EU advarer:

Kanariøyene står i fare for en enestående sosial krise

Over 300 000 arbeidstakere står i fare for å miste jobbene sine på Kanariøyene, ifølge en ny rapport fra EU.

NY RAPPORT: Det ser mørkt ut for Kanariøyene, som kan stå foran en historisk økonomisk og sosial krise. Illustrasjon: Envato Elements

Av Leo Lunde
Publisert 18. oktober 2020 kl. 18:22

Av Leo Lunde
Publisert 18. oktober 2020 kl. 18:22

Coronapandemien har påvirket alle land og regioner i Europa, men noen verre enn andre. For mens enkelte land kan komme seg på beina relativt raskt etter pandemien, er det andre land og regioner som kommer til å merke følgende av krisen i lang tid fremover. Kanariøyene er blant de sistnevnte. Det faktum erkjenner også de på innsiden av regjeringskorridorene og ikke minst toppene i EU. Deres hjelp vil bli avgjørende for Kanariøyene hvis man vil unngå dyp gjeld og en langvarig økonomisk katastrofe.

Fire av ti jobber kan forsvinne.

Den europeiske regionkomiteen er stemmen til regionene, provinsene og byene i EU. De har satt tall på elendigheten, og det ser ikke lyst ut for øygruppen. Ifølge regionkomiteen er det en stor risiko for at nettopp Kanariøyene vil rammes av en enestående økonomisk og sosial krise – en reell sosial konkurs – som kan koste 40 prosent av arbeidstakere jobben. Med andre ord kan fire av ti jobber forsvinne på grunn av pandemien. Ifølge avisen Canarias7 risikerer nå en av tre kanariere fattigdom.

Regionkomiteens regionale og lokale tall ligger til grunn for beregningen. De to viktigste faktorene som blir vurdert er unikheten i hver region og konsekvensen av tiltakene som blir brukt for å bekjempe coronaviruset. Kanariøyene balanserer nå på en knivsegg ettersom øygruppen er totalt avhengig av turisme for å holde hjulene i gang. Under finanskrisen i 2007 og 2008 var det turismen som holdt liv i økonomien, ettersom reiselivsbransjen er relativt motstandsdyktig mot økonomiske svingninger.

Denne faktoren ble – i motsetning til i 2008 – stoppet med alle midler av et strengt portforbud for å begrense den første bølgen i pandemien. Nå er det altså ingen turisme å snakke om, etter at reiselivsbransjen har blitt lammet av viruset, men også strenge tiltak som rammer lokal økonomi fører til nedgang og arbeidsløshet.

Kanariøyene blir altså dobbeltstraffet.

Analysen fra Den europeiske regionkomiteen bekrefter at de landene som innførte de strengeste tiltakene vil møte langt vanskeligere tider enn land der tiltakene var mindre inngripende. Kanariøyene blir altså dobbeltstraffet av situasjonen vi nå befinner oss i. 

Alle de spanske regionene er utsatt for det samme, i større eller mindre grad. Risikoen for at jobber forsvinner henger over Spania som en mørk sky. Selv om Kanariøyene må tåle den hardeste straffen går det ikke stort bedre i andre regioner som er avhengige av turisme. Balearene kan også rammes hardt, og er i en lignende – riktignok mindre alvorlig – krise. I Hellas er det Kreta som rammes.

Alle de tre øygruppene er spesielt utsatt for den kommende stormen. Både Kreta, Kanariøyene, Balearene og Algarve-regionen i Portugal står foran et mulig ras i arbeidsmarkedet, der 40 prosent av jobbene står i fare, ifølge rapporten fra regionkomiteen.

En situasjon med potensielt 328 880 arbeidsløse mennesker.

Hvis vi ser på hvordan dette konkret kan påvirke Kanariøyene ser man raskt hvor alvorlig situasjonen kan bli.  Ifølge det statlige statistiske instituttet INE er det 822 200 arbeidstakere på Kanariøyene. Om 40 prosent av disse mister jobben står øygruppen foran en situasjon med potensielt 328 880 arbeidsløse mennesker.

Faktisk kan tallene være enda mørkere, ettersom regionkomiteen baserer sine tall på informasjon fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD. Der snakkes det nå om «mer enn 40 prosent av jobbene», som altså står i fare på Kanariøyene og Balearene i Spania, Kreta i Hellas og Algarve i Portugal, ifølge La Provincia.

Alle har én ting til felles: de er i varierende grad avhengige av turisme for å holde hjulene i gang. 

De fleste av jobbene som nå henger i luften gjør det fordi man ikke vet når turistene returnerer til øygruppen. Kommer ikke turistene tilbake snart vil dette bli en varslet katastrofe. Turistminister Yaiza Castilla på Kanariøyene jobber hardt for å etablere såkalte trygge korridorer til viktige land som Tyskland og Storbritannia, men til tross for en rekke lovnader og positive overskrifter er ikke målet nådd.

Dermed er sosiale tiltak som permitteringspenger og støtteordninger for lokale selskaper avgjørende. Fagforeningene legger derfor stadig press på myndighetene om å opprettholde ERTE-ordningen (permitteringspenger) frem til turistene nok en gang lander på kanariske flyplasser. Heldigvis har både regionale og sentrale myndigheter vist seg villige til å gjøre dette, og foreløpig gjelder ordningen frem til 31. januar.

Europa må hjelpe.

Presidenten i regionkomiteen, Apostolos Tzitzikostas, understreket også at Europa må hjelpe spanske regioner ut av denne situasjonen da han la frem rapporten forrige mandag i Brussel. Han snakket varmt om fond for gjenoppbygging og en forenkling av reglene for å hindre byråkratiet fra å ødelegge de viktige hjelpetiltakene.

På en øygruppe som er så avhengig av turismen vil det dessuten bli tilnærmet umulig å skape nye arbeidsplasser dersom sektoren ikke kommer seg på bena igjen raskt nok. De som mister jobbene har ingen nye jobber å gå til, rett og slett fordi jobbene ikke finnes.

Ikke sikkert at det er penger igjen.

Det er heller ikke den eneste bekymringen kanariske myndigheter nå har hengende over seg. Også de som beholder jobbene står nemlig i fare for økt fattigdom. Stillinger som reduseres, heltid som blir til deltid og langvarige permitteringer fører til at stadig flere kanariere lever på grensa til fattigdom.

Når fattigdommen øker må også staten legge flere tiltak på bordet for å holde liv i befolkningen, men skulle så mye som 40 prosent av arbeidsmarkedet forsvinne setter det inntektene til det offentlige i stor fare. Da er det ikke sikkert at det er penger igjen til slike tiltak. Nettopp derfor trenger Kanariøyene hjelpepakker fra EU, og håpet er at 3,6 milliarder euro skal kunne bidra til å begrense omfanget av denne krisen.

Setter du pris på Canariavisen? Følg oss gjerne på Facebook!