Å stille klokka vil koste oss mer enn noen gang denne søndagen

På søndag skal vi stille klokka en time frem, og det kan få store konsekvenser for mange.

I Spania har man en lang tradisjon for å stille klokka til sommertid. Det har landet gjort siden 1918, som ironisk nok er det året spanskesyken brøt ut. Nå opplever vi nok en gang en verdensomspennende pandemi, og justeringen til sommertid kan få større konsekvenser enn vanlig, advarer eksperter.

Selv om noen har spøkt med at vi får en time mindre i karantene når klokka stilles fra 02:00 til 03:00 på søndag, frykter ekspertene at de negative effektene av å forstyrre døgnrytmen vil bli større enn noen gang.

Nå som vi allerede er i en meget presset situasjon fordi alle sitter innesperret i eget hjem, og vi alle må forholde oss til en alvorlig verdensomspennende krise, kan konsekvensene av å stille klokka bli mer enn bare en time mindre søvn.

Milagros Merino er spesialist i klinisk nevrofysiologi og medlem i den spanske forskergruppen for søvn, Sociedad Española de Sueño.

Han mener at omstillingen til sommertid vil kunne påvirke oss mer enn vanlig fordi vi allerede lever under ekstreme omstendigheter. Det psykologiske presset ved å hver dag få sorgtung informasjon om død og sykdom, i tillegg til frykten for selv å bli smittet, fører til stress og angst hos mange.

Helsepersonell rammes

Merino tror spesielt de som ser krisen på nært hold, slik som helsepersonell, vil oppleve omstillingen til sommertid som mer dramatisk enn tidligere. De er allerede under et hardt press, og jobber lange dager.

De psykologiske problemene mange opplever på grunn av coronaviruset kommer på toppen av de allerede godt dokumenterte helseproblemene mange opplever når vi stiller klokka.

Ifølge en studie fra Vanderbilt-universitetet i Nashville, USA, er sommertid-tradisjonen forbundet med både økt fare for hjerteinfarkt og slag, men også negative konsekvenser på søvn- og drømmesyklusen.

Nedsatt immunforsvar av å stille klokka

En studie fra universitetet Ludwig-Maximilians i Tyskland konkluderte også med at endringen i lys fra morgen til kveld når vi stiller klokka har en negativ effekt på døgnrytmen, som er vant til å få lys ved soloppgang, og mørke på kvelden.

Den samme studien viste at befolkningen blir mindre produktive og får en forverret livsstil, som også kan føre til nedsatt immunforsvar.

Det har i mange år vært snakk om å bryte med den mangeårige tradisjonen. Debatten går fremdeles, og et forsøk på en felleseuropeisk løsning ble stoppet i 2019, etter at enkelte medlemsland var uenige i ønsket om å fjerne sommertid. Til tross for dette viser undersøkelser utført i EU at hele 84% av de spurte ønsket at vi slapp å stille om klokka.

Ekspertråd

Dermed ser det ut til at vi fortsatt må gjennomgå denne samfunnspåførte døgnvillheten en stund til. For å gjøre det hele litt enklere finnes det heldigvis ekspertråd for hvordan man kan minimere konsekvensene av omstillingen.

Først og fremst bør man fortsette sin daglige rutine. Dersom du står opp og legger deg til samme tid hver dag, spiser sunt og rutinemessig, og gir deg selv et klart skille mellom dag- og kveldsaktiviteter, kan du minimere plagene. Å være i bevegelse er også viktig, og det finnes en rekke øvelser man kan gjøre i eget hjem nå som man ikke kan trene utendørs.

Du bør også unngå sterkt lys (inkludert TV, PC, mobil og nettbrett) på slutten av dagen og unngå store mengder alkohol. I tillegg kan en lang og varm dusj på slutten av dagen hjelpe deg til å bli avslappet og klar for en god natt søvn.

Å stille klokka rammer barn og eldre

Barnelege Gonzalo Pin er spesialist i søvn, og talsmann for det den spanske barnelegeassosiasjonen AEP. Han påpeker at spesielt barn er utsatt for større problemer med døgnrytmen når vi stiller klokka, fordi systemet deres fremdeles er under utvikling. Også eldre rammes hardere, fordi man med årene produserer mindre av det søvnfremmende hormonet melatonin.

For enkelte i disse gruppene kan det ta så mye som en uke før man tilpasser seg den nye døgnrytmen, forklarer Gonzalo Pin. Det kan føre til mer gråt, trass, og nervøsitet hos små barn, som gjerne blir humørsyke når søvnmønsteret blir forstyrret.

For de som opplever dette anbefaler Pin at man forsøker å gjøre overgangen gradvis, ved å flytte døgnrytmen 10 minutter hver dag, i seks dager frem mot dagen man må stille klokka.