Gran Canaria-slummen de ikke vil at du skal se

Slummen mellom El Pajar og Arguineguín består av falleferdige hus som er bygd av paller, stoff og avfall. Bare et steinkast unna ligger ferieboliger i millionklassen, i rike nabolag som Loma Dos i Arguineguín.

Før pandemien hadde slummen vokst, og myndighetene slo til for å fjerne store deler av den ulovlige bosettingen.

Men under og etter pandemien har den vokst frem igjen. I dag bor det rundt 300 mennesker der, men mange av dem kommer bare i helgene og bruker det som feriehus.

Andre ble tvunget til å selge sine hus for å overleve. Alle har de til felles at husene deres er ulovlige, og befinner seg på en tomt de ikke har lov til å være på.

En brannfelle

Bosettingen har også blitt kritisert for sin manglende sikkerhet, og både Mogán og San Bartolomé de Tirajana frykter at hyttene kan bli en dødelig brannfelle.

Slummen mangler også helt grunnleggende tjenester, som strøm, vann og kloakk.

– Ikke noe valg

To av de som bor der fast er et par i 20-årene, som Canariavisen møter utenfor området. De vil ikke at noen andre skal se at de snakker med pressen. Vi kaller de «Marco» og «Maria». De to vil ikke stå frem med sitt ekte navn. Vi starter med det åpenbare spørsmålet:

– Vi har ikke noe valg. Vi kommer fra Mogán og vokste begge opp i Arguineguín. Boligprisene har gått over styr og er ute av kontroll. Kommunen bryr seg bare om turismen og etterlater oss med ingenting. Utlendinger kommer med store penger og kjøper opp alt, så ingen av oss har råd til å bo her mer. Øya vår blir solgt stykke for stykke til fremmede, som bare er her noen uker i året, sier Marco.

– Vi bor her fordi vi må. Hvis regjeringen ikke kan sørge for boliger til oss, må vi lage dem selv, skyter Maria inn.

– Loven beskytter bare de rike, de som har råd til å kjøpe seg rettferdighet. Her plager vi ingen og vi okkuperer ikke husene til turister, sier Marco.

Maria mener regjeringen må gripe inn for å ta kontroll over boligsituasjonen i de to feriekommunene.

– De må stoppe salget av boliger til utlendinger som bare bruker dem som ferieboliger og investeringer, mener Maria.

– Vi trenger også bedre arbeidsmuligheter og tilgang til rimelige boliger, sier Marco, som mistet jobben under pandemien.

Selv med 12 timers arbeidsdag ville han ikke ha tjent nok til å betale leie i hjemkommunen nå, forklarer han, og fortsetter:

– Vi har ikke flere alternativer. Vi har ikke penger til å betale de latterlige prisene som blir krevd for leie, og det er ingen tilgjengelige boliger i vår prisklasse, takket være utlendinger som kjøper opp alt.

– Vi nekter å bli oversett og ignorert lenger. Vi nekter å bli presset ut av våre egne hjemsteder for å gjøre plass til de som allerede har mer enn nok, sier Maria, og peker på et relativt nytt bygg med luksusleiligheter.

– Bygd av nordmenn, for nordmenn, kommenterer Marco, og påpeker at han ikke har noe i mot at nordmenn besøker kommunen. Det er kommunen han er sint på.

– Jeg har jobbet med nordmenn siden jeg var 16 og begynte som ryddegutt på restaurant. Vi har alltid hatt et godt forhold til våre norske naboer. Problemet er at kommunen har glemt oss, i sin iver for å modernisere. Myndighetene må lage ekte løsninger så vi får en sjanse til å skaffe oss et ordentlig hjem. Da kan man ikke bare bygge luksusleiligheter og store eneboliger, avslutter Marco.

Også feriehus

Området har også blitt et fristed for folk som ønsker seg gratis feriebolig nært stranda, ifølge ordfører Marco Aurelio Pérez i San Bartolomé de Tirajana.

– Når vi forlot kommunestyret forrige gang var det bare tre skur igjen og de skulle fjerne dem. Så kom pandemien og mange familier uten ressurser, som gjerne bor i overfylte boligblokker i hovedstaden, ønsket seg et sted nær havet. Og slik dukket denne landsbyen opp, sier Pérez til Canarias 7.

To kommuner på ballen

Bosettingen ligger på grensa mellom San Bartolomé de Tirajana og Mogán kommune. Dermed er begge kommuner på ballen for å finne en løsning.

San Bartolomé de Tirajana kommune ser for tiden på muligheten for å bruke kommunens reguleringsplan for å fjerne bosettingen. Området er regulert som et naturområde, ikke et nabolag, ifølge Canarias 7.

Kommunene har holdt møter seg i mellom, og skaffet dronebiler av området for å kartlegge omfanget av problemet.

Eierne er lei

Eierne av tomta har lenge forsøkt å bli kvitt okkupantene. De søker nå juridisk bistand for å få en oversikt over dem som bor der, og for å bringe saken til retten. Utkastelsen av El Pajar-slummen kan bli den største masseutkastelsen i øyas historie.

At mange kan ende opp som hjemløse er et problem som de to feriekommunene må finne løsninger på. Mange som bor i området er nemlig ikke teknisk sett hjemløse, men har registrert seg som bosatt i området.

Pedro del Castillo fra en av de to familiene som eier tomtene her, mener de fleste som har slått seg ned i området bruker det som feriebolig i helgene.

Han har gjentatte ganger forsøkt å få San Bartolomé de Tirajana kommune til å ta grep, men sier til Canarias 7 at han ikke har blitt hørt.

Familiene har også forsøkt å gå rettens vei tidligere, først ved å anmelde saken til politiet. Okkupasjonssaken ble henlagt av to ulike rettsinstanser.

Advokat Antonio Marrero, som representerer en av familiene, sier de nå vil koordinere med de andre advokatene for å ta saken for sivile domstoler. Et slikt søksmål krever imidlertid at alle okkupantene på tomta identifiseres.

Marrero håper kommunen og politiet vil bistå i arbeidet med å gjennomføre en folketelling i bosettingen.

Den største utkastelsen i historien

Å kvitte seg med den uønskede slummen har med andre ord vært prøvd før. Om alt rives på nytt før gode og varige løsninger kommer fra de to kommunene, vil den dukke opp igjen.

Utkastelsen av El Pajar vil sannsynligvis bli en kompleks og kontroversiell prosess hvis og når den først setter i gang. Da vil det i så fall bli den største utkastelsen i øyas historie.

Slummen har, på godt og vondt, blitt et hjem for mange mennesker som ikke har råd til å bo andre steder, i en tid hvor boligprisene i begge turistkommuner er skyhøye.