Instruksjonsretten i San Bartolomé de Tirajana på Gran Canaria har på nytt henlagt saken om menneskerettighetsbrudd i migrantleiren som oppstod i Arguineguín i 2020.
Retten mener at migrantene ikke ble anholdt ulovlig og at de hadde tilgang på medisinsk og juridisk assistanse.
Det var Mogán kommune som ønsket saken vurdert på nytt.
Kritiserte leiren
Ordfører Onalia Bueno i kommunen var sterkt kritisk til leiren, og kom med flengende kritikk mot det hun hevdet var brudd på menneskerettighetene og uverdige forhold i leiren høsten og vinteren 2020.
På et tidspunkt var det over 2600 mennesker i leiren som var beregnet på 400 personer.
Saken ble også henlagt i november 2020, med en konklusjon om at det ikke fantes bevis på at noe kriminelt hadde forekommet i leiren som var drevet av Røde Kors og bevoktet av det nasjonale politiet.
Provinsretten i Las Palmas ba om at saken ble etterforsket på nytt, og mente den ikke var godt nok undersøkt av domstolene sør på Gran Canaria.
Retten påpeker at avgjørelsen om å henlegge saken nå kommer som følge av rapporter fra denne oppfølgingen.
Mogáns ordfører Onalia Bueno på en pressekonferanse utenfor Arguineguin-leiren. Foto: Bård Ove Myhr
Hindret normal bruk av havna
Mogán kommune tok saken til retten med påstander om at leiren hindret innbyggerne fra å bruke havna som normalt. Også fiskere i byen organiserte seg og demonstrerte mot leiren, som hindret de fra å bruke havna.
Retten mener Mogán kommune ikke har demonstrert at spesifikke brudd på loven fant sted eller hvilke individer som var ofre for brudd på menneskerettighetene.
Båtkirkegården i Arinaga er fylt opp med migrantbåter. Mange av de kom i land i Arguineguín. Foto: Roger Bauge/Canariavisen
Ikke brudd på migrantenes rettigheter
Under høringer har advokater som representerer kommunen hevdet at migranter ble anholdt i leiren utover de 72 timene som loven tillater.
Retten peker på at migranter ble løslatt etter 72 timer, og henviser til at en stor gruppe migranter ble sendt ut av leiren da denne grensen var nådd som et eksempel.
En gruppe migranter forlot området ved leiren etter å ha blitt løslatt. Mange ble senere fraktet med buss til Las Palmas på ordre fra ordføreren i Mogán. Foto: Bård Ove Myhr
Reagerte også da de ble løslatt
Da migrantene ble løslatt reagerte ordfører Onalia Bueno sterkt på dette, og leide inn en buss som fraktet migrantene til Las Palmas, der de ble satt av på gata utenfor regjeringsdelegasjonens kontorer.
Bueno kritiserte også innlosjeringen av migranter på hotell, noe regjeringen benyttet som en mulighet for å lette på trykket i leiren. Disse hotellene var allerede stengt på grunn av pandemien.
– Vi hørte en ordfører som sutret
Bueno har blitt kritisert av regjeringsdelegat Anselmo Pestana for å tale med to tunger.
– Vi hørte en ordfører som sutret. Og samtidig sa hun at hun hindret hoteller med sine telefonsamtaler, og at vi ikke kunne ta inn folk, sa Anselmo Pestana til Cadena SER.
Regjeringsdelegaten har bekreftet at Bueno ringte rundt til hotellene i kommunen for å stoppe de fra å ta inn migranter på oppdrag fra frivillige organisasjoner, og at hun stod i veien for at humanitær hjelp ble gitt.
– Du kan ikke tale med to tunger, sa Pestana, og henviste til hvordan ordføreren kritisere forholdene for migrantene i den kontroversielle Arguineguín-leiren.
Rotter i leiren:
[brid autoplay=»true» video=»703787″ player=»25082″ title=»Arguinegu%C3%ADnleiren%20fikk%20tilnavnet%20skammens%20leir» duration=»30″ description=»undefined» uploaddate=»2021-01-16″ thumbnailurl=»//cdn.brid.tv/live/partners/18713/thumb/703787_t_1610759870.png» contentUrl=»//cdn.brid.tv/live/partners/18713/sd/703787.mp4″]
Ikke nedverdigende behandling
Heller ikke når det gjelder leveforholdene i leiren fikk kommunen medhold i retten. Dommeren mente likevel at forholdene kunne vært bedre i leiren, men at ingen umennesklig eller nedverdigende behandling av migrantene fant sted.
Konkret pekte dommeren på at det ikke fantes bevis for at en hel gruppe ble behandlet på nedverdigende bevis i leiren, og ettersom kommunen ikke kunne peke på enkeltpersoner som var blitt utsatt for dette ble også denne påstanden tilbakevist av instruksjonsretten.
Dommen kan ankes.
Skammens leir
De elendige forholdene i leiren ble godt dokumentert av pressen, og flere menneskerettighetsorganisasjoner fordømte leiren som fikk kallenavnet «Skammens leir» av media.
Leiren ble senere fjernet i slutten av november 2020, etter at ombudsmannen stilte krav om dette. Leiren var i drift i tre måneder og ni dager.