Fra Alta til Gran Canaria for å steke vafler
– Det er lett å starte en samtale over en vaffel, sier diakonal medarbeider Cecilie Småvik-Jensen.
Ekteparet Ken Roger og Cecilie Småvik-Jensen fra Alta, har solgt alt de eier i Norge, for å startet i sine respektive stillinger som henholdsvis vertskap og diakonal medarbeider i sjømannskirka på Gran Canaria, og vaffelsteking er faktisk en svært viktig del av arbeidet.
Lever drømmen
Cecilie Småvik Jensen (42), er utdannet sosionom og har jobbet med mennesker i ulike kommunale og statlige foretak i mange år. Det var likevel jobben som turistguide for Star Tour som plantet drømmen om fast jobb i utlandet.
Cecilie fikk mannen sin, Ken- Roger (44), med på tanken, og etter en forholdsvis lang og målrettet prosess, er de endelig her på Gran Canaria, klare for å skape hygge, trivsel og møte ulike behov som dukker opp i livet til folk som av ulike grunner befinner seg her i korte og lange perioder.
Målgruppen er Gud og hvermann
At sjømannskirken er en kirke, det ligger i navnet. Men like viktig som Gudstjenestene er det sosiale og diakonale arbeidet.
Terskelen for å stikke innom skal være så lav at alle som vil skal føle seg velkommen og føle tilhørighet – og det er her vaflene kommer inn i bildet.
Cecilie beskriver vaflene som et trekkplaster.
– Det er lett å starte en samtale over en vaffel, vafler er noe alle nordmenn har kjennskap til og i utlandet kan noe så enkelt bidra til å knytte oss sammen.
Som diakonal medarbeider i sjømannskirken, har Cecilie reflektert mer over det behovet mennesker som befinner seg i et annet land har for å samles.
Her på Gran Canaria er sjømannskirken hjertet i det norske miljøet, og det er en av de tingene Cecilie synes er fint med jobben.
Både Cecilie og Ken Roger gleder seg over muligheten til å få være del av et miljø der omsorg og fellesskapsbyggende tiltak står i fokus.
Familiemiddag for 140 personer
Ken Roger er utdannet kokk. Allerede da han var 7 år visste han at det var kokk han ville bli. At han ville havne her på Gran Canaria, det er en drøm som har utviklet seg de senere årene.
Sammen med kona og de to døtrene på 11 og 13, er Ken Roger tilfreds med tilværelsen som vertskap på Sjømannskirken.
– Utsikten er noe jeg er takknemlig for hver eneste dag, sier han.
– Også gleder jeg meg over arbeidsoppgavene. Det gode arbeidet som er lagt ned her i alle år, det skal jeg prøve så godt jeg kan å videreføre. I september starter vi igjen med familiemiddag hver onsdag. Det er et populært tilbud, med plass til 140 mennesker, sier han og fortsetter:
– For å planlegge måltidet best mulig, er det en fordel med forhåndspåmelding, men man må selvfølgelig ikke være familie for å komme. Vi er alle en familie her, humrer han.
Cecilie legger til at familiemiddagen kun er en av mange faste poster på programmet i løpet av uka.
– Det lønner seg å følge med på sjømannskirken på Facebook eller Instagram for å få med seg hva som skjer. Vi har et variert tilbud for alle aldere og nesten for enhver smak.
Mye å leve opp til
Sjømannskirken på Gran Canaria er den mest besøkte i verden av de norske sjømannskirkene. I tillegg er vaflene kåret til verdens beste.
– Det er mye å henge fingrene i og mye å leve opp til, smiler det trivelige paret.
Stort behov
– At sjømannskirken her på Gran Canaria er så godt besøkt, forteller mye om behovet og hvordan folk som oppsøker kirken med ulike behov blir møtt sier Cecile.
Det er mange som bor her og mange turister. Det å være åpen og inkluderende er hoved-misjonen, slik hun ser det. Ken Roger benytter anledningen til å skryte av måten de som nyinnflyttede selv har blitt mottatt.
– I et nytt land er det mye nytt man skal forstå seg på. Selv om Google er godt å ha, vil jeg fremheve det fantastiske teamet av frivillige som jobber her. De kan alt, og det er mye takket være dem at oppstarten med ny jobb i nytt land har gått på skinner.
Etter en bitte liten interndiskusjon om hvor lenge paret ser for seg å bli værende, blir de enige om at de ser for seg å bo på Gran Canaria i 3 til 5 år. De første fjorten dagene har gitt mersmak, med andre ord. Ken Roger og Cecile har masse å gi. Fortsettelsen kan bare komme.