Mindre enn 0,5% av de som har fått tilbud om vaksinen har takket nei. Det er langt færre enn myndighetene fryktet, ettersom 16,7% av befolkningen som ble spurt sa de ville nekte å ta vaksinen ifølge en undersøkelse som ble publisert 4. desember av senteret for sosiologisk forskning, CIS.

Helsemyndighetene ser dermed på mottakelsen til vaksinen som en seier.

Kanariøyene er blant regionene med lavest andel vaksine-nektere i landet. Gjennomsnittet i Spania er på 2%, og i enkelte områder slik som Aragon har 5% av de eldre på pleiehjem nektet å ta vaksinen, mens hele 14% av ansatte på pleiehjem i regionen sa nei.

Ifølge en fersk undersøkelse fra Forsknings- og teknologistiftelsen i Spania, Fecyt, er andelen som vil si nei til vaksinen under 10% nå, sammenlignet med 32% i oktober.

Konspirasjonsteorier

Faktorer som påvirker hvor skeptiske folk er til vaksinen inkluderer mistillit til helsevesenet og tiltro til konspirasjonsteorier.

I januar var dette en økende faktor for hvorfor enkelte ikke vil ta vaksinen, sammenlignet med i juli 2020.

Milde bivirkninger

De generelt milde bivirkningene både hos helsepersonell og beboere på pleiehjem har bidratt til å øke tiltroen til vaksinene.

Ifølge vaksinekoordinator og sykepleier Begoña Reyero som er med på å lede vaksinasjonsprogrammet på Kanariøyene, forklarer at det har vært noen tilfeller av hodepine, lav feber og smerte ved stikkstedet, men at dette også er symptomer ved influensavaksinen.

Reyero har understreket at ingen har fått alvorlige bivirkninger av vaksinen på øygruppen til nå.

Ifølge tall fra den første rapporten om bivirkninger fra det spanske legemiddelverket ble det registrert 374 tilfeller av bivirkninger slik som feber, nedsatt almentilstand, hodepine, svimmelhet, kvalme og diaré frem til 12. januar.

Det innebærer at 0,07% av de vaksinerte har rapport inn slike bivirkninger i Spania.