IS får stadig mer makt i Sahel-regionen
Sikkerhetssituasjonen i Vest-Afrika er urovekkende. Politisk ustabilitet, statskupp og redusert tilstedeværelse av internasjonale styrker, har åpnet dørene for terrororganisasjoner som IS, ved dørstokken til Kanariøyene.
Skyggen av Den islamske stat strekker seg nå utover sine tradisjonelle bastioner – Irak og Syria – og har i løpet av de siste årene fått styrke i Sahel-regionen. Det er nært nok til å påvirke Kanariøyenes sikkerhetssituasjon, en av de viktigste inngangsportene for migranter som nå forlater disse områdene.
Antallet IS-krigere i regionen har økt fra rundt 2000 soldater i 2020, til 3000 i 2023, ifølge en rapport fra FNs sikkerhetsråd. De har tatt kontroll over nye territorier, spesielt på grensa der Mali, Niger og Burkina Faso møtes.
Rammer sivile
Daglig rammes sivile av angrep og terror.I oktober økte aktiviteten betraktelig og det ble registrert 154 angrep. 615 mennesker ble drept av islamistgrupper i oktober i området, dobbelt så mange som i samme måned i fjor, ifølge data fra terrorobservatoriet OIET.
– Sikkerhetsutfordringene forverres stadig i en politisk konflikt der opprørsgrupper, terrororganisasjoner og myndighetene er sammenvevd, skriver OIET i en analyse av islamistaktiviteten i Nord-Afrika og Sahellandene.
Mali bruker Wagnergruppen
Siden FNs fredsbevarende stabiliseringsoppdrag ble nedtrappet i midten av oktober, har sammenstøtene og kampene om kontroll over Azawad, en enorm ørkenregionnord i landet, økt.
Maliske militærstyrker har gjenvunnet kontroll over noen områder, men med støtte fra Wagner-gruppen, en russisk leiesoldatgruppe som er knyttet til Kreml.
Malis militærjunta, som tok makten i et kupp i august 2020, har inngått en avtale med Wagner-gruppen om å leie 1000 soldater for å styrke sikkerheten i landet.
Dette har skapt bekymring blant Malis naboland og vestlige partnere, som frykter at Russland vil få mer innflytelse i regionen.
Kjemper med europeiske og amerikanske våpen
Ifølge en rapport fra International Crisis Group, har IS økt sin tilstedeværelse og aktivitet i grenseområdene mellom Mali, Niger og Burkina Faso, samt i det sentrale Mali.
Rapporten sier at IS har utført flere angrep mot militære og sivile mål, samt ranet våpen og forsyninger fra både lokale og internasjonale styrker.
Mange av disse våpnene og forsyningene er av amerikansk og europeisk opprinnelse, og var ment som hjelp til myndighetene i landet for å bekjempe terror.
Driver folk på flukt
Beatriz de León Cobo, en forsker og konsulent som spesialiserer seg på sikkerhet og terrorisme i Sahel og Europa, sier situasjonen har drevet folk på flukt. De fleste kommer seg ikke lenger enn til nabolandet, og andre har ikke råd til å flytte på seg i det hele tatt.
– Men den politiske situasjonen og sikkerhetsmangelen i disse tre landene gjør at noen forlater hjemstedet. Selv om de fleste flytter til nabolandene, velger andre å reise til Europa, enten via Kanariøyene eller Middelhavet, sier Cobo.
IS kontrollerer flyktningruter
Veiene disse migrantene må ta er også kontrollert av IS-tilknyttede grupper flere steder. IS-tilknyttede Jama'at Nasr al-Islam wal Muslimin har også klart å beleire Timbuktu i Mali siden august i år, og det har foregått intens beskytning av byen i perioden. Over 30 000 mennesker er drevet på flukt som følge av situasjonen i byen, ifølge den tyrkiske avisa Anadolu Agency.
Også Al Quaeda-tilknyttede grupper har utført terrorangrep i Mali, ifølge Reuters.
Flere faktorer
– Hvis vi legger til fattigdom, klimaendringer, ørkenspredelse, tap av land, vold, jihadisme og mangel på frihet, skaper vi meget vanskelige levekår som presser folk til å flytte. Men bare de få som har klart å spare ressurser kan begi seg ut på den lange reisen til øygruppen, sier sikkerhetsanalytiker i osintasahel.com, Jesús Pérez Triana, til avisa La Provincia.
Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), er det over 3,1 millioner internt fordrevne og over 850
000 flyktninger i regionen.
De fleste av disse flyktningene har søkt tilflukt i Niger, Mauritania, Burkina Faso og Tsjad. Men noen har også forsøkt å nå Europa.
Livsfarlig migrantrute
Hvis migrantene kommer så langt som til Vest-Afrikas kyst, står de overfor en livsfarlig sjørute mot Kanariøyene.
Migrantruta er ansett som verdens farligste, og hvert år dør flere tusen mennesker i forsøket på å nå øygruppen.
Ifølge FNs internasjonale organisasjon for migrasjon (IOM), døde eller forsvant minst 543 migranter på denne ruten i 2022. Ifølge IOM var det 45 skipsforlis i fjor, men trolig er det store mørketall.