Disse kommunene har høyest andel ferieboliger
Se oversikten for din kommune.
Leieprisene på Kanariøyene fortsetter å stige, slik Canariavisen kunne melde i forrige uke.
Årsakene til dette er flere:
mangel på leieboliger som følge av den nye boligloven, stadig flere ferieboliger, og mangel på nybygging har skapt en presset situasjon.
At mange utlendinger kjøper opp eiendommer som deretter blir omgjort til ferieboliger, hjelper ikke på situasjonen for de fastboende.
Foreninger for ferieutleiere, slik som ASCAV, har lenge hevdet at ferieboliger ikke er årsaken til de stigende leieprisene.
De legger skylden på den nye boligloven og mangel på nybygging, og har gått hardt ut mot et forslag som skal regulere ferieutleie.
Er det en sammenheng?
For å se om det er en sammenheng mellom leiepriser og andelen ferieboliger, har Canariavisen analysert antall ferieboliger basert på tall fra øyregjeringen, InsideAirbnb og ved å hente ut tall fra ulike booking-plattformer.
Disse har vi gjennomgått systematisk for å kartlegge alle ferieboligene som finnes på Kanariøyene, opp mot antall registrerte boliger i hver eneste kommune på øygruppen.
Tydelig på Gran Canaria
At andelen ferieboliger henger tett sammen med boligprisene, kan vi tydelig se av vår oversikt. Dette gjelder spesielt på Gran Canaria.På Gran Canaria er det særlig Mogán og San Bartolomé de Tirajana som skiller seg ut med henholdsvis 10,61 % og 10,62 % av boligene satt av til ferieutleie.
Disse populære turistområdene opplever høy etterspørsel fra korttidsleiemarkedet, noe som også påvirker leieprisene for lokale innbyggere.
Ifølge boligportalen Fotocasa er leieprisene i Mogán på 14 euro per kvadratmeter i gjennomsnitt. Gjennomsnittsprisen for en to-roms leilighet er på 1
107 euro.
I nabokommunen San Bartolomé de Tirajana står det enda verre til. Her koster kvadratmeteren 19,3 euro i gjennomsnitt.
Prisen har steget 10,3% på ett år i øyas største feriekommune, viser tall fra boligportalen Idealista.
Andre kommuner på øya har lavere andel ferieboliger, som Telde med 0,77 % og Arucas med 0,62 %.
I Telde må du regne med å betale 11 euro per kvadratmeter for langtidsleie, og den samme to-roms leiligheten vil koste deg 950 euro i gjennomsnitt.
Øyas hovedstad, Las Palmas, har 1,41 % av boligene utleid til turister.
Her ser vi også et unntak når det gjelder andelen ferieboliger, for også i storbyen må du ut med 14 euro per kvadratmeter.
På de andre øyene har ingen av boligportalene nok data til å levere en gjennomsnittelig leiepris per kvadratmeter, men det er trolig en lignende tendens også der.
Økt med over 38%
En studie fra Universitetet i La Laguna har avdekket at antallet ferieboliger økte med 38,5% de siste ti månedene. Det tilsvarer mer enn 15
000 nye ferieboliger.
Dette fenomenet kan delvis forklares med regjeringens reguleringstiltak på boligmarkedet.
Den nylig innførte boligloven gir leietakere med langtidskontrakter utvidede rettigheter, noe som har ført til at mange huseiere nøler med å leie ut.
En kommende lov for regulering av ferieboligmarkedet på Kanariøyene er planlagt ferdigstilt til sommeren, men forventes ikke å tre i kraft før i september eller oktober, noe som antyder at veksten kan vedvare en stund.
Her har det økt mest
Lanzarote og Tenerife har hatt den største økningen i antallet ferieboliger, med henholdsvis 51,8% og 48,1% økning.
Tenerife har nå over 23
000 registrerte ferieboliger, noe som utgjør 42% av det totale antallet på Kanariøyene.
Gran Canaria har 13
394, en økning på 31%, mens Fuerteventura passerer 7
000 ferieboliger etter en vekst på 24,6%.
Det er viktig å merke seg at registeret kun omfatter lovlige ferieboliger. Det antas at det eksisterer et ukjent antall ulovlige utleieboliger. Disse ulovlige boligene er heller ikke med i Canariavisens beregning.
Kanariøyene har nå over 230
000 sengeplasser i registrerte ferieboliger. Tenerife leder an med nesten 100
000 plasser, mens Gran Canaria følger med over 57
000.
Mange boliger kjøpes opp av ikke-fastboende
Rundt en tredjedel av boligene som selges på Kanariøyene kjøpes av personer som ikke er fastboende.
Dette plasserer Kanariøyene blant de tre autonome regionene i Spania med høyest andel boligsalg til utlendinger, sammen med Balearene og Valencia.
Mer enn 35,7 % av boligene som ble solgt i 2023 ble kjøpt av personer som ikke er fastboende.
Vurderer begrensninger
Som følge av dette vurderer regjeringen på Kanariøyene å innføre begrensninger i salget til ikke-fastboende.
Eiendomsbransjen er imidlertid negative til forslaget.
Flere foreninger for eiendomsmeglere mener at regjeringen bør fokusere på å bygge flere boliger, fremfor å begrense hvem som kan kjøpe dem.
De påpeker også at utenlandske investeringer genererer over 1,5 milliarder euro i året for Kanariøyene.
Debatten har rast
Debatten om utlendingers boligkjøp på Kanariøyene har rast i flere år.
Flere politikere fra blant andre partiet Nueva Canarias har tatt til orde for å begrense, eller til og med forby, salg av boliger til utlendinger.
Eksperter som Canariavisen har snakket med har vært klare på at dette vil være et brudd på EU-lover, som garanterer retten til å bosette seg, jobbe og leve hvor man vil innenfor unionens grenser.
Brussel med klar advarsel
Også ledelsen i Brussen har pekt på EU-lovverket og sagt at slike begrensninger vil stride mot EUs artikkel 63 i trakteten om EUs funksjon, som forbyr restriksjoner på kapitalbevegelser knyttet til nettopp kjøp av fast eiendom, av ikke-bosatte EU-bordere.
Dette kom fra EUs kommisær for finansielle tjenester, stabilitet og markedsunion, Mairead McGuinnes, og kan således sies å være en klar advarsel til øyregjeringen om lovligheten av et slikt tiltak.