Ekstrem solstråling: –⁠ Snakk om mindre enn et kvarter, advarer UV-ekspert

– Blir du skikkelig og hyppig solbrent, får du flere lodd i kreftlotteriet, advarer UV-ekspert og forsker fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.


Å bli skikkelig solbrent er ingen spøk. Det er ubehagelig – og kan være farlig.

I disse dager er UV-indeksen på Kanariøyene så høy at du risikerer å bli skikkelig solbrent på bare noen få minutter. Med en UV-indeks på over 11 i kombinasjon med sommerens første, skikkelige hetebølge, er det best å være forsiktig.

For nordmenn som er lyse i huden, kan det nemlig bety både heteslag og knallrød hud, spesielt hvis du er ute mye midt på dagen. I verste fall kan du få alvorlige hudskader.

Terje Christensen er seniorforsker ved Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet i Norge. UV-eksperten er ikke i tvil om hva du bør gjøre for å unngå å bli brent:

– I anbefalingene ligger det skygge og klær, før solkrem. Det er så lett å hoppe rett på solkremen og tenke at smører jeg på meg solkrem, så er jeg 100% beskytta for resten av dagen, uansett UV-indeks. Men det er man faktisk ikke, sier han til Canariavisen.

Han forklarer at folk ikke klarer å smøre seg godt og ofte nok:

– Jeg vet ikke om noen studier hvor de har funnet at folk kan smøre seg 100% godt med solkrem. Det er gjort en god del studier, som viser store glipper på steder hvor folk ikke kommer til.

Solkrem bør derfor komme i tillegg til det viktigste, som er å søke skygge og dekkende klær.

UVB-strålene tilsvarer et solarium

De neste dagene viser UV-kartet til Norsk institutt for luftforskning at UV-indeksen på Kanariøyene er på over 11. På søndag er den på 11,8.

– Det vil si at vi kommer inn i en sone som vi kaller for ekstrem når det gjelder UV-indeksen til Verdens Helseorganisasjon. Det er skikkelig høyt, og man må absolutt ta hensyn til det. Solbriller, skygge, siesta midt på dagen, tøy og solkrem hvis man må være ute, forklarer Christensen.

Faktisk tilsvarer en UV-indeks på mellom 11 – 12 et norsk solarium i UVB-stråling, mens UVA-strålingen i et solarium kan være opptil fem ganger så sterk som sydensola. Det er UVB-strålene som bidrar mest til solbrenthet, skriver Forskning.no

Les også: Fem kjerringråd mot solbrenthet – slik lindrer du smerten

uv-indeks solstråling kanariøyene solbrent
UVB-strålingen på Kanariøyene tilsvarer et norsk solarium, men UVA-strålingen er sterkere på solstudioet. Foto: TheDay366 / Twenty20

Brent på under 10 minutter

Med slike strålingsnivåer er det liten tvil om at den lyse, norske huden, fort kan bli rød som en hummer.

– Overraskende raskt, altså. Vi vil ikke gi noen sikker soltid, men det er snakk om mindre enn et kvarter. Antakelig mindre enn ti minutter også, hvis du er helt uforberedt. Det er å stå i en drosjekø, så er du brent i panna.

Blir brennhett i helgen

Denne helgen er det også spådd økende temperaturer på Kanariøyene. På søndag utelukker man ikke temperaturer på opp mot 37 grader, som kan fortsette frem mot tirsdag i neste uke. Kombinert med den stekende sola er faren for heteslag stor, dersom du ikke er forsiktig.

Les også: Farevarsel: ekstremvarme og stor skogbrannfare

air condition hetebølge uv-indeks solstråling kanariøyene solbrent
Det kan være lurt å trekke inn i kjøligere og skyggefulle omgivelser midt på dagen. Illustrasjon: Envato Elements

Det begynner gjerne med overoppheting. Under slike temperaturer kan kroppen miste evnen til å kvitte seg med varmen. Da kan kroppstemperaturen stige, og symptomene på overoppheting er derfor ikke ulikt feber: slapphet, svimmelhet, hodepine, kvalme og kramper.

Fortsetter dette over tid, eller hvis kroppstemperaturen blir alt for høy, risikerer man heteslag. Det kan være livstruende.  Du får økt puls, blir blek, urinerer og svetter lite, og huden kan bli rød og føles tørr. I verste fall fører heteslag til pustevansker, organsvikt og koma.

Les også: Slik takler du hetebølgen

I videoen under ser du hvordan du kan minimere risikoen for alvorlige helseproblemer når det er hetebølge, og når du bør ringe 112:

Ikke gå ut midt på dagen

For å unngå både heteslag og solbrenthet, er det lurt å ikke gå ut midt på dagen. Gjør gjerne som kanarierne ved å ta deg en siesta når det står på som verst.

– Bruk den variasjonen vi har i indeksen gjennom dagen, som middel for å begrense mengden sol. Du kan halvere UV-mengden på den måten, forklarer Christensen.

Sola er på sitt sterkeste mellom klokka 12 – 15.

hetebølge uv-indeks solstråling kanariøyene solbrent
En siesta innendørs midt på dagen er lurt, både for store og små – spesielt når gradestokken kryper over 30 grader. Illustrasjon: Envato Elements

– Det skulle ikke være vanskelig, og særlig når du opplever at det blir veldig hett også. Det kan være fint å komme inn i aircondition i den perioden. I sydlige strøk er jo folk vant med å passe seg midt på dagen. Det blir en del av livsstilen deres, men det er kanskje noe vi tilreisende ikke har med oss.

Sørg for skygge på stranda

Hvis du først skal på stranda når sola er så sterk, er det fortsatt ting du kan gjøre for å unngå å bli solbrent.

For eksempel kan parasoller og strandtelt være en god idé.

– Det tar jo 70% av sola, så det er veldig god hjelp, sier forskeren, og understreker at informasjon er viktig:

– Turistindustrien selger jo sol, men vi må passe på at folk vet hva de går til. Det å bli brun er jo noe mange turister er ute etter, men hvis du får en dose som gjør deg solbrent på noen få minutter, eller drister deg til å ligge ute i en halvtime eller time, så har du ikke glede av de nærmeste par dagene.

hetebølge uv-indeks solstråling kanariøyene solbrent
Foto: Stacey Haycraft / Twenty20

Hvor farlig er det å bli solbrent?

Men hvor farlig er det egentlig å bli solbrent? Vi har vel alle kommet inn etter en tur utendørs, bare for å kjenne at huden blir gradvis mer sår utover kvelden.

Rundt ni av ti hudkrefttilfeller i Norge er forårsaket av solarium og solforbrenning, ifølge Kreftforeningen.

–Jo høyere dose, jo større sannsynlighet er det for at du kan få kreft. Det er ikke sikkert at du får det. Du kan ha flaks, men ved enhver solbrenning øker du risikoen, forklarer stråleforskeren, og utdyper:

– Det er jo to sider med det. Akutt forbrenning med åpne blemmer og infeksjonsfare må det behandles, men sammenhengen mellom kreft og solbrenthet er ikke 1:1 – én solbrenning gir ikke én kreft – men jo oftere du opplever å bli solbrent, jo større sannsynlighet er det for at du kan få kreft senere. Det er jo mange andre ting som disponerer, som genetikk og hudfarge. Men blir du skikkelig og hyppig solbrent, får du flere lodd i kreftlotteriet.

hetebølge uv-indeks solstråling kanariøyene solbrent hudkreft
Føflekkreft er en av de farligste formene for kreft, og rammer også yngre mennesker. Overdreven soling er en viktig årsak til at mange får føflekkreft. Foto: Claudio Caridi / Twenty20 

Også yngre rammes

En av de farligste formene for hudkreft er føflekkreft. I motsetning til en del andre typer hudkreft, hvor risikoen øker basert på totaldosen du får i deg i løpet av livet, rammes også mange yngre av føflekkreft.

– Det er jo føflekkkreften som er lumsk. Folk kan få den i yngre alder, og det er jo mer tragisk om en som er ung og kanskje har barn får en alvorlig sykdom. Den kreften henger nøye sammen med gjentatt forbrenning. Solbrenthet disponerer for den verste kreftformen, så man skal ta det alvorlig.

Tidlig aldring av huden

En annen konsekvens av for mye sol og hudskader – spesielt fra UVA-stråler – er tidlig aldring av huden.

Disse strålene trenger dypt ned i lærhuden, der de påvirker kollagen og elastin. Over tid kan det gjøre huden slappere, og forårsaker derfor rynker.

hetebølge uv-indeks solstråling kanariøyene solbrent hudkreft solkrem
Solkrem er viktig, men skygge og klær bør komme i første rekke for å unngå å bli brent. Foto: jk3030 / Twenty20

Slik unngår du å bli solbrent

Kreftforeningen har på sine nettsider samlet en rekke nyttige tips for å unngå å bli solbrent.

De anbefaler at du holder seg unna sola midt på dagen, og solkrem så lenge indeksen er på over 3. Du bør ha noe på hodet og bruke solbriller for å beskytte øynene.

Når det kommer til den alltid så viktige solkremen, skal du være raus med denne. Bruk minimum faktor 30, og en hel håndfull for å smøre inn hele kroppen. Solkremen mister sin effekt over tid og hvis du bader eller svetter, så smør deg inn på nytt etter bading og når det har gått to timer. Solkrem vil aldri gi 100 prosent beskyttelse, så ikke opphold deg lenge i sterk sol selv om du har smurt deg.

Klær gir den beste beskyttelsen

  • Vær særlig forsiktig med vinterblek hud, da er det lurt å ikke kaste klærne for brått.
  • Med et sjal i vesken har du alltid med deg din egen «skygge».
  • Lyse farger slipper gjennom mer stråler enn mørke farger, så jo mer fargerike og tettvevd tøy, desto bedre beskyttelse.
  • Klærnes evne til å beskytte halveres når de er våte.
  • Klær med UV-beskyttelse kan være behagelig, for eksempel på stranda, i båt eller i land med ekstra intens sol.
  • Hatt med brem gir bedre skygge enn caps, som ikke beskytter nakken og ørene.

(Kilde: Kreftforeningen)

Bruk solkremen riktig

Dersom du først må ut i sola er det viktig å bruke riktig solkrem på all hud som eksponeres for sola. Den må også påføres riktig og rikelig. Bruker du bare halvparten av anbefalt mengde kan beskyttelsen reduseres med to tredjedeler. Faktor 15 kan derfor bli til faktor 5, hvis du ikke bruker nok.

  • Bruk solkremer som beskytter både mot UVA- og UVB-stråler
  • Velg faktor 30+ i solfylte land
  • Bruk rikelig med solkrem. En håndfull trengs til kroppen, og rundt en teskje til ansiktet. Smører du bare inn deler trenger du en teskje til ansikt, hode og nakke, en teskje til hver arm, forsiden og baksiden av overkroppen, og to teskjeer til hvert ben.
  • Du bør smøre deg inn minst annenhver time, men oftere hvis du bader, svetter mye, eller tørker av kremen med et håndkle.

(Kilde: FHI)