Slik vant han kampen mot kreft på Gran Canaria

I dag er han kreftfri, alkoholfri og har dedikert livet til å hjelpe andre nordmenn på Gran Canaria.

Iver Bertheussen møter oss i døra med et smil. Han er fremdeles tynn etter behandlingen, men humøret og optimismen har han i behold.

Gårdsarbeidet hos moren og stefaren som ung, gjorde han sterk. Som ungdom var det sjelden tid til kino og andre morsomme ting. Det er en ballast han har tatt med seg gjennom livet.

I den lille leiligheten i Arguineguín, sør på Gran Canaria, sover Iver på sofaen. Soverommet har han gitt til en kvinne han kjenner, som trengte hjelp med et sted å bo. Iver har alltid ønsket å hjelpe andre. Det ønsket ble enda sterkere når kreften kom.

– Jeg tenkte aldri på kreften, bare at jeg skulle på sykehuset. Jeg var alltid positiv og blid. 80% sitter i hodet, og med guds hjelp. Han mener jeg har noe å utrette her på jorda, og som takk for det vier jeg livet mitt til å hjelpe andre, forteller han, mens vi setter oss og venter på at kaffen blir klar.

– Kaffe må man ha, smiler Iver.

Alkoholen tok overhånd

Men det var ikke alltid kaffe det gikk i. I årene før kreften ble det mye alkohol. Det startet lenge før han kom til Gran Canaria.

Han jobbet for Coca Cola i Norge, og hadde ansvaret for automater, tappetårn og store arrangementer. Det ble mange turer utenlands.

– De sparte ikke på en krone den gangen i Coca Cola. Baren var jo åpen for alle.

Høyt prestasjonspress, dårlig samvittighet og lange dager på jobb ble døyvet av alkohol på kvelden også.

Da han skulle overta farens selskap, ble det stadig mer utfordrende å holde alkoholforbruket i sjakk.

Til slutt begynte andre på jobb å lukte alkohol på ånden hans. Uenigheter på jobb førte til sykemelding og økonomiske problemer.

Alkoholen ble en form for selvmedisinering mot nervene – og selvskading på grunn av den dårlige samvittigheten.

Økonomiske problemer fulgte, og Iver endte opp på et 20 kvadratmeter stort rom, i et bygg med utenlandske arbeidere. Vodkaen fløt løst. Til slutt kom Iver seg bort og skaffet seg en leilighet i Larvik, men alkoholen fulgte etter.

– Jeg måtte bort

Da livet tok overhånd i 2011 og ungene ikke lenger ville ha noe med han å gjøre, tok han brått en avgjørelse.

– Jeg måtte bort. Jeg fikk aldri se ungene. Jeg satt og så ut av vinduet på regnet som pistret. Det var i september eller oktober. Jeg tenkte nei, dette går ikke. Ungene kan ikke se meg sånn. Jeg bestemte meg for å reise til Gran Canaria.

– Jeg leste litt om øya og gjorde meg kjent. Så bestilte jeg billett med håndbagasje, uten leilighet, uten transport og nesten ingen penger.

På flyet skulle alt vise seg å ordne seg. Iver traff en kvinne som hjalp ham til å skaffe leilighet.

– Jeg ble resident i 2014. Nå er jeg livsvarig resident, og vi får håpe det blir noen år til da, ler han og legger til:

– Det er viktig å ha humoren. Man kan ikke bare legge seg ned å gi opp.

Les også: Kastet i fengsel på Gran Canaria etter falske anklager (+)

– Det var tøft

På Gran Canaria forverret alkoholproblemene seg ytterligere. Iver var med feil folk, og ble stadig advart av legene om livsstilen sin. Folk rundt han utnyttet at han selv da ønsket å hjelpe alle rundt seg.

– Det var tøft og jeg ble lurt av mange. Jeg lånte bort masse penger. Senere fikk jeg infeksjon i bukspyttkjertelen på grunn av alkoholen, men jeg drakk fortsatt. Ta en drink til så dør du, sa de, men jeg drakk fortsatt to flasker vodka om dagen i to år til. Jeg kunne drikke 30 drinker om dagen. Så våkner du dritdårlig og er på’n igjen.

Han kom i kontakt med kriminelle miljøer sør på Gran Canaria.

– Jeg tok kokain også. Det gjør deg jo i superform, sier Iver.

– Jeg rotet meg også bort i noen marokkanere. Jeg ble truet til å ta ut penger til familiene deres, de truet med å stikke meg ned og dumpe meg i fjellet. De er så hyggelige og vennlige, så er man dum og naiv og ber de hjem, og da vet de hvor du bor. Plutselig banker det på døra.

Til slutt ble det for mye for Iver. Han flyttet til Las Palmas for å komme vekk fra miljøet sør på Gran Canaria. Da han fikk høre at en av de som hadde vært ute etter han mistet livet i fengsel, våget han å flytte tilbake til Arguineguín.

Kreften

Etter nedstengningen under pandemien i 2020 fortsatte alkoholforbruket, men Iver tok seg gradvis sammen.

– Jeg hadde vært på fest som vanlig. Så våknet jeg med en sånn indre fred. Jeg var så rolig. Jeg hadde en god følelse og kjente energien strømme inn i meg. Da fikk jeg bønnesvar, sier Iver, og fortsetter:

– Jeg har bedt Gud i alle år om hjelp, helt siden jeg kunne lese. Jeg hadde en farmor som var veldig kristen og har alltid hatt barnetroen i behold. Jeg ba hver dag i 46 år om å bli en god person. Jeg var i god form, gikk ned i vekt og så kom kreften.

Det begynte som en kul på høyre side av halsen.

– Jeg hadde begynt å trene. Jeg var sterk, fysisk og mentalt, sier han.

Legene tok biopsi, men gikk ikke dypt nok inn. Det skulle gå noen måneder, før en lege ville sjekke ut halsen hans.

– Da jeg åpnet munnen så de kreften min. Arnestedet var strupehodet. Jeg hadde en kul på 11 centimeter på den ene siden og 13 centimeter på den andre.

I tillegg fikk Iver flere små kuler på halsen.

Hard behandling

Iver gikk gjennom 36 runder med strålebehandling og flere cellegiftkurer. Utrolig nok merket han ingen bivirkninger, før de siste strålingsbehandlingene ga han brannskader.

Opplevelsen av det kanariske helsevesenet er delte. Han har vært innom både Insular og Negrín – de to hovedsykehusene på øya.

På Negrín fikk han dårlig behandling, forteller han. Sykehuset tar i hovedsak mot pasienter fra nordsiden av øya.

Da han skulle operere inn en ventil i magen for å gi han næring, klarte legene å gjøre en feil.

– De opererte inn feil. Jeg lå fem dager og fikk hverken vått eller tørt på Negrín.

Etter at en svulst på den ene siden sprakk, ble Iver lam på den ene siden av ansiktet. Det var en skremmende opplevelse. Denne gangen havnet han på Insular. Da fikk han også skikkelig behandling.

– Det fosset ut litervis med puss, så det var inn på akutten og der bare klaska de en bleie over mens det rant. Jeg skjønte ingenting. Så kom jeg til ordentlig lege og rett opp på avdelingen, forteller han.

– Jeg har dårlig erfaring med helsesystemet her, men til slutt traff jeg de rette legene på Insular.

De gode nyhetene

Under behandlingen raste Iver ned i vekt. Fra 125 kilo på det meste, til under 60 kilo på det verste.

Til slutt hadde legene gode nyheter. Kreften var borte.

Først da fikk Iver, som hadde vært fokusert på å holde seg glad og positiv gjennom hele behandlingen, en kraftig reaksjon.

– Da gråt jeg, for å si det rett ut, sier Iver, før han feller en tåre og tar på seg solbrillene.

Selv om kampen mot kreften og alkoholen nå er vunnet, må Iver fremdeles ta næring gjennom magen. Likevel klarer han endelig å spise litt igjen. Han trener og har begynt å bygge opp musklene igjen.

Barnetroen ble til hengivenhet

Og gjennom det hele har troen vært en viktig følgesvenn. På benken bak han står Jesus og en flaske alkoholfri altervin.

I dag bruker han fritiden på å hjelpe andre som sliter på Gran Canaria.

– Jeg vet hvordan de har det. Jeg har hatt det sånn. Jeg opplever mirakler hver dag. Det går ikke an å forklare. Men jeg er fortsatt gode gamle Iver. Etter 46 år fikk jeg bønnesvar, og nå kjenner jeg bare energien inne i meg hele tiden. Derfor er jeg så aktiv nå. Jeg får liksom ikke hjulpet nok folk, forteller han.

Evig optimist

I fremtiden drømmer Iver om å skaffe seg en finca – et kanarisk småbruk – i Soria, langt unna byens kjas og mas. Der vil han dyrke frukt og nyte roen.

Soria sliter med fraflytting, og Iver har allerede planen klar for hvordan han kan hjelpe.

– Jeg vil starte en liten butikk som selger det mest grunnleggende, forteller Iver.

Fruktkassene står allerede klare, stablet i høyden på soverommet i den lille leiligheten.