Norske «Christoffer» (23) ble kastet i fengsel på Gran Canaria
Norske «Christoffer» var 23 år da han ble utsatt for falsk anmeldelse for voldtekt og vold i nære relasjoner. Det var eks-kjæresten i Norge som var fornærmet i saken. 2,5 år etter saken ble anmeldt, ble «Christoffer» arrestert og kastet i fengsel på Gran Canaria, uten å vite hvor lenge han måtte bli der.
Annonse
Denne saken ble opprinnelig publisert 25.03.2023, og er hentet frem igjen for nye lesere.
Den 13. januar 2021 hadde «Christoffer», som den gang drev eget firma fra Gran Canaria, undertegnet en samarbeidskontrakt som tilsa at han kunne utvide virksomheten og ansette6 - 10 nye medarbeidere. Gleden var stor.
Samfunnet begynte så smått å lempe på de strengeste corona- restriksjonene. Som mange andre, så «Christoffer» frem til å begynne å leve som normalt igjen. Livet smilte.
Den falske anmeldelsen som ble rettet mot han sommeren 2018, og som han hadde vært inne til avhør for noen måneder senere, hadde han ikke tenkt på på lenge. «Christoffer» hadde lagt det vonde bak seg og gått videre. Så skjer det. På et øyeblikk ble livet vendt fra himmel til helvete.
Annonse
Arrestert av spansk politi
I det «Christoffer» parkerer bilen utenfor huset sitt i Arguniguin, kommer to sivilkledde spanske politimenn opp på siden av han. «Christoffer» blir bedt om å legitimere seg. På stotrende spansk spør han hva som har skjedd, uten å få noen skikkelig forklaring på det.
– Du skal bli med oss, sier den eldste av de to politimennene og tar 23 åringen hardt i armen og fører han bort til en ventende bil.
Det blir starten på flere ukers mareritt i spansk fengsel, og en årelang intens kamp for å bevise sin uskyld.
Annonse
«Christoffer» velger i denne sammenheng å være anonym for å ikke identifisere eller henge ut eks-kjæresten. Hevn er ikke motivet her.
«Christoffer» er i dag 27 år. Han jobber med å bearbeide det han har opplevd og gå videre, men ønsker å fortelle sin historie for å gi et innblikk i hvor liten man er i møte med systemet, og hvor mye man selv må kjempe for å renvaske seg fra falske anklager.
– Det å bli bitter og apatisk og sitte med hendene i fanget og håpe at rettferdigheten seirer, det er ikke nok sier «Christoffer». Man må kjempe og holde motet oppe helt til alle kortene kommer på bordet.
Første møte med fengsel
Annonse
Når «Christoffer» beskriver de første to døgnene på glattcelle i Las Palmas, er det lett å trekke paralleller til amerikanske fengselsfilmer. Uten å ane hvor han er, hvor han skal, eller hvor lenge han skal bli, blir «Christoffer» geleidet ned i en mørk kjeller.
Innerst i en lang korridor med sprinkelceller på hver side, blir «Christoffer» tildelt det som skal være cella hans. Det er ingen vinduer i kjelleren, det er umulig å vite om det er dag eller natt. Murgulvet er kaldt og rått, og det er kun en smal plastmadrass å ligge på. Om han må tisse, gjør han det i et hull i gulvet.
Maten som blir servert er så smakløs og ekkel at det som kommer inn, kommer like fort opp. Noen få nøtter blir redningen. «Christoffer» får ha på seg egne klær. Jeans, t-skjorte og en tynn genser er det han har. Skolissene har vaktene tatt for å unngå selvmord.
Folk roper og skriker. Det går i skjellsord til vaktene og hverandre. Iblant er det noen som roper at de må på do, da kommer vakten, låser opp og smeller i dørene. Det er vanskelig å sove. Tiden står stille og tankene surrer.
(adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
Annonse
Begjært utlevert
Etter det som viser seg å være et par dager, blir «Christoffer» hentet av vaktene. Han forstår ikke stort, men oppfatter at han skal sendes videre. I det politibilen kjører ut av garasjen, må han knipe igjen øynene. Det tar tid å venne seg til dagslyset.
I full fart blir han fraktet fra Las Palmas til domstolen i Maspalomas. For første gang siden arrestasjonen får han snakke med advokat og mennesker som snakker engelsk. Han blir forelagt en internasjonal etterlysning og en utleveringsbegjæring fra Norge på bakgrunn av saken han ble anmeldt for sommeren 2018.
Samtykke eneste utvei
Det viser seg at det er tatt ut tiltale og at saken skal opp til doms i Asker og Bærum tingrett.
Det hevdes at dokumentasjon på dette er sendt til «Christoffers» tidligere adresse i Norge, til tross for at han for lengst har meldt flytting til Spania, og er fullt søkbar i offentlige register med adresse på Gran Canaria. Det at han ble arrestert utenfor sin egen bopel, bevitner at han ikke har vært vanskelig å finne.
«Christoffer» leser igjennom dokumentet som ligger foran seg og kjenner seg ikke skyldig etter tiltalen. Den spanske advokaten som snakker engelsk, anbefaler likevel å samtykke til utlevering. Setter «Christoffer» seg til motverge, kan det ta år og dag før det kommer ny avklaring mellom spansk og norsk politi, og tiden i uvisse må i tilfelle tilbringes i fengsel.
«Christoffer» gir etter, han har ikke noe valg. De to dagene han har tilbrakt på glattcelle, oppleves som to dager for mye. Nå skal han fraktes til det store fengselet i Juan Grande og sitte der til norsk politi kommer og henter han. Hvor lang tid det vil ta og hva som skjer etter det, det er det ingen som vet. Hele situasjonen oppleves absurd og uoversiktlig.
(adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});Hjelpeapparatet er i full sving
I forbindelse med arrestasjonen fikk «Christoffer» ta en telefon til moren sin og gitt bilnøklene sine til kameraten han bodde sammen med. På den tiden var det ingen som skjønte noe av det som skjedde. Etter møtet for domstolene i Maspalomas ble bildet litt klarere. Moren og kameraten fikk nødvendig informasjon og «hjelpeapparatet» ble satt i full sving.
Kameraten som delte leilighet med Christoffer, hadde også god kjennskap til eks-kjæresten hans og forholdet deres. Kameraten reagerte med sjokk og vantro. Han hadde tilbragt mye tid med paret, og hadde personlig aldri sett eller hørt om noe som skulle tilsi at det som ble fortalte om vold og voldtekt var sant.
«Christoffer» fikk gitt kameraten beskjed om at han måtte gå gjennom alle gamle telefoner, og hente frem alle gamle meldinger. 100 sider med private tekstmeldinger mellom «Christoffer» og eks-kjæresten ga et tydelig bilde av hvordan forholdet hadde vært.
Ingenting tydet på annet enn at jenta var tydelig forelsket og at hun stadig søkte trøst og støtte hos kjæresten sin for alt og ingenting. Kjæresten hennes «Christoffer», tok seg tilsynelatende alltid tid til å lytte og forstå. Tekstmeldingene vitnet om at han var snill og tålmodig. Han ga råd og trøst i alle mulige situasjoner, og ga henne full oppmerksomhet bortsett fra da han var på jobb.
Ventetiden begynner
Mens venner og nær familie jobber med å motbevise direkte løgn og dokumentere faktiske forhold fra flere år tilbake, er «Christoffer» selv satt bak lås og slå i det store fengslet i Juan Grande, som ligger litt sør for Vecindario. Bak to høye piggtrådgjerder og en gedigen mur skal «Christoffer» være til norsk politi kommer for å overføre han til Norge.
Han blir satt i dobbeltcelle med en som har sittet fengslet for ran siden 2012. Til tross for at «Christoffer» ikke snakker særlig godt spansk og cellekameraten ikke snakker noe engelsk, oppstår det et cellevennskap som guttene lærer seg å sette pris på. Det er mange kulturelle fengselskoder en skal skjønne for å ikke ubevisst irritere feil folk inne i fengselet. Rådene fra cellekameraten var gull verd.
(adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});Rutiner og usikkerhet
«Christoffer» antar at det er omkring 200 fanger som er samlet og bor sammen på en modul. En modul er en blokk. I fengselet i Juan Grande er det 4 moduler. Alle fangene på hver modul har fellesskap med hverandre ca. 8 timer om dagen. Dagen starter med vekking og opptelling. Presis klokken 07.00 går samtlige celledører opp, og da skal alle fangene stå oppstilt innenfor celledøren sin.
Bortsett fra ved opptelling to ganger om dagen, er fangevokterne lite å se ute blant fangene. Det er fanger med ekstra tillitt som har oppgaven med å holde ro og orden i rekkene, mens vaktene selv har overoppsyn fra ulike utsiktsposter. Fangene får tre måltider om dagen. Maten blir inntatt i en stor spisesal, der alle er inndelt i grupper med faste plasser. Lydnivået er høyt. Maten smaker tålelig bra.
Det er fotball- og basketballbane og andre treningsmuligheter inne på området. De 200 fangene som bor på samme modul, har tilgang til noen få telefonkiosker. Alle som har penger til å kjøpe ringekort kan benytte seg av telefon. Det er bestandig lange køer utenfor boksene. «Christoffer» får ringt et par ganger. Støyen fra køen utenfor overdøver stemmen i andre enden. Samtalene blir brutt uten forvarsel.
«Christoffer» får et besøk av moren og broren. Fangene sitter på den ene siden og besøkende på den andre. Det er glassvegg mellom. Tårene renner. Familien kommer med løfte om at de og kameraten hans skal stå ved hans side til rettferdigheten har seiret og saken er ute av verden.
Hvor lang tid det vil ta blir vill gjetning. «Christoffer» vet han er uskyldig. Han tenker dag og natt på hvordan han skal klare å bevise det. Han trener og tenker om hverandre, og gjør det han kan for å holde motet oppe og få ventetida til å gå.
Den lange veien til rettferdighet
Etter 12 dager som fange i det beryktede fengselet i Juan Grande, blir «Christoffer» påsatt håndjern og fraktet til Las Palmas, der norsk politi venter.
Med hendene godt synlig bundet i håndjern foran seg og to spanske og to norsk politimenn på hver side, blir «Christoffer» geleidet gjennom avgangshallen på flyplassen. Han føler seg utrolig liten og dum. Folk snur seg, alle kikker.
På politiposten får «Christoffer»vite at reisen fra Gran Canaria til Oslo vil ta et par dager. Det er lagt opp til overnatting i ventecelle i Madrid.
«Christoffer» og de to norske politimennene må gå først inn på flyet. Da flyet lander må fangen med eskorte vente til de andre passasjerene har forlatt flyet før de kan reise seg. I døråpningen blir «Christoffer» overlatt til spansk politi og fraktet til ny celle for natten. På grunn av endringer i coronarestriksjoner må reisen ombookes. Når neste avgang blir, får ikke «Christoffer» vite før det igjen er klart for neste etappe.
Fra Madrid går turen til Oslo via Tyskland. Her venter en natt på glattcelle i Oslo før «Christoffer» blir kjørt til Ullersmo landsfengsel i påvente av at rettsaken mot han skal komme opp.
Ullersmo Landsfengsel er et høyrisiko fengsel kjent for å huse noen av Norges farligste fanger. «Christoffer» må fort lære seg hvordan han skal innrette seg. Heller ikke denne gang vet han hvor lenge han må bli der.
(adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});Jobben med å bygge sitt eget forsvar
Vel fremme i Norge starter samarbeidet med en norsk advokat for fullt. Ved hjelp av advokaten, moren, en annen venninne og den gode kameraten «Christoffer» bodde sammen med på Gran Canaria, klarer han litt etter litt å plukke fra hverandre -og motbevise de falske anklagene.
Da rettsaken mot «Christoffer» starter i Asker og Bærum tingrett i midten av mars, er han og hans gode hjelpere klare for kamp. Etter to dager i retten, blir aktor syk. Saken blir utsatt.
En ny uke med venting i Oslo kretsfengsel avdeling B står for tur. Da retten endelig kan heves, er «Christoffer» optimistisk. I følge han selv, kom ikke aktoratet med annet enn usannheter som forsvaret lett hadde klart å motbevise. Noen dager senere falt dommen. Full frifinnelse på alle punkter. Også kravet om erstatning og oppreisning som ble behandlet etter sivilrettslige regler ble avvist.
29. mars gikk «Christoffer» ut fengselsporten i Oslo som fri mann. Rettferdigheten hadde seiret. «Christoffer» dro straks tilbake til Gran Canaria for å redde hus, hjem og selskapet sitt, som han nesten hadde mistet i prosessen.
Anken
Gleden var kortvarig.Saken ble anket. Fornærmede ga tydelig uttrykk for at hun ikke ønsket en ny rettsrunde i lagmannsretten, men aktoratet insisterte. På nytt blir usikkerheten hengende over «Christoffer» som en klam hånd.
Så lenge han ikke vet når ankesaken kommer opp, blir det vanskelig å ansette noen og oppfylle forpliktelsene han hadde etter samarbeidskontrakten han hadde signert 13. januar.
Han gjør så godt han kan for å komme seg i gjenge. Han spiller på de mulighetene han har, men livet blir vanskelig. Han sliter med å sove, får dårlig konsentrasjon, har mareritt fra fengslene og snikende sosial angst på bakgrunn av all usikkerheten han føler på. «Christoffer» blir syk av det. Han blir sykemeldt.
Han venter og venter på å få gjort unna den siste rettsaken, slik at livet kan normalisere seg. Det drøyer og drøyer. Først etter et år og tre måneder kommer ankesaken opp til behandling i lagmannsretten. «Christoffer» setter igjen kursen mot Norge.
(adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});Endelig fri
Saken er utvidet. Denne gangen er det lagt opp til fire dagers hovedforhandling. 16 vitner skal føres og alle sider ved det private forholdet skal belyses. «Christoffer» ser frem til det.
Han vinner igjen. 12. juli 2022, nesten nøyaktig fire år etter den falske anmeldelsen lagt inn, er marerittet over. Denne gang kan «Christoffer» anse seg selv som fri mann for alltid.
Statsadvokaten kritiseres
Dommen som ble avsagt i Lagmannsretten, og som Canariavisen har fått tilgang til, er like klar og entydig som den dommen som ble avsagt i Tingretten. Det kommer tydelig frem at «Christoffer» er uskyldig, uten tvil.
Aktoratet har senere måttet tåle kritikk for mangelfull og ensidig etterforskning. Det å føre en sådan sak gjennom to rettsrunder, spesielt med tanke på bevisets stilling og at den første frifinnende dommen fra tingretten var så klar og entydig, det har forsvareren stilt seg undrende til.
Det faktum at det tok hele 15 måneder fra Tingretten hadde avsagt sin kjennelse til ankesaken kom opp i Lagmannsretten, det er i seg selv et brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Ved gjennomgang av sakens dokumenter, er det forståelig at prosessen har reist flere spørsmål enn svar for «Christoffer» og andre som har fulgt saken.
Fire lange år tok det mellom anmeldelse og rettskraftig dom. «Christoffer», som i dag er 27 år, forteller at han har følt seg som David mot Goliat. Han tør ikke tenke på hvordan det hadde gått om han ikke hadde fått hjelp og støtte fra de rundt seg til å motbevise at anklagene var bygget på løgn og usannheter.
Hva som var motpartens motiv vil han nok aldri få vite sikkert. Han sitter med en følelse av at beskyldningene han ble utsatt for var diktet opp av hevnlyst og fremsatt for å skade. Han tviler på at fornærmede selv skjønte omfanget av det som ble satt i gang.
(adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});Tilliten svekket
Selv om «Christoffer» ble renvasket i to rettsrunder, legger han ikke skjul på at han har hatt det vanskelig i lange perioder. Det har vært tungt å måtte tåle så mye urett og usikkerhet, uten å vite det endelige utfallet.
Han er overrasket over politi og påtalemyndighet som viste så lite interesse for å høre på han og ettergå hans forklaring. Han lurer på hva etterforskerne tenkte når de fikk bevist at de hadde latt seg lede av en løgn.
For andre som opplever det samme, håper «Christoffer» at politi og påtalemyndighet lærer av sine feil. Det han har vært gjennom kunne knekt selv den sterkeste mener han.
For egen del, anser han det som sannsynlig at alt som har skjedd vil komme til å prege hans tillit til det offentlige, politi og påtalemyndighet hele livet. Tilliten er svekket.
Forventer erstatning
Selv om «Christoffer» er positiv i møte med Canariavisen og uttrykker glede over å kunne legge saken bak seg, er det fortsatt ett moment som venter på avklaring før han er helt ferdig.På bakgrunn av faktiske forhold har han i samråd med sin forsvarer krevd erstatning og oppreisning for feilaktig rettsforfølgelse.
Han er ikke i tvil om at han skal klare å reise seg igjen, men det vil ta tid å komme på samme nivå som han var før marerittet startet. Selskapets omsetning dalte med over 1 million fra han ble fengslet i januar 2021, til han ble frikjent juli 2022. Tallene for soliditet som før var knallgrønne, har mistet sin glans og beveget seg mot det røde.
Det å bygge opp igjen alt som ble brutt ned i prosessen vil ta tid og kreve stor styrke og fullt fokus. «Christoffer» er i full gang med å gjøre det som skal til for å komme dit. Hver dag tar han et bevisst valg om å ikke la bitterhet få slå rot. Han ønsker å bruke energien sin på å se fremover.
– Jeg skulle gjerne vært denne erfaringen foruten, men hvis mitt eksempel kan motiver andre som er blitt utsatt for falske anklager til å kjempe på og ikke gi seg, så har det tross alt ikke vært forgjeves, sier 27 åringen, og legger til at herfra kan det bare gå oppover.
