Siste
Smittekurvene på Gran Canaria og Tenerife veksler mellom stigende og nedadgående trend. Graf: Grafcan

Gran Canaria og Tenerife: Smittekurvene som aldri møtes


Pandemiens utvikling på Gran Canaria og Tenerife er merkverdig. Mens kurvene går opp på Gran Canaria går de ned på Tenerife. Når smitten derimot går ned på Gran Canaria er det Tenerife som øker. Smittekurvene viser tydelig hvordan dette forekommer. Faktisk har det skjedd tre ganger før, og nå skjer det igjen.

Kurvene vekslet i både mars, september og desember. Det er ikke enkelt å forklare hvorfor det skjer. Det vi vet er at smitten ikke har falt nok til å stoppe nye utbrudd, som fører til nye økninger som utarter seg som bølger av smitte. Når det er pandemi er eksponentiell vekst en viktig faktor som epidemiologer bruker for å varsle kommende smittebølger. Når smitten vokser eksponentiellt ser man en rask og kraftig økning, gjerne etterfulgt av en mer saktegående reduksjon i smitten. Det er ikke unikt for Kanariøyene, og har skjedd i omtrent alle verdenshjørner.

Bremser på Gran Canaria

Ser vi på den nåværende situasjonen har Gran Canaria klart å bremse spredningen som førte til innstramminger i januar. Både smittetrykket og antallet dødsfall har gått ned, men antallet innlagte pasienter bekymrer fremdeles myndighetene. På Dr. Negrín-sykehuset er intensivavdelingen så godt som full. Av de 61 pasientene på avdelingen har omtrent 50% Covid-19. Hvis smitten øker igjen kan det bli store kapasitetsproblemer på sykehuset. Heldigvis går det bedre på Insular-sykehuset som fremdeles har god kapasitet.

Smittetrykket på Gran Canaria er i skrivende stund 136,98 per 100 000 innbyggere, og fortsetter å falle.

Når smitten har gått ned lemper øyregjeringen på tiltakene. Når den går opp blir det strengere. Foto: Policia Local Las Palmas

Øyregjeringen har varslet at de ønsker å trappe ned tiltakene på Gran Canaria, og trolig går Gran Canaria fra nivå 3 til nivå 2 neste uke.

Øker på Tenerife

På Tenerife går derimot utviklingen feil vei. Smittetrykket er fremdeles relativt lavt, med 78 smittetilfeller per 100 000 innbyggere de siste 14 dagene. Det er faktisk det laveste i Spania, og Tenerife har fått oppmerksomhet for hvordan de klarte å snu smittesituasjonen. De strenge tiltakene har fått æren for det. Selv om økningen foreløpig er liten har den fått øyregjeringen til å sitte urolig på stolen. Smittetrenden på øya har nemlig begynt å øke – igjen.

Smittetrykket har begynt å øke på Tenerife. Graf: Cvcanarias.com

En av årsakene til dette kan være at øyregjeringen lettet på tiltakene før smittetrykket kom under 50 tilfeller per 100 000 innbyggere på to uker. Spanias statsminister Pedro Sánchez sa allerede i oktober at smittetrykket må under 25. Det er et mål Tenerife aldri har nådd, til tross for sin posisjon med lavest smittetrykk i Spania. Målene for «den nye normalen» har ikke blitt nådd. Til tross for dette har myndighetene altså lempet på tiltakene, og Tenerife er for øyeblikket i nivå 1.

Grafene som nesten aldri møtes: Smittetrenden på Tenerife og Gran Canaria bytter på posisjonen som økende og nedadgående. Graf: Grafcan/Canariavisen

Ikke uforventet

Derfor var det ikke uforventet at smittetallene begynte å stige igjen, og det har den altså gjort. Spørsmålet er nå om øyregjeringen gjenkjenner utviklingen, slik at tiltakene kan innføres i tide – før veksten igjen blir eksponentiell. Det er selvsagt få garantier, og det er umulig å si sikkert om smitten vil løpe løpsk på nytt, eller om trenden igjen vil flate ut selv om tiltakene er relativt avslappet på øya.

Ulike situasjoner

Smittesituasjonen på Gran Canaria og Tenerife har hele tiden vært ulik. I mars, når viruset først begynte å herje med øygruppen, var det Tenerife som stod for det meste av smitten. Den første bølgen førte også med seg mange dødsfall, noe som kan forklare hvorfor antallet døde er så mye høyere på Tenerife. 336 coronarelaterte dødsfall er bekreftet på Tenerife, 180 på Gran Canaria.

Et testsenter for Covid-19 på Tenerife. Foto: Sanidad GobcanEt testsenter for Covid-19 på Tenerife. Foto: Sanidad Gobcan

Uteliv og superspredere

Etter unntakstilstanden og portforbudet i 2020 snudde kurvene, og mens smittetrenden gikk ned på Tenerife i august spratt den opp på Gran Canaria. Utelivet og såkalte superspredere (enkeltpersoner som smitter mange) fikk skylden for utviklingen av vitenskapskomiteen på Kanariøyene. På Tenerife var virkeligheten en helt annen, med noen få smittetilfeller her og der.

Når utelivet stengte ned som følge av restriksjoner fortsatte smitten å spre seg, og da spesielt i høytider som julen. I dag er de fleste utbrudd knyttet til familiesamlinger og sosialt samvær.

Hver sin retning

Men utviklingen snudde igjen, og i desember ble strenge tiltak innført for å stoppe den rekordhøye smittespredningen på Tenerife.

Historien skulle gjenta seg. På Tenerife gjorde de strenge tiltakene at man bremset smitten, mens Gran Canaria slet med økning etter julehøytiden. Nå er vi nok en gang ved et slikt veikryss, og de to kurvene er igjen på vei i hver sin retning.