Har det blitt flere og mer intense hetebølger på Kanariøyene?

Med farevarsler for ekstremvarme over store deler av Kanariøyene, har det naturlig nok oppstått en hel del diskusjoner om moteordet

.

Mens noen erfarer at hetebølgene har blitt verre, andre mener de kommer oftere, og noen synes sommeren er akuratt som før, er det ikke godt å si hva som egentlig stemmer.

En som definitivt har greie på dette, er David Suárez Molina, som leder det statlige meteorologiske institutt sitt arbeide på Kanariøyene. Molina har doktorgrad i marinevitenskap, mastergrad i miljøledelse, og i dag er han Aemets utsendelse på øygruppen som seniormeteorolog.

– Vi har observert en økning i gjennomsnittstemperaturene, en økning i antall tropenetter, en økning i dager med maksimumstemperaturer på 25 °C og 30 °C. Områdene med ørkenlignende klima har også blitt større, mens de med kjølig klima ved Teide har blitt mindre, forklarer Molina til Canariavisen.

Men når det gjelder hvor intense hetebølgene er, mangler det studier.

– Det ville være nødvendig å gjennomføre en studie som begynner på 40- og 50-tallet, da det sannsynligvis kan observeres endringer, forklarer han.

Ikke flere hetebølger

Heller ikke antallet hetebølger har gått nevneverdig opp på Kanariøyene siden 70-tallet, ifølge Molina, men han påpeker at det mangler gode trendanalyser også her.

– Men det ser ikke ut til å være noen signifikante trender når det gjelder hetebølger på Kanariøyene, understreker han.

– Varmere

Han er likevel klar på at klimaendringer har en klar effekt på hetebølger og hvordan disse rammer på globalt nivå.

–En av de kjente effektene av klimaendringer er en økning i frekvensen av hetebølger. Klimaprojeksjonene indikerer at endringer i klima vil øke i alle regioner i de kommende tiårene. Med en global oppvarming på 1,5 °C, vil det bli flere og varmere hetebølger, sommeren forlenges, vinteren forkortes.

– Mens med en global oppvarming på 2 °C, vil episoder av ekstrem varme oppstå oftere, og nå kritiske toleransegrenser for landbruk og helse. Disse påstandene er støttet av den sjette rapporten fra FNs klimapanel, IPCC, forklarer Molina.

Og en effekt på jordbruket har den pågående hetebølgen allerede hatt.

Lokale medier på Kanariøyene har allerede omtalt hvordan potetbøndene nå må fremskynde innhøstingen med flere uker, som følge av hetebølgen de siste dagene.

Folk dør

Men det er ikke bare landbruk som påvirkes av hetebølger og varme episoder. Hetebølger tar også mange liv – og i 2022 mistet rundt 62 000 personer livet på grunn av ekstremvarme i Europa, ifølge forskere.

Sommeren 2022 mistet 203 personer livet på grunn av heten på Kanariøyene, ifølge en studie fra Barcelona Institute for Global Health. Resultatene av undersøkelsen ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Medicine.

Over gjennomsnittet

– Det året var gjennomsnittstemperaturen på sommeren 22,4 grader, 0,9 grader over gjennomsnittet. Det var den syvende varmeste sommeren siden 1961, forklarer Molina.

To hetebølger i juli 2022 bidro til å trekke opp dette gjennomsnittet. Det var også den nest varmeste hetebølgen blant de 41 hetebølgene som har blitt registrert siden 1975. Tidenes varmeste i gjennomsnitt fant sted i juli 2012.

Les også: Målte 41,5 i skyggen

Flest kvinner dør

I studien fra Barcelona hentet forskere inn temperatur- og dødelighetsdata for perioden 2015 - 2022 i 823 områder i 35 europeiske land, inkludert Kanariøyene.

Studien viser at det er store forskjeller mellom aldersgruppene som mister livet i Europa. 4822 personer under 65 år mistet livet, 9226 over 65 år, og 36 848 over 79 år. Med andre ord var over 72% av de døde over 79 år – den klart mest sårbare aldersgruppen under hetebølger.

Det er også store kjønnsforskjeller. Studien viser at dødeligheten som følge av hetebølger var 63% høyere blant kvinner enn menn.