Norske turister blir stadig eldre

I Norge er snø et sikkert vintertegn. På Gran Canaria er det få vintertegn så sikre som den nordiske pensjonisten.

Her ser man gjerne norske, svenske og finske pensjonister ta livet med ro i det varme klimaet, mange med rullator eller gåstaver i hånden, på vei til en ny dag i solen.

Gjennomsnittsalderen på nordiske turister som besøker øya ligger på rundt 48 år, viser tall fra det kanariske statistikkinstituttet ISTAC.

Men for de som overvintrer ligger snittalderen på 65-70 år.

Dette bekreftes ikke bare av statistikkene fra ISTAC, men også av lesertallene hos oss i Canariavisen.

Hele 48 prosent av våre lesere er over 65 år. 27 prosent er 55 -64 år, mens bare 25 prosent er under 55 år. 

Og de eldste holder seg definitivt aktive. Ingen grupper leser saker om vandringer, turer og fysisk aktivtet i like stor grad som de over 65 år.

Med en velutviklet infrastruktur for eldre og et solid nordisk miljø på plass, spesielt i områder som Arguineguín og San Agustín, har Gran Canaria blitt en favoritt for nordiske pensjonister.

De stabile temperaturene og det aktive utelivet på øya er en stor fordel for dem som vil holde seg i form.

Flere nordiske pensjonister oppgir også i spørreundersøkelser fra kanariske turistmyndighter, at det er lettere å finne seg til rette her på Gran Canaria enn i hjemlandet. 

Årsakene er ikke bare fantastiske turmuligheter og et herlig klima, men også tilgangen på tjenester vi er vant med fra hjemlandet, som norsk lege og norsk klubb.

Samtidig som mange eldre nyter pensjonisttilværelsen på Kanariøyene, har den nordiske befolkningen hjemme på berget andre bekymringer.

Fødselsratene har nemlig falt jevnt siden finanskrisen i 2008, spesielt i Finland, og det har blitt et tema for politikerne.

I 2019 ba daværende statsminister Erna Solberg nordmenn om å hoppe i høyet. 

– Jeg tror ikke jeg trenger å forklare hvordan dette gjøres. Jeg skal heller ikke komme med noen pålegg, sa statsminister Erna Solberg i sin nyttårstale det året. 

Humoren til tross, det fødes for få barn til at velferdsmodellen Norge har hatt til nå kan fortsette. Dette er nettopp den velferdsmodellen som lar norske pensjonister nyte sitt otium på Kanariøyene. 

For å opprettholde et folketall kreves det at hver av oss får omtrent 2,1 barn i gjennomsnitt. I Norge får vi bare 1,6 barn per nordmann, ifølge NRK. 

Det vil utvilsomt påvirke velferden til oss under 40, når vi selv skal tre inn i pensjonistenes rekker. 

– De neste tiårene får vi problemer med denne modellen. Vi nordmenn får stadig færre barn, sa Solberg i 2019-talen sin. 

Hun er ikke alene om å bekymre seg for de lave fødselstallene i Norden, som for øvrig også preger andre land, som Finland. 

Les også:

Seniorakademiet i Arguineguín takker for seg (+)

X

En fersk studie publisert i Royal Society Open Science viser at byrden med å oppfostre barn fortsatt er stor, uansett hvor mye staten bidrar.

Foreldre bruker betydelige ressurser på barna sine, noe som ikke alltid synes i nasjonal statistikk, til forskjell fra skatter og trygdeutbetalinger som registreres mer systematisk. Dermed er byrden ved å få barn rett og slett mer usynlig i samfunnet. 

Det er heller ikke til å skyve under en stol at eldre koster staten mer, i form av pensjonsutbetalinger og helsehjelp. Vi er vant til at staten tar ansvaret for denne kostnaden. Det betaler vi jo skatt for. 

Mens statlige og kommunale velferdsordninger sørger for eldrehjem, pensjoner og helsehjelp, må foreldre selv bære hovedansvaret for det økonomiske ansvaret det er å få barn. 

Faktisk viser tall fra 12 europeiske land at foreldre bidrar 2,66 ganger mer til husholdningsutgifter enn de uten barn. Foreldre jobber altså vesentlig mer for å bidra når de får barn. Det må de. 

For nordiske pensjonister som har gjort sitt for å oppdra neste generasjon, har det varme klimaet og det sosiale miljøet på Gran Canaria blitt en populær belønning.

Men det er slettes ikke sikkert at fremtidige generasjoner kan bytte ut skisko med slippers. 

Velferden som har gjort dette mulig, kan bare bestå hvis folk får nok barn. Den byrden ligger ikke på de som overvintrer på Gran Canaria i dag, men de som ønsker å gjøre det i morgen. 

Da er kanskje ikke Erna sin oppfordring så dum, og vi tror heller ikke at en forklaring på hvordan det gjøres er nødvendig.

Derimot tror vi at staten Norge må se nærmere på hvorfor folk får færre barn.

Og at økte kostnader, mindre økonomisk trygghet og behovet for at begge foreldre jobber fullt for å ha råd til bleier spiller en viktig rolle, er ikke bare noe vi tror. Det er noe vi vet. 

Les også:

Sander (20) valgte bort studier og A4-liv i Norge til fordel for Gran Canaria (+)

X

At dette kan knyttes til krav om lengre utdanning, et tøffere arbeidsmarked og et økt fokus på å gi hvert barn mer, er også medvirkende årsaker, ifølge Norges Handelshøyskole. 

Forskningen har riktignok ikke klart å finne at økonomiske insentiver, som økt barnetrygd eller bedre støtteordninger, har en stor effekt på å øke fertiliteten.

Én ting er likevel sikkert: hvis de som er 30 i dag ønsker å pakke gåstavene i kofferten og overvintre på Gran Canaria når de selv pensjonerer seg, må de kjappe seg – hvis ikke risikerer de å møte velferdsordninger som ikke legger til rette for et liv i solen.