Restaurantanmeldelse:
Olive Tapas & Wine briljerer på høygir
Denne restauranten er like mye show som godt brød.
Annonse
Her går det unna i et høyt tempo, og servitørene jobber smidig sammen.
De bærer intercom mot kjøkkenet, og overgangene mellom forretter og flambé midt i restauranten foregår sømløst.
For en gammel restaurantmann er det en ren nytelse å betrakte dette maskineriet. Jeg sørget for å sitte mot trancheringsbordet i midten for å få med meg håndverket.
Menyen er ikke stor, men den dekker essensen av spansk smak – uten å være i nærheten av paella eller plancha-mat.
Annonse
Jeg måtte faktisk besøke stedet to ganger for å være sikker på at jeg fikk med meg alle detaljene.
Første gangen ble det rett og slett for mange inntrykk på én gang. Den fantastiske vinen og tempoet på servitørene gjorde at jeg mest satt og glante, gliste og glemte å notere underveis. Og dét skjer meg sjelden.
Olive ligger midt i kvadraten på Yumbo-senteret, i bakkeplan. Støynivået på senteret er generelt høyt, og det er kanskje ikke det beste stedet for en romantisk forlovelsesmiddag med taler, eller for å be svigerforeldrene om brudens hånd.
Men restauranten har sin sjarm og energi – og den gir tilbake. Og om man ikke ønsker alle inntrykkene fra resten av senteret, kan man enkelt sette seg med ryggen til, så forsvinner fort «suset».
Annonse
Servitørene går i stilige denimforklær med lærstropper, noe som gir et inntrykk av både autentisitet og yrkesstolthet.
Da jeg ankom klokken 20, var restauranten bare halvfull. Servitøren fra forrige besøk kjente meg straks igjen.
Denne gangen var jeg ikke ute etter et herremåltid, men ønsket å samle så mye informasjon som mulig for å dele med leserne.
Den karismatiske flambé-kokken, alltid midt ute blant gjestene, kom bort til meg og spurte om jeg virkelig likte det jeg fikk forrige gang.
Annonse
Han må ha lest tankene mine, for han var kjapp med å legge til at han husker alle gjestene og hva de spiser. Så pekte han på meg og sa: «Bacondadler, hvitløkschampignoner, ostefat, spekematfat og vår beste rødvin.»
Imponerende! Og det var nettopp bacondadlene og hvitløkschampignonene som først tok meg ut på en smaksmessig berg-og-dal-bane.
Maten kom raskt, og den var nydelig anrettet. Dette er altså en halv porsjon, for én gjest:
Gambas al ajillo - hvitløksreker i olje
Annonse
Perfekt stekt. Be gjerne om «al punto de quemado o cremado» (brent eller kremert), så får du den deilige karamelliserte smaken av stekt hvitløk og reke – og en god latter på kjøpet.
Jamón Ibérico - spansk spekeskinke
Servert på en seng av hakkede tomater og olivenolje, servert på grillet brød. Fungerer fint, men kunne med fordel vært krydret mer – kanskje med hvitløk og koriander (bladpersille).
Min porsjon fikk stå litt lenge før jeg begynte å spise, så brødet ble litt oppbløtt. Det kunne med fordel vært lett oljestekt på overflaten for å unngå den grøtete konsistensen.
Pimientos de padrón - stekt paprika
Perfekt sprø, med deilig flaksalt og akkurat passe mengde fett. Kvaliteten på oljen merkes.
Frityrstekte panerte langustiner i sweet chili
Veldig godt, men ikke helt spansk tapas-følelse over sweet chili. Likevel fungerer det greit.
Queso curado - vellagret ost
De to osteskivene var litt for like i smak og kunne vært bedre presentert. Men gode – og med fin balanse.
Calabacín empanado con miel de flor - panert og fritert squash med blomsterhonning.
Helt nytt for meg. Med litt knust flaksalt kunne dette blitt en ny favoritt. Smaken var absolutt innenfor.
Croquetas de pollo, gambas y carne - kroketter
Kroketter er ikke min favoritt, da konsistensen ofte blir litt «guggete».
Smaken var helt grei, men jeg hadde foretrukket mindre potetmos og mer kjøtt. Men da hadde det jo ikke lenger vært spanske croquetas…
Nuggets de pollo con mermelada de tomate - kyllingnuggets
Fungerer, men gir litt barnemeny-følelse. Et lite knippe albóndigas (kjøttboller) de pollo med persille og hvitløk hadde vært mer imponerende – og er ærlig talt ikke mye mer arbeid. Tomatmarmeladen var sjelden og virket hjemmelaget.
Briwat de pollo (også kalt Beruet de pollo)
En tradisjonell marokkansk «håndmat» med fantastisk smak av kjøtt og kanel. Jeg mistenker at dette kan være et minne fra mammas kjøkken.
De flamberer kjøtt, saltpakket fisk, steker crêpes og flamberer med frukt, sukker og sprit. Det ser ut til at alle dessertene forberedes ved flambé-stasjonen før de serveres.
Veteranoflaskene tømmes raust opp i pannene, og det spares ikke på dråpene. De høye flammene gjør at man fullstendig glemmer Yumbo-senteret – man blir sittende og betrakte håndverket, slik man beundrer en glassblåser: farlig, men fryktelig fascinerende.
Også var det vinen, da...
Er du glad i rødviner fra Rioja? Da kan jeg anbefale et vinområde litt sør for Rioja: Ribera del Duero, som ligger langs Duero-elven. I 2012 ble dette distriktet kåret til «beste vinområde» av Wine Enthusiast Magazine, og vinene herfra har satt spansk vin høyt på verdenskartet.
Når du kommer til en restaurant som presenterer både viner fra dette distriktet og fra Rioja, kan du være trygg på at vinlisten er godt kuratert.
Jeg synes noen av Spanias aller beste viner kommer fra dette distriktet. Siden 80-tallet har de vært klassifisert som D.O.-viner (Denominación de Origen), en beskyttet geografisk betegnelse, men uten krav om tilhørighet til én spesifikk vingård.
D.O. fungerer fint for meg – jeg har tross alt ikke reist hele Spania rundt for å smake vinene direkte fra åkeren. Men dét er jo en ønskedrøm.
Vinen jeg valgte den første kvelden, var et kjært gjensyn: 2022 Pago de los Capellanes Crianza (Crianza betyr modnet i minst 24 måneder, hvorav 6–12 måneder på eikefat, resten på flaske).
Dyp rødlig farge, med overraskende lite eikesmak, men fylt med mørke bær og et hint av lakris. Den er ung, men en fantastisk opplevelse sammen med maten.
Er du ikke så glad i vin og synes alt smaker det samme? Da bør du unne deg en flaske av denne.
Ja, den kostet 48 euro, et prisnivå du sjelden finner på turistrestauranter. Men om man bestiller annenhver flaske vann og vin, er prisen plutselig bare 24 euro.
Til sammenligning koster denne vinen nærmere 700 kroner på Vinmonopolet – og på en norsk restaurant nærmere 2000 kroner. Så her får du virkelig valuta for pengene.
Det er ikke lett å hevde seg i et marked med tusenvis av konkurrenter. Olive Tapas & Wine er utenom det vanlige, og jeg velger å hedre denne gjengen for innsatsen og iherdigheten.
