Etter at den omstridte teltleiren for migranter i Arguineguín ble stengt etter flere måneder med brudd på menneskerettighetene jobber regjeringen nå på spreng for å sette opp 7000 mottaksplasser på Kanariøyene. Målet er at de over 6000 migrantene som er plassert på coronastengte hotell skal flyttes til de nye fasilitetene innen dager eller uker, sier regjeringsdelegat Anselmo Pestana.

Økt press

De siste ukene har presset fra både bedriftseiere og lokalpolitikere økt, ettersom de fremdeles håper at deler av turismen kan reddes denne vintersesongen.

Arguineguín-leiren som fikk kallenavnet «skammens leir» av medier og menneskerettighetsorganisasjoner på grunn av de dårlige forholdene stod i tre måneder og ti dager før den ble stengt ned. Til sammen har 12 000 migranter vært i leiren på denne tiden, og opptil 2600 personer måtte dele på 400 kvadratmeter da det stod på som verst.

Snart klare

I løpet av de neste dagene skal også migranter som nå bor på hotell overføres til nye fasiliteter. Staten vil allerede om få dager begynne overføringen til en León-skolen i Las Palmas, som er tiltenkt å huse rundt 300 mennesker.

Myndighetenes plan er å sette opp telt for migrantene ved militære installasjoner. I tillegg har Bankia stilt opp med en lagerbygning som har kapasitet til 500 personer. Også dette er forventet å stå klart tidlig i desember.

Ved militære fasiliteter i La Isleta forventer regjeringsdelegaten at 650 nye plasser snart skal stå klare, mens Las Raices-leiren på Tenerife får 1450 plasser.

Ute av hotellene innen nyttår

Målet er at migrantene skal være ute fra hotellrommene innen nyttår. Det har også ordføreren i Mogán lagt frem som et ultimatum i forrige uke, da hun truet med å bøtelegge hoteller som innkvarterer migranter etter 31. desember.

– Vi skal begynne å gjenopprette turismen og derfor trenger vi allerede de 7000 sengeplassene som staten har lovet å sette opp for å innkvartere migrantene. Hvis nødsykehuset IFEMA med 5500 sengeplasser ble bygd på to uker, er det også mulig å sette opp militærleirer på mindre tid. Bedriftene har også krevd at migrantene skal ut av hotellene for å gjenåpne de og redde økonomien, sier den omstridte ordføreren.

Får kritikk

Onalia Bueno har den siste tiden fått mye kritikk for sine uttalelser, og ble nylig bedt om å ikke kaste bensin på bålet av lederen i departementet for sosiale rettigheter på Kanariøyene, Noemí Santana.

Hun kalte truslene om bøtelegging av hotellene og ordførerens fremferd den siste tiden for fremmedfientlig og kvasifascistisk.

Også regjeringsdelegaten gikk hardt ut mot Bueno etter truslene, og sa det var foraktelig å kreve utkastelse av migranter fra hoteller som huser enslige mindreårige.

Over 20 000 i år

Tall fra Innenriksdepartementet viser at det frem til 30. november har kommet 20 090 båtmigranter til Kanariøyene, fordelt på 672 båter. Dette overgås kun av toppåret under den forrige flyktningkrisen i 2006, da 31 678 mennesker ankom øygruppen.

Mer enn halvparten av de 20 090 migrantene kom i løpet av oktober og november. 14 000 personer ankom på kun åtte uker denne høsten. Bare i november kom det 8400 personer, og regjeringsdelegaten har sagt november er den historisk verste måneden på Kanariøyene målt i antall ankomster.

Ikke til fastlandet

Både sosial, inkludering- og innvandringsdepartementet og innenriksdepartementet har gjort det klart at migrantene ikke skal sendes til fastlandet. Regjeringens politikk har hele tiden vært at Kanariøyene ikke skal bli en inngangsport til Europa.

Innenriksminister Fernando Grande-Marlaska har likevel åpnet for at sårbare personer som trenger beskyttelse kan videresendes til fastlandet. Likevel er det mange migranter som har kommet seg videre til fastlandet. På Kanariøyene er det nå rundt 7000 migranter som staten ivaretar, i tillegg til 2200 enslige mindreårige som regionen har ansvaret for.