På lørdag var det store demonstrasjoner mot masseturismen på alle de sju hovedøyene.

Parolen under demonstrasjonen, som ifølge arrangørene tiltrakk seg rundt 50 000 mennesker i Las Palmas, var «Kanariøyene har en grense». 

Etter demonstrasjonen har flere skandinaviske medier gitt inntrykk av at det nærmest er farlig å være utlending på Gran Canaria. 

Den svenske avisa Expressen kan blant annet fortelle om svenske Ann-Catrin Martinsson, som har bodd på Gran Canaria i 18 år.

Hun forteller at den varme velkomsten hun en gang fikk, har blitt erstattet av fientlighet og trakassering. 

Overfor avisa beskriver hun hatefulle blikk, folk som dytter seg forbi i køen, og anonyme lapper med trusler som kommer på døra.

– Jeg begynte å føle en gnagende følelse for ett og et halvt år siden. Men for et år siden ble den mer merkbar. Jeg har merket hvordan folk har sett på meg med hat, eller presset seg foran meg i bussekøen. Noen har også lagt vesken sin ved siden av seg på setet når jeg skulle sette meg, sier hun til Expressen. 

En av naboene hennes har sluttet å hilse, og på arbeidsplassen har kollegaer begynt å trekke seg unna, ifølge Martinsson.

Da hun var ute for å lufte hunden under den store demonstrasjonen mot masseturisme i helga, kastet noen en ølboks etter henne, sier hun til Expressen.

– Senere, da jeg gikk videre, kunne jeg høre ting, siden noen ikke visste at jeg forsto hva de sa. De kalte meg en hore bak ryggen min, og noen sa ting rett til meg, som: «gå hjem».

Hun ble også kalt «guiri», som er et nedsettende ord for utlendinger, sier hun.

– Jeg har aldri vært redd. Men nå begynner det å føles litt sånn. Jeg har sluttet å ringe når jeg er på vei et sted, for jeg vil ikke at de skal høre at jeg snakker svensk, avslutter Martinsson overfor Expressen. 

Saken har også blitt omtalt i danske BT og norske Dagbladet. 

Merker lite til det

Redaksjonen i Canariavisen holder selv til i Las Palmas. Her har vi merket lite til demonstrasjonene utenfor områdene den ble avholdt. 

– Vi har ingen grunn til å tvile på at enkelte opplever ubehagelig stemning midt oppe i en massedemonstrasjon. Folk er sinte på politikerne sine, og noen grupper benytter stemningen for å piske opp konflikt. De fleste demonstrantene har vært fredelige, men de er åpenbart lei av skyhøye boligpriser, lav inntekt, høy inflasjon og utbygging av turisme i naturområder, forklarer journalist Leo Lunde i Canariavisen. 

Han peker blant annet på utlendingers oppkjøp av boliger, som senere havner på et tilnærmet uregulert ferieboligmarked, som et av hovedproblemene. 

– Ferieutleie har fått boligprisene til å stige, men mye av problemet ligger også i den nye boligloven som ble innført i fjor. Den ga leietakere langt større rettigheter og gir kommuner mulighet for å sette pristak i pressområder. Det har ført til at mange eiere har tatt boligene av langtidsmarkedet. Da stiger leieprisene, så vi kan ikke bare skylde på turisme og ferieutleie alene, påpeker Lunde. 

Når det gjelder påstander i norske, danske og svenske medier om hat mot utlendinger, tror Lunde dette er forbigående og begrenset. 

– Nei, du trenger ikke å være redd for å være turist i Las Palmas og ellers på Gran Canaria, slik noen medier har gitt utrykk for. Hvis du som solturist stikker hodet frem midt under en demonstrasjon mot masseturisme kan du ikke regne med at folk er i det mest gjestfrie hjørnet, men det er viktig å huske på at det først og fremst er politikerne som må ta grep. Dette vet folk. Som utlending har jeg ikke opplevd ett eneste tilfelle av fientlighet eller rasisme den siste tiden, men det betyr jo ikke at andre ikke har det, sier Lunde. 

Fredelig i sør

Sør på Gran Canaria bor norske Ann Cathrin El Allaoui, sammen med datteren Jamila og mannen Karim. 

Hun sier hun ikke har merket noe til slike tilstander som beskrives i norske, svenske og danske medier. 

– Jeg har bodd i Puerto Rico i 25 år og har hverken sett hat eller irritasjon fra de innfødte og fastboende her i sør. Ikke én eneste gang. Men folk som jobber med turismen blir slitne når det kommer så mange turister samtidig og over så lang tid. Da er det helt vanlig å bli litt sliten eller lei. Men noe hat eller trusler har jeg aldri sett, sier El Allaoui til Canariavisen. 

– Jeg er ute å går tur med hunden min hver morgen, og kanariere jeg møter vil bare klappe hunden og sier han er så søt. Og de som har sett meg gjennom veldig mange år bare ler og sier jeg er halvt kanarisk. Så her i sør på Gran Canaria er det ingen tilfeller som jeg vet om, sier hun bestemt. 

– Sjokkerende

El Allaoui er administrator i Facebook-gruppen Nordmenn i Puerto Rico. Gruppa har nesten 29 000 medlemmer. 

Med-administrator Lillian Johnstad Fyllingen ferierer ofte på Gran Canaria, og tordner mot skandinaviske mediers dekning i et innlegg. 

– Sjokkerende å lese utenlandske aviser om turistbråket på øyene. Vi som holder til på turistsiden i Mogán kommune har aldri blitt truet eller behandlet dårlig på noe slags vis av våre verter, kanarierne. Langt vekk fra det. Aldri, og da mener jeg aldri har noen fra kommunen vi bor i gjort annet enn å ta oss hjertelig i mot så lenge vi oppfører oss skikkelig, skriver hun. 

Gran Canarias president: – Vi lytter

Presidenten for øyrådet på Gran Canaria, Antonio Morales, sier øyrådet allerede er i gang med en plan etter demonstrasjonene.

Han sier disse planene adresserer de fleste kravene til bevegelsen, og peker på bekymringer blant unge om usikkerhet i arbeidsmarkedet og tilgang til bolig som årsaker til protestene. 

– Derfor har vi på Gran Canaria en klar plan for bærekraftig utvikling, understreker Morales.

Miljøorganisasjoner krever handling

Miljøorganisasjonen Ben Magec anser demonstrasjonene som en stor suksess, og sier nesten 150 000 mennesker møtte opp. Offisielle tall er nærmere halvparten av dette.

I en uttalelse skriver organisasjonen at målet for øygruppens myndigheter må være å begrense og regulere turismen, og flytte godene over til flertallet i samfunnet. 

– Vi krever en ny utviklingsmodell basert på sosial og miljømessig rettferdighet, der man setter folks liv i sentrum og sikrer velferden til fremtidige generasjoner i en tid med en alarmerende klimakrise, skriver organisasjonen. 

Presidenten på den vesle kanariøya La Gomera, Casimiro Curbelo, anerkjenner i en uttalelse at boligproblemer, høye priser, inflasjon, voksende misnøye blant innbyggere med lave lønninger, kø på veiene og manglende tilgang til offentlige tjenester, er reelle problemer. 

– Men løsningen ikke er å kutte inntektene fra vår eneste suksessfulle sektor, turisme, men å se på hvordan vi kan regulere en befolkningsvekst som ikke er bærekraftig, sier han. 

Hele 35 prosent av Kanariøyenes brutto nasjonalprodukt kommer fra turistsektoren. Turismen sysselsetter også rundt 40 prosent av innbyggerne, viser tall fra statistikkbyrået ISTAC på Kanariøyene. 

16 prosent er turister

Ifølge en undersøkelse fra turistrådet på Kanariøyene, er rundt 16 prosent av alle personer på Kanariøyene turister til enhver tid. 

I alt kom det 16,2 millioner turister til øygruppen i 2023 – som er ny rekord. 

Det er ventet at antallet turister bare vil stige i 2024. 

– Må se på hvordan folk kan leve bedre

Presidenten for Kanariøyenes entreprenørforeningen CCE, Pedro Ortega, sier til avisa La Provincia at de er på tide å studere misnøyen blant innbyggerne. 

– Vi må se på hvordan folk kan leve bedre, hvordan de kan få tak i bolig, hvordan turister som kommer til Kanariøyene kan dra fornøyde herfra, og hvordan vi kan forbedre den økonomiske modellen for å skape større verdiskapning, flere arbeidsplasser og øke bærekraften, uttaler Ortega til avisa. 

Ortega og kollegaen Pedro Alfonso i foreningen CEOE på Tenerife, understreker at mange av kravene fra demonstrantene er politikernes ansvar. 

– Det gjelder ting som veinett, vannmangel og begrensninger på antall turister som kommer. Alt dette er myndighetenes ansvar, sier Alfonso. 

Ortega mener man samtidig må være forsiktig med innføring av tiltak som øker prisene for turister på Kanariøyene: 

– Ethvert tiltak som gjør destinasjonen dyrere kan ha negativ påvirkning på turistsektoren, som 40% av befolkningen på Kanariøyene lever av, sier Ortega.