–⁠ Klubben betyr mye

Da pandemien var et faktum og verden stengte ned, ble det også brått stille for Den norske klubben i Arguineguín, sør på Gran Canaria.

Vi møter klubbpresident Bjørn Isaksen på kontoret hans, ned en bratt vindeltrapp i kjelleren på Den norske klubben. Han viser oss gjennom biblioteket på vei inn, før han setter seg i den dype kontorstolen og folder hendene.

Har gått gjennom en modernisering

Selv om klubben ble en viktig informasjonskilde for nordmenn i alt kaoset som oppstod, legger ikke klubbpresidenten skjul på at klubben trengte en oppdatering og modernisering.

– Vi har jo hatt både gullalder og litt magrere tider. Pandemien gjorde jo et kraftig innhugg i medlemsmassen vår, som stort sett er her nede på vinteren. Tradisjonen har vært at man har betalt når man kom ned. Det er sånn det har blitt. Da stikker man innom kontoret og betaler, forteller han alvorlig.

– I dag er det nyere tider og vi legger opp et system så man kan betale på nett. Vi har jo også begynt å jobbe med Vipps og den typen ting, og vi er i ferd med å få inn et nytt medlemsregister, så da skal vi bli oppdaterte og moderne, fortsetter han, med et blikk bort på PCen på skrivebordet.

Klubben fikk seg også en moderne nettside under pandemien, med et velde av informasjon for de som er interessert i utflukter, turer og informasjon om hva som rører seg i klubben.

Stor klubb

Den norske klubben har i dag rundt 600 medlemmer, og ting er heldigvis på vei oppover igjen. Verden er åpen igjen og solhungrige trekkfugler fra Norge har satt kurs mot Gran Canaria. Selv om det vises på medlemstallene og klubbkassa, kan det ta tid før alt er på stell igjen.

– Det var jo også litt problematisk med husleie under pandemien. Vi har greid å få til avtaler med huseier, som har vært veldig positiv. Så nå ser vi lys i tunnelen. Vi sitter ikke på den grønne gren enda. Det kommer til å ta et år eller to, sier Bjørn Isaksen.

Fra spanskkurs til boccia

Og det er ikke lite som skal finansieres i en stor klubb, full av aktive nordmenn.

– Vi har håndarbeid, boccia, og kjeglespill. Jeg pleier å si at hvis du melder deg inn med en idé om å starte en gruppe, så skal vi se om vi får det til. Det er medlemmene som driver klubben, sier han.

– Så har vi også spanskkurs her, og der kan hvem som helst være med. Jeg har oppdaget at hvis du snakker spansk til kanariere, så skal det lite til og de er veldig fornøyd hvis vi prøver, forteller Isaksen, før han penser samtalen inn på sitt favorittema: turer.

Populære fjellturer

Før Isaksen ble president var han aktiv på turfronten i klubben. Og som nordmenn flest, er han veldig glad i fjellturer og vandring. Det har også bidratt til å trekke en del yngre medlemmer, som gjerne er med på de litt tøffere turene som går over en dag eller mer.

– Det er veldig populært. Jeg må si jeg er imponert, for folk på 80 år og mer går tur i fjellet her. Jevnaldrende i Norge ville ikke vært i nærheten av så aktive. Når du blir med oss på tur lærer du også litt om terrenget, før du går ut på egenhånd. Det er ikke bra å gå alene oppi her. Det ser kanskje greit ut, og du ser Arguineguín der nede, men det går ikke å bare gå rett ned, sier han.

Isaksen har gått mye i fjellet på Gran Canaria, men selv en mann av hans kaliber er ikke noe unntak.

– Jeg var ute å gikk en tur i går. Jeg havnet litt bak resten av gjengen, så jeg tenkte at jeg skulle ta de igjen, men når du blir så gammel som meg burde jeg ha lært at man ikke skynder seg i fjellet. Så da fikk jeg den her, ler han, og peker på plasteret i panna.

Han forteller at det er viktig å bestemme tempoet selv når man går på tur, også i de store gruppene som Den norske klubben arrangerer, slik som Miljømarsen.

– Turen og hastigheten bestemmer de som går. Det er bare lov å klage på hastigheten hvis du går for fort, smiler han.

Kom til Gran Canaria i 2008

For Isaksen har det blitt mange år på Gran Canaria, siden han begynte å reise hit i 2008.

– Det begynte med at vi kjørte bobil i Spania og Portugal, men kona sa det ble for kaldt, så da reiste vi til Gran Canaria. Her ble jeg tidlig engasjert i klubben, forteller Isaksen, som tror den betyr mye for mange nordmenn.

– Klubben betyr mye for medlemmene. Det kan man tydelig se. Under pandemien snakket vi om å kvitte oss med kaféen. Men når du ser på de som kommer hit, så er den utrolig viktig for samholdet.

– Der treffer man kjente og kan utveksle meninger, erfaringer og informasjon. Jeg tror klubben har mye å si for folk, spesielt de langtidsferierende, men vi har også mange som er her i fem-seks uker, sier Isaksen.

Feil inntrykk

Etter mange år mener han bestemt at folk har fått et litt skjevt inntrykk av nordmenn som reiser til Gran Canaria.

– Det fine med å bo i Arguineguín, er at det er en rolig by med mye voksne folk. Du ser sjelden fulle folk. Folk koser seg, prater og tar en vin eller øl. Det er mange som prøver å få det til at de som reiser til Gran Canaria er fyllefanter. Sånn er det ikke, konstaterer han.

Selv er han glad for å ha noe henge fingrene i mens han tilbringer vinteren på Gran Canaria. I tillegg til lange turer og aktiviteter, er det nok å ta tak i som klubbpresident.

– Vi har en ansatt organisasjonssekretær, og resten er frivillige. Regnskapsmedarbeideren får litt påskjønnelse også, men i utgangspunktet er alt frivillig, forteller Isaksen, som påpeker at det også gjelder klubbpresidenten.

–Det er veldig bra å ha noe å henge fingrene i, men det kan bli litt mye noen ganger, smiler han.

Mye hjelp i klubben

For mange har organisasjonssekretæren også blitt en viktig kilde til hjelp, råd og informasjon i klubben.

– Hun snakker flytende spansk og kan ordne med myndigheter og slikt. Det er veldig nyttig, særlig for de som er litt oppi årene, sier Isaksen.

Før vi takker for oss og skal ta fatt på den bratte vindeltrappa igjen, får vi utdelt høstens program i Den norske klubben. Og det er ingen tvil om at presidenten har nok å ta seg av, med både buss- og fjellturer, bokprat, kortspill, håndarbeid og boccia. Programmet finner du på klubbens nettside – som også ble til som en moderne informasjonskanal for medlemmene under pandemien.

Og som seg hør og bør, utfordres undertegnede med på Miljømarsen som klubben arrangerer hvert år.

– Du må komme søndag 1. mars for å gå. Vi har to ruter, en langs sjøen og en over fjellet for de som er litt sprekere, sier han, og ler da undertegnede påpeker at medlemmene trolig er sprekere enn oss.