Den tropiske syklonen som rammet Kanariøyene i slutten av september har gitt flere journalister i kanariske medier blod på tann. I alle aviser har det blitt slått stort opp om klimaendringer, både i forbindelse med regn og calima i det siste.

I år har Kanariøyene og Spania hatt en usedvanlig varm sommer, med gjentatte hetebølger, tropenetter og varmere hav.

Aemet (det statlige meteorologiske institutt) sin delegat på Kanariøyene, David Suárez publiserte nylig en artikkel sammen med Luís Cana fra oseanografi-instituttet ved Universitetet i Las Palmas i The Conversation.

Den legger en beroligende hånd på skuldrene til journalistene. Mange var nemlig raske med å stille spørsmålet: har klimaendringer ansvaret?

Det er spørsmålet både La Provincia, Canarias 7 og Canarias Ahora har stilt, slik at de kan gi inntrykk av at ekspertene nå slår alarm om klimaendringer i overskriftene.

For å gjøre det må sitatene fra klimaekspertene på Kanariøyene nemlig klippes, limes, utelates, og tolkes litt vel mye.

I sin artikkel understreker forskerne at man fremdeles vet for lite om dannelsen av tropiske sykloner ved Kanariøyene, men at de ikke kan utelukke flere slike stormer i fremtiden.

Det er selvsagt umulig for meteorologer å utelukke noe, når de blir bedt om å gi prognoser for de neste ti årene. På Kanariøyene er det vanskelig nok å spå været en uke frem i tid.

De påpeker også at det tropiske lavtrykket, som senere fikk stormkategori og navnet Hermine, tok en uvanlig vei mot Kanariøyene. Aldri før har en syklon fulgt en slik bane. Normalt ville de gått videre vestover.

– Vi vil ikke kunne bekrefte eller utelukke noe før dataene som ble registrert blir nøye analysert. Det som er klart er at vi aldri har sett en tropisk syklon som beveger seg slik Hermine har gjort, skriver forskerne.

Ironien er at artikkelen som nå brukes for å lage store overskrifter i kanariske medier, slår fast at forholdene trolig blir mindre gunstige for slike uværssystemer i fremtiden. Årsaken er at vindskjær – som også førte til at Hermine raskt ble nedgradert fra en storm til et tropisk lavtrykk.

– Miljøet var preget av vindskjær (forskjellen mellom vinden på forskjellige høyder) og gikk over hav med lavere temperaturer enn i utgangspunktet. Noen få timer senere førte et lavtrykk nord for øygruppen til at stormen mistet sine tropiske karakteristikker, skriver forskerne.

– Det vil bli vanskeligere for tropiske sykloner å danne seg på grunn av den økende trenden i denne nøkkelfaktoren, skriver de videre.

Heller ikke havtemperaturen ser ut til å øke faren for kraftigere uvær nevneverdig, som følge av klimaendringer:

– Det er heller ikke ventet at havtemperaturen endres nok. Vi må huske på at vanntemperaturen rundt Kanariøyene sjelden overgår 24 grader, mens det kreves 26 grader eller mer for å danne et godt grunnlag, skriver de videre.

En studie fra Monthly Weather Review har sett nærmere på hvorfor restene etter sykloner når Europa. Der slår forskerne fast at økt overflatetemperatur på havet gjør disse uværssystemene mer intense og langvarige.

Forskerne fra Aemet påpeker på sin side at den samme oppvarmingen sender polarstrømmen lenger nord. Stormene går fra å være tropiske sykloner til lavtrykk når de kommer lenger nord.

De to faktorene motvirker hverandre, og det gjenstår å se om den økte intensiteten i uværssystemene er i stand til å kompensere for dette, ifølge forskerne.

– Det er fristende å legge skylden på klimaendringer for disse uvanlige stormene – i alle fall i Hermines tilfelle – men sannheten er at vi ikke kan oppklare dette mysteriet før vi forstår hvorfor disse værfenomenene har oppført seg unormalt, konkluderer de to ekspertene i sin artikkel.