Hvordan oppleves Gran Canaria for en handikappet
Har nylig kommet hjem fra en eventyrlig reise til Gran Canaria. Men for første gang med medbragt rullestol.
En sånn sammenleggbar sak vi får tildelt fra NAV i Norge om vi sliter med ben og forflytning.
Å si at Norge er i spissen for tilrettelagt bruk er en overdrivelse. Fortauskanter og manglende ramper. Veier som knapt er tilgjengelige for rullestoler. Huller og ødelagt veidekke. Lite hjelp å få på offentlige transportmidler, osv.
Men denne gangen ble den altså med til «øya mi». Et avbrekk for en noe redusert revmatiker som gjør underverker i en stiv kropp. Har jo vært der før, men aldri egentlig erfart hvordan det er å kjøre rullestol blant tildels heftig trafikk. Nå skal det sies at man har leid en lignende større sak der nede før. Men denne har mindre hjul og er ikke like «off-road»
Men den erfaringen kom raskt. Biler stoppet og vinket meg over ved kryssing av vei. Omtrent samtlige fortau var utstyrt med ramper slik at man kom opp. Gang og sykkelveier i klasse over alt. Nå skal det også sies at denne beskrivelsen gjelder området San Bartolome, Meloneras, Playa del Ingles, Maspalomas.
Møtte overhodet ingen hinder ved besøk i forretninger og utesteder. Alltid hyggelig personell på hotell og ved restaurantbesøk.
Mange er i tenkeboksen om de skal ta med sin egen rullestol på reisen. Til det vil jeg si: Ta den med. Men jeg råder alle til å sjekke den inn ved hjemreise og heller la kyndig personell ta seg av videre hjelp inn mot «gaten».
Batteri må tas av og medbinges som håndbagasje.
Ett slikt hjelpemiddel utgjør en enorm forskjell der nede. Avstander er store og det er ikke hyggelig å føle seg begrenset til hotellområdet. Men dette skal gjenoppleves. Å nyte sola og vite at man har friheten til å forflytte seg rundt gir en god følelse.
Takk for oppholdet.