Ekstremvær på Kanariøyene: En økende trussel

Ekstremvær har de siste årene blitt en stadig større utfordring for både befolkning og infrastruktur på Gran Canaria.

Spesielt sør og sørøst på øya opplever hyppigere og mer destruktivt uvær. 

"Hermine"

Den tropiske stormen Hermine, som traff Kanariøyene 24. september 2022, ble en vekker for mange.

Ifølge det statlige meteorologiske instituttet Aemet, falt det 102,4 liter regn per kvadratmeter i El Matorral, 94,8 i Tunte og 58,2 i Playa del Inglés.

Stormen førte til omfattende skader med stengte veier, jordskred, trær som blåste ned, og oversvømmelser. Store kampesteiner raste ned og traff personbiler i feriebyen Puerto Rico. 

Fly ble kansellert, og hele øygruppen ble nærmest lammet av uværet.

Dette var første gang at beredskapsplaner på alle øyene ble tatt i bruk samtidig. 

Også i år har været vist seg fra sin verste side. 23. mars 2024 førte et såkalt DANA-fenomen til kraftige regnskyll som resulterte i flom og jordras flere steder på Kanariøyene.

På kort tid falt det 40 liter regn per kvadratmeter og i øst på Gran Canaria ble biler tatt av vannmassene.

San Agustín-stranden ble også hardt rammet, og flere veier ble uframkommelige.

Valencia-katastrofen

Dette er det samme værfenomenet som nylig har rammet store deler av Spania 29. oktober i år.

Det forekommer når kald luft i høye atmosfærelag møter varm og fuktig luft, og kan føre til kraftig regn. 

På det meste kom det flere hundre liter regn per kvadratmeter på bare noen få timer.

Resultatet var at broer kollapset, elver gikk over sine bredder, og både boligområder og jordbruksområder ble satt under vann. Biler ble kastet rundt i gatene som leketøy av de voldsomme vannmassene. 

Det foreløpige antallet døde er 217. Offisielt er 89 personer meldt savnet i Valencia, ifølge nasjonalpolitiet, melder storavisa El País. 

Skadene på infrastruktur, hus, biler og gater er enorme. 

Sårbare

Slike hendelser viser hvor sårbare lokalsamfunnene i Spania og på Kanariøyene er i møte med ekstremvær. 

Og det blir verre, tror ekspertene. I fremtiden kan det komme opptil 500 liter per kvadratmeter, også på Kanariøyene, advarer Aemet-meteorologene.

Skulle det skje, vil ødeleggelsene være katastrofale. 

Advarer

Professor ved universitetet i La Laguna på Tenerife, Abel López, advarer om at det ikke er et spørsmål om hvis, men når en slik katastrofe inntreffer på øyene. 

– Med et varmere hav kan vi få flere episoder av ekstremvær på øyene, advarer han og påpeker at oppvarming av Atlanterhavet kan føre til hyppigere flomhendelser.

– Vi står i en overgangssone mellom det tempererte og det tropiske klimaet, forklarer han, og dette gjør regionen ekstra sårbar.

En utfordring for Kanariøyene er de mange tørrlagte elveleiene som raskt fylles med vann ved kraftig regn og flommer gjennom byene.

Mange byer er bygget uten hensyn til risiko for drenering og flom.

– Det kan bli elver i gatene, sier López, og peker på situasjonen sør i Spania og behovet for å ruste byene bedre for fremtidig ekstremvær på Kanariøyene. 

Ifølge López er befolkningen i dag lite forberedt på hvordan de skal reagere ved ekstreme værhendelser.

For å redusere risikoen mener han det er avgjørende med opplæring og bedre forberedelser, samt å kartlegge risikopunktene i byene og inkludere disse i byplanleggingen.