Fem år siden pandemien startet på Kanariøyene

Denne uken er det fem år siden Kanariøyene ble Spanias første møte med covid-19. 

Det første smittetilfellet ble oppdaget på La Gomera i januar 2020, og bare tre uker senere ble 1.000 personer satt i karantene på et hotell på Tenerife – landets første store isolasjonstiltak.

Den første smitten: En kuriositet som ble alvor

Den 31. januar 2020 bekreftet spanske helsemyndigheter landets første tilfelle av covid-19. 

En tysk turist på La Gomera testet positivt etter kontakt med en smittet person i hjemlandet. 

På dette tidspunktet var koronaviruset fortsatt kjent som “Wuhan-viruset”, og mange så på det som en fjern trussel.

Blanca Méndez, daværende helsedirektør på Kanariøyene, beskriver det første tilfellet som noe nesten anekdotisk, overfor nyhetsbyrået EFE. 

– Vi lo litt av tilfeldigheten. Det føltes som en slags prøveordning, men ingen ante hva som var i vente, sier hun til EFE.

Likevel tok helsemyndighetene ingen sjanser. Pasienten ble isolert på det lille sykehuset på La Gomera. 

Det var frykt for at de manglet både spesialister og respiratorer, så man forberedte en eventuell overføring til Tenerife.

Også prøvetaking var en utfordring. På dette tidspunktet var Instituto de Salud Carlos III i Madrid det eneste laboratoriet i Spania som kunne analysere covid-19-prøver.

Prøvene måtte derfor sendes fra La Gomera via Tenerife, videre med helikopter til fastlandet og deretter i militærfly til Madrid.

Smittejakt ble også en komplisert affære. Myndighetene måtte gjennomgå kameraopptak fra flyplassen på Tenerife og fergekaien i Los Cristianos for å finne ut hvor turisten hadde vært og hvem han hadde hatt kontakt med.

Hotellstengningen på Tenerife: Spanias første massekarantene

Tre uker etter La Gomera-tilfellet testet en italiensk turist positivt på H10 Costa Adeje Palace-hotellet på Tenerife. 

Dette førte til Spanias første store karantene, hvor nærmere 1.000 personer ble isolert inne på hotellet.

For å sikre at ingen forlot området, ble det opprettet tre sikkerhetssoner:

1. Policía Canaria stod for den første linjen av vakthold.

2. Policía Nacional tok seg av den andre linjen.

3. Policía Local i Adeje opprettholdt den siste sperringen.

Politiet hadde også tjenestemenn i smittevernutstyr inne på hotellet, både for å observere situasjonen og for å forhindre eventuelle fluktforsøk.

Ifølge daværende sikkerhetsdirektør Gustavo Armas var de fleste gjestene samarbeidsvillige, men det var noen som prøvde å bryte karantenen. 

– Vi fikk noen rømningforsøk, men ingen klarte å komme seg ut, sier han til EFE. 

Amós García, tidligere epidemiologsjef på Kanariøyene, forteller at det var en vanskelig avgjørelse å stenge hotellet, spesielt fordi turismen er øyas største næring.

– Men fra et helsemessig perspektiv var det den riktige avgjørelsen. Vi måtte stoppe utbruddet før det spredte seg videre, sier García om de tøffe dagene og u kene. 

Kaos, frykt og mangel på utstyr

De første ukene med pandemi var også preget av frykt og forvirring. Mange helsearbeidere turte ikke å jobbe med smittede pasienter, og utstyret var gammelt og utilstrekkelig.

Sykepleier Elena Yanes fra sykehuset på La Gomera forteller til EFE at de først brukte smittevernutstyr fra ebola-krisen i 2014.

– Det var slitsomt. Vi måtte hele tiden ta av og på draktene, og vi ble fort dehydrerte, sier hun.

Frykten for smitte gjorde også at mange nektet å jobbe med de første pasientene.

– Ingen kunne tvinges til det, så det var et team av unge sykepleiere som til slutt tok ansvar, forteller Yanes.

Drapstrusler og politisk press

Stengingen av hotellet på Tenerife førte også til sterke reaksjoner. 

Daværende helsemyndigheter mottok drapstrusler, blant annet Gustavo Armas, som fikk truende meldinger på sin private telefon, ifølge EFE. 

Blanca Méndez forteller at også regjeringen internt var splittet.

– Noen mente at vi ødela turismen, men i ettertid ser vi at vi gjorde det rette, sier hun.

Fem år senere

Fem år etter at Kanariøyene ble Spanias første prøvekanin for pandemien, er det klart at mye av det som ble gjort på La Gomera og Tenerife senere ble brukt som modell for resten av landet.

– Vi visste ingenting om viruset, vi lærte mens vi jobbet. Det var en skremmende tid, men vi gjorde det beste vi kunne, sier Aarón Plasencia, en av sykepleierne som koordinerte smitteoppsporingen, til EFE. 

Det som først virket som en fjern og merkelig hendelse i januar 2020, ble raskt til den største globale helsekrisen i moderne tid.

Og for Kanariøyene startet det hele før resten av verden forsto alvoret.