Helena Maleno fra flyktningorganisasjonen Caminando Fronteras hadde flyktningene på telefonen da de sank nord for Tarfaya. Hun måtte høre på desperate skrik fra en mor som gråt for babyen sin.

44 flyktninger døde i forrige uke på veien til Kanariøyene. 17 druknet, 27 måtte gi tapt for sult, tørste og den sterke afrikanske solen, og 63 har forsvunnet på havet.

Antallet båter som legger ut på den livsfarlige ferden i et håp om å nå Kanariøyene har skutt å været det siste året. Tre ganger så mange har forlatt Afrikas vestkyst med retning øygruppen sammenlignet med samme periode i fjor, ifølge nyhetsbyrået Efe og FN.

– Vi er sikre på at disse tallene er langt lavere enn de virkelige tallene på dødsfall og forsvinninger. Det er veldig vanskelig å dokumentere dødsfall og forsvinninger som skjer under overfarten. Alle eksisterende tall, inkludert de offisielle, er usikre, sier Marta Sánches Dionis fra FNs immigrantprogram.

Dramatiske øyeblikk

Overfarten til Kanariøyene har ført til mange dramatiske øyeblikk for aktivist Helena Maleno fra Caminando Fronteras. 3. august snakket hun på telefon med personer ombord på en oppblåsbar båt som sank nord for Tarfaya. Hun måtte høre på skrikene til en kvinne i bakgrunn, som var desperat for å redde babyen sin da båten sank.

I februar hadde 27 personer drevet ute på havet i to uker etter å ha forlatt Dakhla. Fire personer døde av sult og tørste, fem hoppet ut i havet i fortvilelse, og de overlevende ble reddet av et handelsskip og to helikopter fra luftforsvaret, 500 kilometer sør for El Hierro.

Kriminelle nettverk

– Det vil bli flere og flere dødsfall. På de farligste rutene mister gruppene all kraft, familier og mennesker mister styrken til å forsvare seg selv, og blir avhengige av mektige kriminelle nettverk. Hver gang drar de ut i dårligere båter, med dårlige værforhold. Det fokuseres ikke på å redde livene deres, men på å kontrollere avgangene, sier Helena Maleno.
Organisasjonen hennes har flere vitnesbyrd fra flyktninger som ønsket å snu når de så hvor dårlig båten som skulle frakte de til Kanariøyene er.

– Men når man først er på stranda kan ingen snu. De kriminelle som tjener på dette tillater det ikke, forklarer Maleno.

Høyere tall

Flyktningorganisasjonen Caminando Fronteras opererer med sine egne tall, og disse er som regel høyere enn de fra FN.

De har ikke ferdigstilt sine tall for første halvdel av 2020 enda, men kun i januar - mars ble det registrert 245 dødsfall fordelt på 12 båter som la ut mot Kanariøyene. Til nå har 357 personer mistet livet i år, ifølge organisasjonen.

1 av 16 dør

5. desember omkom mer enn 60 immigranter utenfor Nouadhibou i Mauritania. Båten hadde forlatt Gambia bare dager før, og veltet på veien mot Kanariøyene.

Både hjelpeorganisasjoner og myndigheter frykter denne ruten, som under flyktningkrisen i 2006 tok livet av hundrevis – om ikke tusenvis – av unge Afrikanere. Ruten er lang og på åpent hav, båtene er ikke sjødyktige, og forholdene for røffe for mange å takle.

De siste 12 månedene har 5800 flyktninger kommet i 204 båter. Hvis man sammenligner det med antallet døde i samme periode, dør 1 av 16 flyktninger som begir seg ut på reisen mot Kanariøyene.

1600 kilometer i oppblåsbar båt

I Tarfaya i Marokko setter også mange ut i oppblåsbare småbåter, slik som den med 63 flyktninger som forsvant 19. juli. Det er bare 100 kilometer fra det nærmeste punktet på Kanariøyene, mens det fra El Aaiún er 150 kilometer. Mange flyktninger begir seg også ut på reisen fra Dakhla i Sahara, og må seile 450 kilometer for å komme seg til Kanariøyene. Den lengste ruten er fra Gambia, hvor flyktningene begir seg ut på en 1600 kilometer lang reise.

Blant alle disse avreisepunktene har det kommet flyktninger til Kanariøyene. 3531 personer har kommet frem så langt i år, som er mer enn fem ganger så mange som samme periode i fjor. Dette er likevel langt færre enn da flyktningkrisen pågikk som verst i 2006. Det året ankom 31 678 flyktninger til øygruppen.

Mange små barn

Caminando Fronteras sier likevel de begynner å se en parallel til den situasjonen i stadig flere dramatiske situasjoner. Mange av de involverer barn. I perioden 2005-2008 ankom mange mindreårige, men de fleste var tenåringer. Nå ser man derimot at det kommer stadig flere mødre med spedbarn, som enten tar med seg sine babyer på den farlige overfarten, eller til og med føder ombord.

– I 2006 så vi ikke like barn og nyfødte som nå, forklarer leder for immigrasjon i Røde Kors, José Antonio Rodríguez Verona, til Canarias Ahora.

– I år har vi allerede tatt hånd om tre kvinner som har født ombord i småbåter.

Fødte ombord

Slike tilfeller så man på Lanzarote i Januar, Gran Canaria i februar og på Fuerteventura i April. Barnet som ble født på vei til Lanzarote mistet livet.

Røde Kors tror antallet båter vil øke i siste halvdel av 2020, når været og navigasjonsforholdene er bedre for å nå øygruppen. Regjeringsdelegasjonen som ledes av Anselmo Pestana tror også dette, og har advart mot dette på pressekonferanser.