Valleseco redder historiske møller

Valleseco kommune på Gran Canaria har reddet to historiske møller, Molino de Hoya Grande og El Molinete, som stoppet for rundt 50 år siden.

De over 150 år gamle bygningene har nå blitt en del av museumsprosjektet Ruta del Agua, som skal vise frem gamle kanaler, vaskesteder og historiske vannressurser i kommunen gjennom århundrene.

Valleseco har totalt fire vannmøller: Molino Chico (den eldste fra 1600-tallet), Molino de Abajo (fra 1896, den eneste dobbeltmøllen med to kvernsteiner på 110 og 120 cm), El Molinete (1864-69) og Molino de Huerta Grande (1874).

De to sistnevnte har fått kvernsteinene i gang igjen takket være restaureringsarbeide som er utført av kommunen.

Begge møllene stoppet driften på 70-tallet.

Studier tyder på at Hoya Grande-mølla kan dateres tilbake til 1864-69, men kan ha blitt endret noe i løpet av perioden den var i drift.

Blant annet ble vannhjulets blader byttet fra tre til metall. Bygningen ble også pusset opp med flatt tak og betong på midten av 1900-tallet.

Ifølge kommuneråd for infrastruktur, Samuel García, var det vanskeligste å finne en snekker som var kyndig nok til å få møllene i gang igjen.

Han understreker at den tekniske kompleksiteten til disse kvernene spilte en viktig rolle i å brødfø samfunnet på den tiden.

Hoya Grande-mølla, også kjent som Molino Grande eller Molino de Huerta Grande, var den første mølla i Valsendero drevet av vann fra Heredad de Arucas og Firgas.

Den ligger 500 meter fra sentrum.

Den opprinnelige eieren, Bartolomé Rodríguez, søkte i 1874 tillatelse fra kulturarvdepartementet om å bruke vannet til å drive kverna i mølla han bygde på sin egen eiendom kalt Huerta Grande. Det fikk han.

Mølla fikk ikke vann direkte fra elven, men fra kilder i Caidero de los Navarros via en gruslagt kanal.

Mølla var blant annet utstyrt for å lage det velkjente gofio-melet, et ristet mais eller byggmel som er populært på Kanariøyene den dag i dag.

Mølla ble forlatt på 70-tallet og forfalt gradvis. Taket ble aldri helt ferdig og kvernsteinene lå ute i det fri.

El Molinete-mølla (1864-1969) ble drevet av vann fra Heredad de Arucas y Firgas. Den gode beliggenheten gjorde den populær frem til driften ble stanset på 70-tallet.

Driftssystemet baserte seg på en kasse høyt oppe som ble fylt med vann. Vannet åpnet lukene ved sin egen tyngde og fikk hjulet til å dreie, slik at korn kunne males.