Migrantkrisen har blitt kritisk for Kanariøyene

Kanariøyene holder pusten mens man venter for å se om tragedien som er migrantkrisen skal gjenta seg denne sommeren.

Til tross for sterke reaksjoner rundt de umennesklige forholdene som migranter lever under i leirene har det skjedd få endringer. Lite er gjort for å løse den sosiale og juridiske limbosituasjonen de befinner seg i.

7000 av de rundt 30 000 migrantene som har ankommet sitter fremdeles fast på Kanariøyene, og hvis ankomstene tar seg opp slik de gjorde utover sommeren og høsten 2020 venter nok en humanitær katastrofe på trappene.

Finnes det noen løsning, eller vil øygruppen gjenoppleve det menneskelige dramaet nok en gang?

3336 migranter så langt i år

For bare en uke siden advarte den spanske flyktninghjelpen CEAR i sin rapport om at krisesituasjonen som oppleves på øyene bare er toppen av isfjellet. De dramatiske konsekvensene av illegal innvandring har igjen blitt synlige i 2021.

Ifølge tall fra Innenriksdepartementet kom det 3336 båtmigranter til Kanariøyene fra nyttår til 28. mars.

I mars kom det i gjennomsnitt 58 migranter om dagen til øygruppen – ikke langt under gjennomsnittet fra de verste månedene i fjor, da det kom 63 personer i gjennomsnitt, hver dag.

På bare fire måneder i 2021 har minst 47 mennesker mistet livet på ruta fra Afrika til Kanariøyene, inkludert fire migranter som mistet livet på søndag utenfor El Hierro.

Daglige konflikter

I migrantleiren Las Raices oppstår det daglige konflikter på grunn av dårlige forhold og kulturelle forskjeller mellom de som bor i leiren.

Leirene har blitt kritisert for brudd på menneskerettighetene, og regjeringsdelegat Anselmo Pestana har fått passet sitt påskrevet flere ganger for å nekte migranter fra å reise til Spania.

I går kom meldingen om at retten i Las Palmas har beordret politiet om å la migranter som har pass eller asylsøknad få dra til fastlandet. Det vil trolig føre til at mange velger å forflytte seg fra Kanariøyene.

Samtidig frykter regjeringen i Madrid at flere vil sette seg i båter hvis Kanariøyene blir en rute inn til Europa.

Sammenstøt i migrantleir på Tenerife

2000 mindreårige

På tirsdag kunngjorde regjeringsdelegaten at 7000 migranter fremdeles er på Kanariøyene. Rundt 2000 av disse er antatte mindreårige, og blir derfor ivaretatt av kanariske myndigheter.

Takket være hjelp fra andre regioner i Spania som har sagt ja til å ta inn mindreårige, har trykket lettet noe for øyregjeringens sosialdepartement.

Den humanitære katastrofen fortsetter likevel med økt styrke, og alt tyder på at det gode sommerværet på havet vil føre til flere ankomster.

Stoppet returer

Samtidig har nødvendige hjemsendelser til land som Marokko på nytt stoppet opp, etter at landet stanset all flytrafikk fra Spania og Frankrike for å begrense smittespredningen.

Fra 30. desember til 30. mars ble rundt 80 migranter hjemsendt til Marokko hver uke.

Migranter som i et desperat forsøk på å komme seg til Europa setter seg i lastebiler eller prøver å snike seg om bord på båter har blitt vanlig.

Den kontroversielle migrantplanen «Plan Canarias» har fått flere overskrifter i mediene for sine feil enn løsninger.

Migranter på hotell

Mange overskrifter ble det også da regjeringen i Spania besluttet å bruke hotellene som midlertidige migrantmottak på ferieøya Gran Canaria. På et tidspunkt var det rundt 8000 migranter på coronastengte hoteller.

Dette førte til protester og reaksjoner hos lokalbefolkningen, som frykter at migrantkrisen skal skremme turistene fra å reise til øya.

Flere ganger oppstod det spente situasjoner mellom lokalbefolkningen og migranter.

Migranter som var innlosjert på Holiday Club Puerto Calma i 2020. Foto: Canariavisen

Nekter å stenge omstridt leir

Kritikken som hagler mot migrantleirene etter en rekke alvorlige voldshendelser og menneskerettighetsbrudd har også fått et kontant svar fra regjeringen, som nekter å stenge Las Raices-leiren på Tenerife.

På tirsdag oppstod nok en hendelse da en migrant truet med å ta sitt eget liv på grunn av den vanskelige situasjonen. Uka før måtte politiet rykke inn i leiren der de avfyrte gummikuler mot migranter i voldelige sammenstøt.

På onsdag førte en slåsskamp på et mottak på Fuerteventura til at syv migranter fra Senegal ble pågrepet. Alle skal ha blitt sendt dit etter å ha skapt konflikter i leirene på Gran Canaria.

Livsfarlig migrantrute

Ruten som migrantene tar over Atlanterhavet er en av de farligste flyktningrutene i verden, og definitivt den farligste for å nå Europa.

For hver 26. person som kommer i land på øygruppen har en person mistet livet eller forsvunnet sporløst, viser tall fra den internasjonale organisasjonen for migrasjon.

Det første forliset

Om litt over tre måneder vil det være 22 år siden ni migranter fra Nord-Afrika druknet ved Morro Jable på Lanzarote, bare 300 meter fra kysten. Det var det første dokumenterte forliset siden migrantruten ble tatt i bruk.

De første til å krysse var to personer fra Vest-Sahara i 1994. Siden da har antallet bare økt, og de mange tragiske historiene og tapte drømmene har bare økt i omfang.

Til tross for farene velger tusenvis av mennesker å legge ut på reisen mot Kanariøyene.

Sammensatte årsaker

Årsakene til dette er sammensatte, men pandemien, strengere grensekontroll andre steder i Europa og væpnede konflikter i afrikanske land som Senegal og Mali trekkes frem av den spanske flyktninghjelpen som viktige faktorer.

Vestkysten i Afrika har blitt en trykkventil for migranter som søker etter et bedre liv i Europa.

De fleste båtene som kommer til Kanariøyene er fra Vest-Sahara, Mauritania og Senegal. Mange kommer også fra konfliktfylte land som Mali.

I land som Marokko og Senegal har pandemien rammet økonomien hardt. Mange klarer ikke lenger å sette mat på bordet til familien, og reiser i ren desperasjon. De håper på jobb i Europa.

52% av migrantene til nå har kommet fra Marokko, mens 20% kommer fra Senegal.

18% kommer fra konfliktlandet Mali, der over 250 000 mennesker har blitt jaget på flukt til naboland som Mauritania. Herfra reiser mange båter til Kanariøyene.

Mali har vært i konflikt siden 2012, og islamistiske opprørsstyrker har kjempet mot regjeringen i mange år. Landet lider av stor politisk uro, der væpnede konflikter og voldelige protester forekommer ofte.

Ifølge The Guardian er Mali det farligste landet i verden for FNs fredsstyrker.

Store konsekvenser

Hvordan sommeren og høsten blir gjenstår å se.

Med økende fattigdom, konflikter og manglende fremtidsutsikter i afrikanske land vil det neppe ta slutt med det første.

Samtidig finnes det ingen løsninger som ikke også medfører store konsekvenser for både menneskene som velger å sette livet på spill for drømmen om Europa og Kanariøyenes innbyggere.