Ny lov skulle få ut okkupanter på 24 timer – nå er den stanset

Et lovforslag fra høyrepartiet Partido Popular skulle gjøre det mulig å få ut okkupanter innen 24 timer.

Nå er lovforslaget stanset, og det er høyst usikkert om forslaget blir til lov i nærmeste fremtid.

Forslaget ble lagt frem av det spanske senatet 20. februar i år. Siden da har ting stått stille fordi høringsperioden har blitt forlenget flere ganger.

I utgangspunktet skulle høringsperioden vært avsluttet 12. mars. Nå har den blitt forlenget 11 ganger, skriver Infobae.

At opposisjon og partier bruker krav om forlenget høringsperiode for å stanse lovforslag i Spania, er ikke noe nytt. Flere andre forslag har endt opp med å skrinlegges av samme årsak tidligere.

Finnes allerede lover mot okkupasjon

Spania har allerede lover mot husokkupasjon. Loven skiller mellom såkalt usurpasjon, der personer tar seg inn i ubebodd eller ubrukt bolig eller bygg, og innbruddsokkupasjon, der rettmessig eier bruker boligen fra før.

Les også: Okkupant tok over leiligheten på Gran Canaria – kan ikke kastes ut

Førstnevnte kan føre til seks måneders fengsel, mens sistnevnte kan gi opptil to år bak murene.

Likevel er det svært vanskelig å få kastet ut okkupanter i Spania, fordi grunnloven gir alle rett til en ukrenkelig bolig. I praksis betyr dette at en dommer må avgjøre saken, dersom ikke politiet er helt sikre på at det dreier seg om et innbrudd.

Okkupantene i Spania har funnet ut at de i mange tilfeller kan få bli i opptil flere år i boligen, ved å så usikkerhet rundt hvem som faktisk har rett til å bo der. Dette gjør de for eksempel ved å skifte lås, bestille alarm i eget navn, og vise til at de har bodd i boligen over tid.

Hva innebærer det nye lovforslaget?

Den foreslåtte loven inkluderer endringer i straffeloven, straffeprosessloven og sivilprosessloven. Noen av tiltakene den har til hensikt å gjennomføre er følgende:

• Ekspress-utkastelser: En viktig del av det nye lovforslaget er at okkupantene må bevise overfor politiet eller annen offentlig myndighet at de har rett til å være på eiendommen innen 24 timer. Forlater de den ikke frivillig innen 24 timer, kan politiet kaste ut okkupantene på stedet.
• Økte straffer: Forslaget skjerper også fengselsstraffene. Om det brukes vold, makt ved innbrudd eller trusler, skal straffen være på opptil tre års fengsel. Det er opp fra dagens to års strafferamme.For tilfeller uten bruk av vold eller makt og innbrudd, vil straffen være opptil 18 måneders fengsel, i stedet for dagens typiske straff, som er bøter. I begge tilfeller legges det på opptil ett år dersom okkupantene har vært voldelige.
• Redusert straff ved frivillig fraflytting: Hvis okkupantene returnerer hjemmet innen 48 timer etter forespørselen, vil straffen reduseres til samfunnstjeneste i 31 til 90 dager.
• Straff for å fremme okkupasjon: I tillegg inkluderer det fengselsstraffer på tre måneder til ett år for alle som fremmer ulovlig okkupasjon, inkludert offentlige tjenestemenn, som også kan risikere å miste retten til å jobbe i det offentlige i opptil 15 år.
• Raskere rettsforfølgelser: Loven foreslår også at husokkupasjon kan behandles av hurtigdomstoler.
• Flere rettigheter til store eiere: Sivilprosessloven foreslås endret for å tillate at selskaper kan kreve umiddelbar tilbakeføring av fast eiendom. Dette er noe kun privatpersoner har hatt rett til å gjøre tidligere.

Ut over dette inkluderer også lovforslaget at sameier kan kaste ut okkupanter som bryter loven (utenom selve okkupasjonen) på sameiets eiendom.

Endringer kom i 2018

I 2018 ble sivilprosessloven endret for å gi fortgang i utkastelser, der ofrene er privatpersoner, ideelle stiftelser eller offentlige organer. Private selskaper fikk ikke nyte av de samme fordelene i lovendringen fra 2018.

Les også: Slik kastet han ut okkupantene (+)

Loven i 2018 ga okkupantene fem dager på seg til å fremlegge dokumentasjon på at de har lov til å være i boligen. Problemet som gjør at prosessen ofte tar lengre tid, bunner ut i lang ventetid i domstolene og okkupanters mange metoder for å strekke ut tiden.

En ny boliglov som ble godkjent 17. mai 2023 av Senatet, innførte ytterligere krav for å starte sivile utkastelser, og ga dermed flere muligheter til okkupantene.

Dette rammer først og fremst store eiere, hvis okkupantene kan demonstrere at de er i en økonomisk sårbar situasjon.

Hva som vil skje med det nye lovforslaget fra Partido Popular i de kommende månedene er uklart. Foreløpig ligger loven i ingenmannsland etter ytterligere forlengelser av høringsrunden.

Les også: Ble vitne til husokkupasjon på Gran Canaria: – Kunne like gjerne ha vært vårt hus (+)