Siste

Kanariøyene –⁠ fra urbefolkning til ferieparadis


Det er ingen tvil om det hersker mange legender og myter om opprinnelsen til Kanariøyene, og øyenes historiske øyeblikk deretter.

Mye av det vi i dag anser som sannsynlige fakta om øyenes tidligste historie er stort sett antagelser og godt analyserte gjetninger, men uansett kan vi fastslå at øyene har en spennende og rik historie.

Kanariøyene er en øygruppe bestående av åtte øyer: La Palma, El Hierro, La Gomera, Tenerife, Gran Canaria, Fuerteventura og Lanzarote. Den åttende øya, La Graciosa, fikk først status som en kanariøy i 2018, men er fortsatt styrt av Teguise kommune på Lanzarote.

Gran Canaria og Tenerife er de største øyene, og førstnevnte er kanskje den mest populære øyen for norske ferierende.

Beliggenheten så nære Afrikas kystlinje har hatt stor betydning for måten historien har utspilt seg på.

Erobrerne på jakt etter gull i Afrika kom ofte seilende, og da de oppdaget at det fantes en øygruppe rett på utsiden av kysten så de muligheter til å etablere støttepunkter for forretningene sine.

Dette gikk naturligvis på bekostning av urbefolkningen som allerede hadde vært bosatt på øyene i mange hundre år.

En rekreasjon av guanche-samfunn. CC BY-SA 3.0

Urbefolkning

De første beboerne på Kanariøyene omtales ofte som Guancher, selv om dette teknisk sett kun er navnet på de som bodde på Tenerife. Disse antas å ha kolonisert øyene 500 år før Kristus, og det har aldri blitt funnet skrifter eller tekster etter disse menneskene, så disse antagelsene baseres på spansk historie, og funn av graver og ruiner.

Ingen har klart å finne det egentlige navnet på urbefolkningen fra Gran Canaria, men noen ganger kalles disse for Tamarán, som betyr palmelund. Europeerne valgte å kalle urbefolkningen på Lanzarote og Fuerteventura for Majos. Senere fikk befolkningen på Fuerteventura navnet Majoreros.

De aller første innbyggerne på øyene regnes å være berbere fra Nord-Afrika. I dag er befolkningen sammensatt av etterkommere fra Spania og Portugal, folk fra andre øyer i Middelhavet, fra områder sør for Sahara, og til og med fra områdene rundt det som i dag er Somalia.

Steinutskjæringer utført av det kanariske urfolket. Foto: Luc Viatour, CC BY-SA 3.

Øyene ble erobret av spanjolene på 1400-tallet, der mange fra urbefolkningen døde i kamp, mens resten av dem ble assimilert og blandet sammen med den spanske befolkningen.

Urbefolkningens språk døde ut på 1700-tallet, men noen ord, stedsnavn og setninger ble bevart. Utfra disse vet historikerne at alle øyboerne på den tiden snakket samme språk med forskjellige dialekter, men de har ikke gjort noen funn som tyder på at språket til urbefolkningen hadde slektskap til andre språk.

Det sies at urbefolkningen levde et fredelig liv på øyene frem til 1400-tallet, og det fantes mange myter om hva slags land og øyer de bodde på.

De første innbyggerne på Gran Canaria trodde de hadde funnet den forsvunne øya Atlantis, mens andre trodde de hadde funnet et slags paradis ofte nevnt i gresk og keltisk mytologi.

Guanche-konger overgir seg til Alonso Fernández de Lugo. Public Domain/Wikimedia Commons.

Erobringen av Kanariøyene

I dag vites det lite om vikingene hadde noen innflytelse på Kanariøyene, og dette er fortsatt et tema som forskes på, da det antas at vikingene også har vært i kontakt med øyene under deres erobringer.

Det som derimot er sikkert, er at den portugisiske kongen ble gjort klar over øyene det på midten av 1300-tallet. Da ble det sendt ut en ekspedisjon til øyene.

Målet til kongen var å finne en base som kunne brukes i jakten på gull i Afrika. Denne ekspedisjonen gjorde det kjent for resten av Europa at det fantes noen øyer sørvest for Portugal, og med dette oppstod det uenighet om hvem som hadde krav på øyene.

Både Spania og Portugal var naturligvis med i denne diskusjonen, og de sendte ut flere ekspedisjoner til øyene, hvor de etablerte støttepunkter, samt fanget flere av innbyggerne og gjorde dem til slaver.

Paven skulle naturligvis også gjøre forsøk på å kristne øyene, og byen Telde – med den berømte katedralen – ble grunnlagt i 1351.

Konflikten om hvem som hadde krav på øyene førte til at mange innfødte enten ble drept eller gjort til slaver, og dette resulterte i at innbyggerne gjorde opprør mot slutten av 1300-tallet; de brant ned katedralen og festningen som var bygget, og drepte en stor mengde europeere.

Etter mye om og men på starten av 1400-tallet ble til slutt spanjolene oppnevnt av paven som de rettmessige rettighetshaveren til Kanariøyene. Dette var ikke Portugal fornøyde med, og det endte i flere års strid mellom landene.

Portugal hadde blant annet funnet gull på Afrikas kyst, og ønsket forsyningsbaser på øyene, mens spanjolene fortsatt mente de hadde krav på øyene.

Spanjolene fikk økonomisk hjelp av paven til å igjen forsøke å erobre øyene, med krav om at det skulle bygges nye klostre på de erobrede øyene. Det var ikke før helt på slutten av 1400-tallet, at alle Kanariøyene til slutt tilhørte Castilla-Aragon, i dag kjent som Spania.

Kanariøyene i dag

På grunn av beliggenheten, med sine svært sydlige breddegrader, er øyene en svært populær turistdestinasjon for alle turister som ønsker sol og varme. Nordmenn spesielt har det blitt mange av på øygruppen og mange nordmenn eier hus eller leiligheter på øyene.

Beboerne på Kanariøyene har tatt nordmenn imot med åpne armer, og i dag er det ikke unormalt å se norske eller skandinaviske ord eller beskrivelser på informasjonstavler og skilt.

Mange av butikkene tar oss inn norske matvarer, slik at nordmenn skal føle seg mer som hjemme når de er på ferie.

I og med at snittemperaturen på Kanariøyene ligger på omtrent 20 grader på vinteren, og 26 grader på sommeren, er det ikke vanskelig å tenke seg hvorfor nordmenn rømmer til øyene for å få noen garanterte dager med sol.