over pasienter med Covid-19 som må følges opp over telefon øker for hver dag som går. Enkelte områder, slik som det helsesenteret Cueva Torres dekker, har godt over 100 slike pasienter.
– Brutalt kaos
– Jeg har jobbet som fastlege i mange år og jeg kan si at jeg aldri har jobbet så mye i mitt liv. Vi må endre planer hver dag. Det er et brutalt kaos i organiseringen. Jeg trodde det bare var på mitt senter, men etter å ha snakket med kollegaer på plattformen for kanariske fastleger innså jeg at alle sentrene har det slik, forteller doktor Rosa Monzón fra Schamann-senteret. Også hun snakker nå ut i Kanariøyenes største avis om de vanskelige arbeidsforholdene.
Nå frykter legene at arbeidspresset skal gå ut over kvaliteten på helsetjenesten.
– Kapasiteten er mettet. De burde av-byråkratisere oss, sier Monzón.
Lange ventetider
Ventetidene har gått opp som følge av den manglende kapasiteten. Det kan ta så mye som 15 dager før man får en time med oppmøte hos fastlegen. Vil du prate med legen på telefon kan det ta opp mot fire dager. En helt grunnleggende analyse, f.eks. en blodprøve, kan ta halvannen måned. De skal egentlig ta rundt tre dager.
Må skille pasientene
Ventetiden kommer ikke bare som følge av redusert kapasitet hos legene som allerede er overarbeidet. Legekontorene må også sørge for at pasienter ikke møtes eller kommer i nærkontakt med hverandre. Derfor har telefontimer blitt den nye normen, og det faller ikke i god jord hos befolkningen. Dermed får legene også jobben med å forklare pasientene at dette er et nødvendig tiltak for å hindre smittespredning. De må beskytte både seg selv og pasientene sine.
– Vi vil ikke at senteret skal bli en grobunn for viruset, forklarer Jessica Baccante som jobber som familielege på to forskjellige legesentre, til Canarias 7.
Kollegaer på gråten
For å gjøre ting enda verre har hvert senter sine egne retningslinjer for å beskytte mot smitte, og legene reagerer på at ledelsen ikke tar grep.
– Ledelsen er fraværende. Fastlegene er forlatt. Arbeidsmengden er uholdbar. Jeg ser kollegaer som er på gråten, og angsten, forteller doktor Nazaret Sabina ved Guanarteme-legesenteret. Hun befinner seg i et av de hardest rammede områdene på Gran Canaria.
Folk i isolasjon bryter reglene
Legene har også oppdaget ved flere anledninger at smittede som skulle vært isolert bryter i reglene. Det gjør noe med moralen til helsepersonellet.
– Du ringer en pasient, men de svarer ikke. Du finner et annet nummer, og til slutt kommer du til bestemoren hans som forteller at den smittede kvinnen har gått seg en tur med kjæresten. Du ringer kjæresten. Han kjefter på deg for å si at hun måtte jo bare gå ut. Vi må jobbe som politifolk å etterforske hvor folk er og hvorfor de bryter isolasjonen, forklarer Pita til avisen. Hun understreker at slike hendelser nesten alltid involverer unge personer.
– De sier til deg at de ikke vil følge reglene. En gutt fortalte meg at han ikke kom til å isolere seg selv og at ingenting kom til å skje fordi faren hans er en dommer. Vi ønsker ikke applaus eller anerkjennelse. Dette er en livsstil, men vi kan ikke gjøre dette alene, og vi er fullstendig utslitt. Vi trenger støtte fra befolkningen og myndighetene, forteller Baccante.