Sosial og inkluderingsdepartementet finansierer for øyeblikket 5748 mottaksplasser for immigranter på Kanariøyene. Det er dobbelt så mange som i begynnelsen av oktober. Nesten 4500 immigranter er innkvartert på coronastengte hoteller, ifølge tall som nyhetsbyrået Efe har fått tilgang til.
I sin tale til kongressen i Madrid 7. oktober sa sosial, innvandrings og inkluderingsminister José Luis Escrivá at tre av fire mottaksplasser for immigranter i Spania er på Kanariøyene, som like etter nyttår kun hadde litt over hundre slike plasser.
Når den nye flyktningkrisen begynte i form av stadig flere ankomster hver dag måtte myndighetene gjøre noe. Det ble besluttet at coronastengte hoteller skulle tas i bruk for å håndtere strømmen av immigranter som kom til øyene. Det første hotellet som ble tatt i bruk var Vistaflor apartments i Maspalomas. Det ga rom for nye immigranter i teltleiren i Arguineguin når denne ble full for første gang.
Over 11 000 så langt i år
Siden da har definisjonen på hva det vil si å ha en full teltleir blitt en helt annen. I perioder har det vært over 1000 immigranter stuet sammen i den lille teltleiren. Der må de bo mens de venter på en negativ coronatest og identifisering av Policia Nacional. Forholdene er elendige, og mange måtte sove utendørs under uværet som kom over Kanariøyene 24. oktober.
Tre uker etter at Escrivá la frem tallene for kongressen har antallet immigranter som har kommet til øygruppen gått fra 6000 til over 11 000 så langt i år. Antallet personer som var innkvartert på hotell har gått fra 2000 til nesten 4500.
Av de 5748 mottaksplassene på øygruppen er 78% av disse på hoteller, ifølge departementet.
Midlertidig løsning
Escrivá har flere ganger understreket at det å sende immigranter til hoteller må være en midlertidig løsning. Dette har både med kostnaden disse plassene medfører, og ikke minst at Kanariøyene jobber på spreng for å gjenopprette turismen. I tillegg til å være en humanitær krise som involverer mer enn 11 000 immigranter har flyktningkrisen også blitt en torn i øyet på øyregjeringen som gjør alt de kan for å gi inntrykk av en trygg destinasjon for solhungrige turister.
Hvor mye disse plassene på hotell koster regjeringen er foreløpig uvisst. Mange av tiltakene blir finansiert gjennom EU via organisasjoner som Røde Kors, men Madrid må også ta sin del av regningen. Det legger press på myndighetene for å finne billigere alternativer. Derfor har det blitt gjort flere forsøk på et samarbeid med forsvarsdepartementet, som har flere ubrukte fasiliteter.
Tre militære fasiliteter
På onsdag ble det klart at forsvaret stiller opp med tre slike fasiliteter på Kanariøyene: militærbrakkene i Las Canteras og La Laguna på Tenerife, militære fasiliteter i Barranco Seco på Gran Canaria og El Matorral på Fuerteventura. Alle disse fasilitetene krever oppussing og tilpasning før de kan ta inn immigrantene.
Sistnevnte militærbase i El Matorral ble allerede brukt som et interneringssenter for immigranter under flyktningkrisen i 2006-2008, men har stått ubrukt siden 2012. I 2018 ble anlegget stengt av innenriksminister Grande-Marlaska, kort tid før strømmen av båter begynte å ta seg opp igjen. Ønsket til nå har vært at dette skal åpnes som et asylmottak og ikke som interneringssenter.
Et pust i bakken
Etter at 5300 nye mennesker har ankommet øygruppen i båter siden 28. september har det de to siste dagene ikke kommet noen. Det har gitt myndighetene muligheten til et pust i bakken mens de rydder opp i leiren og finner plass til de som har kommet den siste tiden. Det har ført til at antallet i leiren har sunket fra 1400 til rundt 600 immigranter.
Teltleiren i Arguineguín ble satt opp 20. august, og har siden da vært avgjørende i innsatsen for å ivareta immigrantene som kommer. Her blir de filmet, fotografert og identifisert av det nasjonale politiet, testet for Covid-19, og må vente i flere dager før de blir sendt videre.
Sterk kritikk mot leiren
Røde Kors gjør alt de kan for å behandle immigrantene med verdighet, men det overveldende antallet som til tider har oppholdt seg her har gjort dette umulig. Kanariøyenes president, Ángel Víctor Torres har kritisert forholdene og både dommere og øyrådets president på Gran Canaria, Antonio Morales, har offentlig gått ut med fordømmelser av forholdene ved havna i den lille fiskelandsbyen.
Forholdene i leiren ble av Morales kalt inhumane og ulovlige.
Også ordføreren i Mogán, Onalia Bueno, har flere ganger kritisert leiren og forholdene der. Hun har bedt retten om å fjerne hele leiren på grunn av «inhumane forhold». Bueno har selv vært i hardt vær den siste tiden, og er for tiden under etterforskning for valgfusk. Hun ble pågrepet da Guardia Civil utførte en ransakelse av kommunens kontorer i denne forbindelse, og hevdet senere på en pressekonferanse at hennes kritikk av flyktningleiren lå bak pågripelsen.