Konsertanmeldelse: Inderlig ekte og helt unikt

En bris av fortiden virvler opp fra trappene til Marian og Zelimirs intime musikkhule i hjertet av Arguineguín. Sammen med konsertfølget, Lillebror Bjørn Sande Larsen, blir vi møtt med åpne armer og hjertevarme smil bak den tunge velourgardinen. Dette føles som å komme på besøk til sine beste venner, og de to skal holde ukentlige konserter gjennom sesongen i det unike studioet.

Stjerneparet består av Marian Aas Hansen og Zelimir. Marian har gitt ut flere plater, gjort suksess med «Showgirls» og samarbeid med anerkjente norske artister som Anita Skorgan og Rune Larsen. Kjæresten Zelimir er ikke mindre kjent og ble en posterboy og superstjerne i Serbia. Han har arbeidet med musikere som Chan Romero, Albert Lee og Weather Girls, og sammen har de to turtelduene også flørtet med norske TV-skjermer i Beat for Beat på NRK.

Tydelig gjennomført

Når de nå har åpnet i Arguineguín på Gran Canaria, er det ikke bare en konsert de byr oss inn til, men en to timer lang reise inn i deres personlige og musikalske verden, pakket inn i en atmosfære som føles mer som et vennlig hjemmebesøk enn en vanlig konsert. Vegger pyntet med glamsko, plakater, og suvenirer fra et liv på veien, er tydelig gjennomført.

Enkel bevertning

På menyen står det rom, cava, øl og snacks. Det trer frem et anstrøk av uutnyttet mulighet i denne ellers så elskverdige servicen. Selv om menyens begrensede utvalg og uformelle stil harmonerer med kveldens intime atmosfære, kan vi ikke unngå å tenke at en ordentlig bar hadde hevet opplevelsen et hakk.

50-tallet var ikke bare et tiår for musikk – og man kunne godt hentet inspirasjon fra Hollywood-stjerner som Humphrey Bogart sin forkjærlighet for glamourdrinker som Martini, eller etterkrigstidens fascinasjon for Hawaii med en god Mai Tai.

Samtidig kunne dette ha undergravd den personlige og nesten hjemlige atmosfæren. Vi er på

, ikke på bar. Det er en delikat balansegang mellom det personlige og det kommersielle, som Marian og Zelimir så grasiøst danser langs.

Uanstrengt og vakkert

Fra første musikalske stund med Elvis' «Don’t Be Cruel», er det klart at dette er to artister som både ærer fortiden og omfavner nåtiden. De har respekt for musikken, men eksperimenterer gjerne underveis.

Det var et åpenbart kjærlighetsspråk i rommet, ikke bare mellom Marian og Zelimir men også i deres kontakt med publikum. De to forteller om da de spilte intimkonsert på et eldrehjem i Norge. Marian peker og ser bort på kjæresten Zelimir med glimt i øyet, og forteller at de eldre damene blir litt fortjust når han henter frem Elvis. Da har det hendt at rullestolene har kommet kjørende for å komme nærmere han. Publikum ler.

Rock’n Roll

Det er en delikat, men bestemt, økning i tempo som først sniker seg innpå oss. Det er teknisk sett upåklagelig, men samtidig fullt av sjel, når de fremfører sin versjon av «Route 66» fra The Magic Strangers.

Deres utvilsomme ferdighet viser seg i hvordan de balanserer det nostalgiske med det som fremstår som nøye planlagt improvisasjon. Det føles hverken gammeldags eller druknende i forsøket på å skape noe nytt. Balansen sitter, og er åpenbart gjennomtenkt, uten at det føles mindre spontant av den grunn.

Teknisk krøll gjør ingenting

Et par tekniske småproblemer løses med humor og moro. Det er jo også første dag i sesongen, og det føles helt naturlig. Det er bare nok en unnskyldning for paret til å le og tulle litt med oss – og hverandre.

Vi føler på mange måter at vi blir kjent med paret gjennom konserten. Ikke bare gjennom deres låtvalg og fremføring, men også gjennom deres delte opplevelser.

Gåsehud

“When the Saints Come Marching In” i helt egen vri etterfølges av en ellers så rolig låt som “Just Pretend” av Elvis. Den gjør paret om til en av kveldens sterkeste låter, etterfulgt av “Blue Suede Shoes”. Makan til energi. De to stråler og tar i så gåsehuden melder seg. Begge er vokalmessig sterke og harmonerer på hver eneste låt.

Reisen til Gran Canaria

Når vi alle får en liten pustepause, spør noen i publikum om hvordan de fikk alt utstyret ned til Gran Canaria.

Det er ikke snakk om lite, for lokalet er fyllt til randen av spennende saker og ting de har samlet opp gjennom sine to lange karrierer, inkludert et gigantisk miksebord av typen man finner i profesjonelle studioer. Ja, for dette

et profesjonelt studio, og paret spiller også inn musikk her.

Alt ble kjørt ned fra Norge i to omganger gjennom en intens hetebølge, forteller de.

– Vi lurte på hvem som skulle dø først, bilen, eller oss, spøker Marian.

Planlegger julekonserter

Vi glemmer raskt at det er oktober når stjerneparet gjør litt egenreklame for kommende julekonsert med en musikalsk forrett à la “Blue Christmas”.

Vi bestemmer oss allerede her for at vi selvsagt skal på julekonserten også. Det er ikke mange årtier som slår 40- og 50-tallets juleklassikere, og «It’s Beginning to Look a Lot Like Christmas”, «White Christmas» og «Santa Baby» bør være selvskrevne innslag.

Loddtrekning

Mot slutten har paret loddtrekning. De spøker om at noen kommer til å vinne ullundertøy og gratis busstur til Puerto Rico, mens Zelimir hevder premien er et kyss fra konsertfølget vårt, Lillebror Sande Larsen. Alle ler godt.

Vi skal ikke ødelegge spenninga, så du må nesten besøke byens nye stjernepar selv, om du vil finne ut av hva premien egentlig er.

En minnerik aften

Paret avsluttet kvelden med en hyllest til Everly Brothers, men selv etter «Bye Bye Love», var publikum sultne på mer. Og mer fikk de, når Zelimir tok på seg rollen som selveste fløtepusen, Julio Iglesias. En nydelig avrunding på en minnerik aften.

Inderlig ekte

En tur til M&Z Studio i Arguineguín er mer enn bare en konsert. Musikalsk står duoen sterkt – dette er profesjonelle artister, tross alt – men det er totalopplevelsen som gjør dette til en av øyas desidert beste musikkarrangementer. Her flettes historiefortelling, upåklagelig fremføring av låter og parets elektriske personligheter uanstrengt sammen, servert i et format som er inderlig ekte og helt unikt.