La Gomeras flytende gull: Palmehonningen alle elsker
La Gomera viser seg fra sin søteste side.
For mange århundrer siden fant innbyggerne på La Gomera ut at sevjen fra kanaripalmen kunne forvandles til en utsøkt sirup uten tilsetningsstoffer. Denne spesielle palmesirupen er i dag kjernen i mange av de mest utsøkte rettene på Kanariøyene.
Kanaripalmen, vitenskapelig kjent som
Phoenix canariensis, er unik for Kanariøyene – faktisk så unik at det kanariske parlamentet har gitt den status som øygruppens symbolplante.
Historisk sett har kanarierne utnyttet hvert eneste element av dette storslåtte treet. Fra å bruke dens stammer i matlaging, til å lage klær og dekorasjoner fra bladene og stenglene, har denne palmen vært uunnværlig for øyboerne i århundrer.
Offisielt sett får ikke produsentene av den søte sirupen lov til å kalle produktet sitt palmehonning. Det er nemlig ikke honning, men sevje som brukes til å lage sirup. Honning-betegnelsen er forbeholdt bienes nektarprodukt. På folkemunne heter den likevel «
Miel de Palma« – palmehonning – et begrep kanariere neppe vil gi slipp på med det første.
Slik lages palmehonning
Prosessen er enkel, men tidkrevende. Ved å skjære i palmen med et huggjern tappes sevjen, kjent som guarapo, sakte ut. Guarapoen kokes deretter i timevis til det blir til «palmehonningen».
Men før sevjen kan tappes, må riktig tre lokaliseres. De må nemlig produsere skudd, kjent som palmón, som vokser i fuktige områder. De som tapper sevjen, kjent som «
guaraperos«, henter den tidlig om morgenen. Da er sevjen best.
Den første kjente skriftlige referansen til utvinning av guarapo kan spores helt tilbake til 1400-tallet på den vesle øya La Gomera, nevnt av den portugisiske presten Gaspar Frutuoso.
En søt touch i kanarisk mat
«Palmehonning» har en sentral plass i kanarisk matkultur. Fra å bli kombinert med cognac for å lage den forfriskende drikken «gomerón», til å være en nøkkelingrediens i lokale desserter som frangollo, quesillo, og leche asada – er sirupen en sentral del av kulturen på Kanariøyene.På La Gomera tar de det et skritt lenger, og bruker sirupen sammen med både kjøtt og fisk. Man bruker det gjerne i Gofio-mousse, som jo er riktig så søt.