Siste

Nei, du har ikke lov til å dra på besøk til folk!


Nå som vi er fire dager inn i portforbudet som sannsynligvis kommer til å vare en måned eller mer, føler vi i Canariavisen at det er på tide med en liten oppsummering av dagene så langt.

Først og fremst for å lufte noen tanker om hvordan folk forholder seg til denne vanskelige situasjonen, men også for å minne alle på hvor alvorlig dette er, og for å gjøre noen ting helt klinkende klart for våre lesere.

Først vil jeg si til de av dere som respekterer portforbudet: takk. Dere er med på en viktig innsats i kampen mot dette viruset. Vi står i dette sammen, og vi har mye å være stolt av. Men vi har også en fiende i tillegg til viruset, og det er de som bryter portforbudet.

– Ikke lov å dra på besøk

Flere ser nemlig ut til synes det er for vanskelig å holde seg hjemme i disse dager, slik at gamle og syke mennesker skal beskyttes mot en dødelig virusinfeksjon.

Enkelte synes faktisk det er så vanskelig at de er villig til å risikere både sitt eget og andres liv for å besøke hverandre, eller gå en unødvendig tur ut blant folk. Bøter og fengsel risikerer de også, og det fortjener de å få. For nei, det er ikke lov å dra på besøk til hverandre. At du kjeder deg er ikke en god grunn.

– Det er for slapt

Nå kan kanskje dette virke litt «strengt,» og jeg har da også blitt beskyldt for å være litt vel streng i tonefallet mitt når jeg først har noe på hjertet.

Til deg som synes det vil jeg si at jeg skulle ønske jeg tillot meg selv å være enda strengere. Det er nemlig slik at du som går ut unødvendig setter livet til andre mennesker i fare fordi du synes det er for vanskelig å sitte innendørs i noen uker. Det er for slapt.

Du som går ut unødvendig tenker ikke over at du bidrar til å gjøre dette tiltaket mindre effektivt, og dermed direkte bidrar til at situasjonen må vare lenger. Du som går ut unødvendig tenker ikke over at du bidrar til å spre smitten videre, enten du selv er syk eller ikke.

– Såpass burde vi klare

Nå har vi fått beskjed om å holde oss hjemme. Er du lei av det etter fire dagers portforbud? Da bør du kanskje tenke over hva som skjer når unntakstilstanden blir forlenget - igjen og igjen, fordi folk ikke klarte å forholde seg til én enkel regel: bli hjemme. Våre forfedre ble kalt ut i krigen. Vi har blitt bedt om å sitte i sofaen vår i to uker. Såpass burde vi klare.

Å bli hjemme, betyr at du skal bli hjemme. Det betyr at du bare skal gå til butikken en gang i uka, og planlegge hva du skal handle, slik at du ikke må ut på butikken bare for å kjøpe en pakke ost.

Det betyr at du skal kjøpe alt det du trenger av medisiner når du først er på apoteket.

Ikke vær en egoist

Det betyr at du skal gå en kort tur med hunden slik at den får gjøre fra seg, og at turtiden ikke er en unnskyldning for å vandre langt eller møte andre mennesker.

Det betyr at du ikke skal dra på besøk til folk - ikke engang til nære venner, familie, eller naboen ved siden av, utenom i nødstilfeller som sykdom eller ulykker.

Det betyr at du ikke skal benytte sjansen når du først er ute for å treffe andre mennesker eller dra på fest. Du tror kanskje du lurer systemet, men det du egentlig gjør er å sette andres liv i fare.

Det betyr at du ikke har lov til å gå på tur i fjellet, selv om du er den eneste som er på stien.

Det betyr at du ikke har lov til å ligge ved fellesbassenget, eller vandre rundt på fellesområdene på hotellet ditt. (Som en liten lekse til de av dere som tror en dukkert i fellesbassenget er greit har jeg lagt inn videoen under. Se den gjerne.)

Det betyr at de som bryter reglene ikke er smartere enn de som velger å bli hjemme, selv om de slipper unna - og at de er reinspikka egoister.

– Er det virkelig så vanskelig?

Er folk virkelig så svake at de ikke klarer å slappe av hjemme hos seg selv i to uker? Er det virkelig så vanskelig?

Når denne unntakstilstanden må utvides, når portforbudet må vare lengre og bli strengere - da kan alle de som har gjort en iherdig innsats med å bryte reglene få tenke på dette. Da kan de få tenke på alle bedriftene som har gått konkurs, arbeidsplassene som har blitt tapt, og menneskene som har blitt syke, og huske på at de bidro til at det ble slik.

Hver og en av oss har et felles ansvar for å bekjempe denne epidemien. Vi ønsker alle at ting skal komme tilbake til normalen. Hvor lang tid det tar, og hvor vanskelig veien tilbake til en normal hverdag blir er opp til deg. Og meg.

Hvis du er enig, så del gjerne saken i sosiale medier, slik at flest mulig forstår alvoret i situasjonen. Vi har kanskje alle en venn som trenger å lese dette.