Hvorfor er spanjoler så høylytte?

Men hvorfor er spanjolene så høylytte? Og hvorfor har kanariere et rykte på seg for å snakke enda mer i munnen på hverandre enn sine fastlandsbrødre?

En liten vandretur gjennom et kanarisk nabolag på en ellers så stille dag, er slettes ikke så stille.

Samtalene går fra vindu til vindu, innom et bord på den lokale kaféen, lander hos den engasjerte fruen tre bygg nedenfor, og alle deltar tilsynelatende samtidig med innspill.

Og kan du ikke spansk er det fort gjort å tro at det er en familiekrangel som har gått over styr, en ivrig diskusjon om fotball, eller kanskje en uenighet om slikt naboer av og til er uenige om. Som at fru Sánchez i nummer 13 har latt det frekke undertøyet som hang til tørk blåse inn på middagsbordet til naboen, for eksempel (sann historie).

Men sannsynligvis dreier den småhissige samtalen seg om noe så enkelt som været. Det er nemlig et tema som opptar spanjoler

like mye som nordmenn. Det er

volumet

som er annerledes. Og antallet deltakende stemmer på én gang.

Faktisk regnes Spania for å være blant de mest støyende landene i verden. Og det er ikke bare på Kanariøyene volumet er høyt. Madrid, i særdeleshet, har rykte på seg for å være en bråkete by, men det er Vigo i nordvest som er verst, ifølge Verdens Helseorganisasjon, skriver The Local. Da må man heve stemmen litt.

Det går fort

Videre kan vi jo peke på det spanske språket selv. Spanjolene snakker med en imponerende hastighet, kun overgått av japanerne, i antall stavelser uttalt per sekund, viser en studie.

Det betyr dog ikke at de får frem mer informasjon på kortere tid, for informasjonstettheten er lav på spansk. Kombinert med støy fra andre samtaler og byliv, kan det kreve en viss volumjustering for å sikre at budskapet går hjem.

Ellers må jeg nevne at det ikke bare er volumet som justeres når kanariere snakker i gruppe – budskapet skal frem, koste hva det koste vil – og det gjentas gjerne både to og tre ganger på ulikt vis, for å være på den sikre siden.

Kulturelt volum

Men vi kan ikke utelukkende skylde på omgivelsene og språket. Kultur spiller en vesentlig rolle også. I Spania er det å avbryte, snakke over og kjøre parallelle samtaler ikke bare akseptert, men nærmest en forventet del av en god diskusjon.

For å bli hørt i en samtale hvor fire personer vil ha frem poenget sitt samtidig, må engasjementet økes tilsvarende. Jo flere deltakere i en diskusjon, jo høyere volum må til. Kanskje den som roper høyest vinner.

Gjelder det alle?

Nå skal vi være forsiktige med å generalisere. Spania er stort og har faktisk over 47 millioner innbyggere, alle med sine egne kulturer og særtrekk. Vi har inntrykket av at den livlige sørkysten og varmere strøk, slik som Kanariøyene, er mer høylydt enn roligere kulturer lenger nord.

Så er spanjolene virkelig høylytte, eller er det bare et spørsmål om perspektiv? For dem kan vi nordmenn kanskje fremstå som uvanlig stille og inneslutta. Vi må i så måte fremstå som direkte kjedelige når vi diskuterer. Janteloven holder oss på plass, i alle fall frem til drink nummer to.

Les også: Flytte til Spania (den komplette guiden)

Delta gjerne

Uansett perspektiv er det verdt å nyte den spanske diskusjonskulturen for det den er - et levende, pulserende og uhemmet uttrykk for en kultur som ikke er redd for å dele, diskutere og delta med lidenskap og glede.

Så neste gang du overhører en spansk samtale, len deg tilbake, lytt (du vil ikke ha noe valg uansett) og la deg rive med av den spanske livsgleden. Og hvem vet, du kan finne ut at du har lyst til å kaste deg inn i samtalen.

Les også: Finnes det hai på Kanariøyene?