Sammenlignet med Alpha og Delta-variantene av SARS-CoV-2, har ikke Lambda-varianten fått særlig mye oppmerksomhet. Før nå.

Lambda-varianten, som ikke skal forvekskles med landeplagen Lambada, har begynt å spre seg i flere land. Den er allerede dominerende i Peru – landet med den desidert høyeste corona-dødeligheten per innbygger i verden. Den har også spredt seg til 29 land i fem forskjellige regioner, slik de er definert av Verdens Helseorganisasjon, WHO.

Spørsmålet er om Lambda-varianten vil føre til enda mer trøbbel enn den fryktede Delta-varianten.

Det er ikke godt å si, men faresignalene er der.

Lambda er ikke en ny variant. Den ble oppdaget i Peru i august 2020. Siden da har den tatt over stadig mer for de andre variantene i landet. I april 2021 var 81% av prøvene som har blitt analysert i Peru slått ut som Lambda, skriver CNBC.

9,3% av de smittede døde

Pandemien har rammet Peru hardt. Frem til 9. juli var det registrert 2 074 186 smittetilfeller i landet. 193 909 av disse har mistet livet. Det er 9,3% av de smittede – eller 596,45 døde per 100 000 innbyggere, slik tall fra Johns Hopkins' ressurssenter for coronaviruset viser.

Situasjonen i Peru tyder på at Lambda kan være mer smittsom. Den høye dødeligheten i landet tyder på at den også kan føre til mer alvorlig sykdom. Men det er mange faktorer som påvirker både spredning og dødelighet, slik som tilgang på god helsehjelp og hvor strenge tiltak myndighetene innfører. Derfor kan vi ikke si at Lambda-varianten har skyld i dette – verken helt eller delvis.

Spredd seg til andre land

En rapport datert 15. juni fra Verdens Helseorganisasjon viser at varianten også finnes i andre land. Spesielt har den dukket opp i Chile, Ecuador og Argentina. I førstnevnte står Lambda for 32% av analyserte prøver de siste 60 dagene, ifølge WHO.

En rapport fra Public Health England, datert 24. juni 2021, viser at Lambda er funnet i 525 prøver i USA, 87 i Tyskland, 86 i Argentina, 57 i Mexico, 43 i Spania, 19 i Israel, 15 i Colombia, 13 i Frankrike, åtte i Egypt, syv i Sveits, seks i Storbritannia, fem i Italia, tre i Brasil og tre i Canada.

Det er også funnet enkelttilfeller i Nederland, Aruba, Portugal, Danmark, Tsjekkia, Tyrkia, Australia, Curacao og Zimbabwe.

Også i Spania

I den siste rapporten fra det spanske helsedepartementet, datert 28. juni, står det lite om Lambda, utover én kort setning: «Lambda-varianten (C.37), nylig klassifisert av WHO som en interessevariant, er registrert, under 1%».

GISAID – et globalt vitenskapsinitiativ som gir tilgang til data om influensavirus og coronavirus – viser at det så langt er registrert 53 tilfeller av Lambda-smitte i Spania. Tre av de har blitt registrert de siste fire ukene, skriver Business Insider.

Må overvåkes nøye

Denne versjonen av viruset, også kjent som C.37, havnet på lista over varianter WHO har fattet interesse for, 14. juni 2021. Det betyr at helsemyndighetene bør overvåke varianten nøye, fordi den kan bli en alvorlig trussel.

WHO definerer interessevarianter som utgaver av SARS-CoV-2 med «genetiske endringer som er antatt eller bevist å påvirke virusets smittsomhet, sykdomsforløp, at det unnslipper immunforsvaret, er vanskelig å diagnostisere eller behandle» og som sprer seg slik at det kan bli «en voksende risiko for global folkehelse».

I juni-rapporten fra WHO står det at «Lambda har en rekke mutasjoner med mistenkte fenotypiske implikasjoner, slik som en potensiell økt smittsomhet eller mulig økt motstand mot nøytraliserende antistoffer.»

Ikke på bekymringslisten enda

Et hakk opp er listen med varianter som WHO er bekymret for. Dette er virus som allerede er bevist å være mer smittsomme, føre til mer alvorlig sykdom, eller som er mostandsdyktige mot vaksinene eller behandling. Her finner du Alpha, Beta, Delta og Gamma-variantene av coronaviruset.

Lambda er ikke på bekymringslisten enda, rett og slett fordi forskere enda ikke har bekreftet om den er i stand til å gjøre folk mer syke, eller om den smitter lettere. Mer forskning må til, påpeker de i sin rapport.

Regional rådgiver i den Pan-Amerikanske helseorganisasjonen PAHO, påpeker det samme.

– Så langt har vi ikke sett noen indikasjon på at Lambda-varianten er mer aggresiv. Det er mulig den fører til økt smitterate, men vi har enda ikke nok pålitelige data til å sammenligne den med Gamma eller Delta, sier Mendez-Rico til DW.

Er vaksinen effektiv?

Hver gang en ny variant dukker opp blir også vaksinens effektivitet et tema. Her peker heldigvis tidlige indikasjoner på at vaksinene fungerer, også mot Lambda.

– Jeg ser at lambda-varianten dukker opp i Sør-Amerika. De gode nyhetene er at mRNA-vaksinene fortsatt ser bra ut, men det er en påminner om at vi må aksellerere vaksinasjonen på den sørlige halvkulen, i Latin-Amerika, Afrika og Sørøst-Asia ASAP. Vi leker med ilden, skriver Peter Hotez ved National School of Tropical Medicine på Baylor College of Medicine i Texas på Twitter.

Hotez peker på en foreløpig utgave av en rapport på nettstedet bioRxiv, som publiserer tidlige utgaver av forskningsrapporter på biologi-feltet.

Studien tok antistoffer fra blod hos folk som har vært smittet eller fått mRNA-vaksine. Lambda-varianten smittet celler raskere enn andre varianter, men antistoffene slo ut viruset. Det er både gode og dårlige nyheter: viruset kan muligens smitte raskere, men vaksinen fungerer mest sannsynlig bra.

Dette er likevel tidlig forskning som enda ikke er utgitt i noe respektert vitenskapelig tidsskrift. Studien er ikke fagfellevurdert. Hvem som helst kan laste opp slike studier til bioRxiv. Derfor kan vi ikke slå fast at dette er god forskning.

Det korte svaret er derfor at vi ikke vet hvor stor trussel denne varianten av viruset er.

Naivt å tro at dette er slutten

Uansett er den nok et bevis på at pandemien er i stadig utvikling. Den endrer seg hele tiden, slik viruset gjør, og vi må derfor endre oss med den. Hver gang viruset lager en kopi av seg selv kan det skje genetiske forandringer.

Det vil derfor være naivt å tro at vi nærmer oss slutten på Covid-19. At dagens krisesituasjon ikke kommer til å vare, forutsetter at vi får rask kontroll på varianter som kan utgjøre en trussel. Vi vet ikke når en variant med høyere dødelighet, motstandsdyktighet mot vaksinen eller høyere smitterate dukker opp.

Spredningen av Delta-varianten på Kanariøyene viser at uforsiktighet, kombinert med en uvaksinert ung befolkning, er en oppskrift på nye smittebølger.

Når nok folk er vaksinert vil viruset smitte færre. Det betyr færre genetiske forandringer, fordi mindre virus er i omløp. Først da kan vi begynne å snakke om å ha kontroll på pandemien. Inntil videre må vi lære oss å leve med den.