Kanariøyene tiltrekker seg stadig flere utlendinger

Per 1. juli 2023 bodde det 2223951 personer på Kanariøyene, det vil si 25944 flere enn for ett år siden.

Tenerife, med sine 954

303 innbyggere, er fortsatt den mest folkerike av Kanariøyene, etterfulgt av Gran Canaria som har omtrent 90

000 færre innbyggere enn sin vestlige nabo.

73,6 prosent var utlendinger

73,6 prosent av befolkningsøkningen i regionen det siste året skyldes utenlandske statsborgere (altså ikke spanske), ifølge tall fra statistisk sentralbyrå i Spania, INE.

Nærmere bestemt 19 109 av de 25 994 nye innbyggerne var utenlandske i perioden juli 2022 - juli 2023.

Lanzarote og Fuerteventura med størst økning

Lanzarote er øya med størst prosentvis økning på ett år, med en vekst på 2,63 prosent. Fra 157

234 innbyggere i juli 2022 til 161

378 i fjor måned, altså en økning på 4

144 personer.

Majoriteten av de nye innbyggerne det siste året, 62,3 prosent, er utlendinger.

Dermed er 76,4 prosent av Lanzarotes totale befolkning spanske statsborgere, mens 23,6 prosent er utenlandske.

Det gjør øya til den nest mest internasjonale på Kanariøyene målt i andel utenlandske innbyggere.

Fuerteventura har den høyeste andelen utenlandske innbyggere. Hele 30,37 prosent av innbyggerne er ikke spanske statsborgere.

Fuerteventura er også øya med nest høyest befolkningsvekst etter Lanzarote, med en økning på 2,61 prosent sammenlignet med juli 2022. Per i dag bor det 124

769 personer på øya, 3

227 flere enn for ett år siden.

Av de nye innbyggerne er 70 prosent, 2

260 personer, utlendinger.

Til sammenligning er 967 av de nye innbyggerne spanske statsborgere.

For øyeblikket bor det 86

869 spanske og 37

900 utenlandske statsborgere på Fuerteventura, en økning på 6,3 prosent fra i fjor.

Flest spanske på Gran Canaria

På motsatt side av skalaen finner vi Gran Canaria, øya med lavest andel utenlandske innbyggere.

Det bor nå 864

576 mennesker på Gran Canaria, hvorav 90,6 prosent er spanske (783

335) og 9,3 prosent (81

241) er utlendinger.

Likevel er Gran Canaria den øya med minst befolkningsvekst det siste året, kun 0,49 prosent. Økningen skyldes utelukkende de 4

558 nye utenlandske innbyggerne som har bosatt seg der.

Moderate endringer på El Hierro og La Gomera

Den tredje øya med størst befolkningsvekst er El Hierro, med en økning på 2,3 prosent og 269 nye innbyggere. Øya har nå 11

777 innbyggere, hvorav 85,3 prosent er spanske og 14,6 prosent er utlendinger.

Befolkningsveksten har også vært svært beskjeden på La Gomera, med 0,57 prosent.

Øya har fått 128 nye innbyggere det siste året, og har nå et totalt folketall på 22

293.

Av disse er 82,87 prosent spanske (18

475 personer) og 17,2 prosent (3

818) utenlandske statsborgere.

La Palma midt på treet

På La Palma bor det 84

855 personer, en økning på 1,1 prosent fra i fjor.

Av de 924 nye innbyggerne siden juli 2022 er 66 prosent utlendinger. 74

562 er spanske (87,8 prosent) og 10

293 (12,13 prosent) er utenlandske statsborgere.

Gran Canaria og La Gomera taper spanske innbyggere

Selv om alle øyene har hatt befolkningsvekst det siste året, har ikke denne veksten vært lik overalt.

Befolkningen på Kanariøyene økte med 1,18 prosent det siste året. 73,6 prosent av denne økningen skyldes utenlandske statsborgere som har bosatt seg på øygruppen.

På Gran Canaria og La Gomera skyldes den beskjedne befolkningsveksten utelukkende utenlandske innbyggere.

På Gran Canaria gikk faktisk antall spanske innbyggere ned, med 278 personer. Samtidig økte antall utenlandske innbyggere med 4

558.

Det samme skjedde på La Gomera. Øyas totale befolkning økte med 128 personer i perioden, alle utlendinger, mens antall registrerte spanske innbyggere falt med 63.

Disse to øyene hadde også den laveste befolkningsveksten siden juli i fjor - 0,49 prosent for Gran Canaria og 0,57 prosent for La Gomera.