Den relativt gode politiske tonen mellom Spania og Marokko ser ut til å ha nådd et vippepunkt.
Etter at Spanias statsminister Pedro Sánchez bestemte seg for å ta inn den coronasmittede politiske lederen for Polisariofronten, Brahim Ghali, har spenningene økt.
Ghali har i en årrekke kjempet for at okkuperte områder i Vest-Sahara skal få uavhengighet, etter at de ble annektert i 1975 av Marokko.
Nå får han altså helsehjelp i Spania på «humanitært grunnlag», ifølge det spanske utenriksdepartementet.
Nærmest en hevnaksjon
Det har ført til politisk uro og mistillit i Rabat de siste ukene, og denne ukens dramatiske hendelser langs grensen til den spanske eksklaven Ceuta er trolig et resultat av dette.
Her la grensevaktene på marokkansk side ned arbeidet og snudde ryggen til. Dermed var det fritt frem for over 8000 migranter som risikerte livet for å svømme over til Spania.
Det hele kan nesten virke som en politisk hevnaksjon.
Kanariøyene holder pusten
Kanariøyene, som i 2020 opplevde en av historiens verste migrantkriser, holder nå pusten. Vil en lignende strøm av migranter ta båtveien over til øygruppen hvis vaktholdet på Marokkansk side ikke fungerer?
Øygruppen har også en annen bekymring, for hvis forholdet mellom Spania og Marokko er i ferd med å rakne er øyregjeringen smertelig klar over at Marokko lenge har ønsket å ta kontroll over kanariske farvann.
Dette vil selvsagt ikke Spania godta, men det kan føre til økte spenninger og konflikt i regionen.
– Konsekvenser som må tas
Som følge av de økte spenningene har både Spania og Marokko begynt å flytte på sine diplomatiske brikker.
Spania og Marokko har vært i samtaler med ambassadøren for landet i Spania. Ambassadør Karima Benyaich uttalte at «det er handlinger som har konsekvenser som må tas».
Han snakket om Ghali, som nå ligger under falsk identitet på sykehus i Logroño med Covid-19, og sa også at forholdet med naboer må være basert på gjensidig tillit.
Må normalisere forholdet
Kanariøyenes president Ángel Víctor Torres sier de nå må gjøre alt for å normalisere forholdet med Marokko.
– Nå må vi legge alt kjøttet på grillen for å finne en avtale, sa Torres til nyhetsbyrået Efe.
Han ga også sin støtte til Ceuta og Melilla på grunn av situasjonen.
– Jeg forstår de. Jeg forstår at de har jobbet lange dager. Vi snakker om tusenvis av mennesker som kommer på kort tid og uventet, i bølger, sa den kanariske presidenten.
Krever umiddelbart diplomatisk svar
Partiet Coalicion Canaria advarte i går om konsekvensene av et diplomatisk sammenbrudd mellom Spania og Marokko, spesielt for Kanariøyene.
Partiet skriver i en uttalelse at de krever et «umiddelbart diplomatisk svar».
Det nasjonalistiske partiet reagerer også på at statsminister Pedro Sánchez ikke følte krisen da over 23 000 migranter ankom Kanariøyene var verdt et besøk til øyene, men at han raskt dro til Ceuta under den pågående krisen.
Coalicion Canaria skriver at dette «nok en gang viser hvor lavt prioritert Kanariøyene er for statsministeren», en uttalelse som også presidenten i Partido Popular på Kanariøyene, Poli Suárez, stiller seg bak.
Utpressing
En annen «åpen front» mellom Kanariøyene og Marokko er landets ønsker om å ta kontroll over kanariske farvann. Dette utgjør ifølge en rapport fra instituttet for sikkerhet og kultur, ISC, en trussel mot Spania.
Situasjonen blir ikke bedre av at Marokko har bygd opp sin militære kapasitet i Vest-Sahara med støtte fra USA.
At USAs tidligere president Donald Trump valgte å anerkjenne Saraha som marokkansk territorium gjør også at Marokko nå har enda bedre grep om regionen, inkludert farvannet rundt det som tidligere var en spansk koloni.
ISC skriver i sin rapport at de ikke tror Marokko vil gi opp planene om å viske ut grenser langs kysten for å få tilgang på ressursene som er i havet.
Ikke aktuelt for Spania
Dette er ikke Spania interessert i, siden det ville vært store havområder som da overlapper med kanarisk farvann.
Utover fiske er det også interesse for øygruppen i seg selv, som er rik på mineraler som kobolt og bly.
– Avskyeling
Partiet Nueva Canarias beskylder regelrett Marokko for «utpressing» ved grensen til Ceuta, og sier dette har skjedd gjentatte ganger.
– Strategien er gjentakende, enten på grunn av situasjonen i Vest-Sahara, territorielt farvann, eller forhandlinger om fiskeriavtaler. Det som er avskyelig er at den sivile befolkningen blir brukt, sier talsmann for partiet, Luis Campos.
Spanias grenser er EUs grenser
Også EU har reagert på de pågående spenningene og krisen i Ceuta.
Ursula von der Leyen, som er president i Europakommisjonen, har uttrykt sin solidaritet med de spanske eksklavene Ceuta og Melilla, og sier en felles politikk må på plass i unionen.
– Grensene til Spania er grensene til EU. Samarbeid, tillit og felles mål bør være prinsippene i et sterkt forhold mellom EU og Marokko, sa president i Europarådet, Charles Michel.
Siden over 8000 migranter krysset grensen til Spania på mandag og tirsdag har ting roet seg ned noe.
Det har vært færre migranter denne torsdagen, etter at Marokko satt opp kontrollstasjoner i byene Fnideq og Beliones.