Over 150 strender kan forsvinne

Strendene på Kanariøyene er verdenskjente og trekker millioner av turister hvert år til øygruppen. Men dersom havnivået fortsetter å stige står 153 turiststrender i fare for å forsvinne helt eller delvis.

Allerede innen 2050 kan mange av strendene være ugjenkjennelige, advarer miljødepartementet på Kanariøyene.

I en ny klimarapport advarer miljødepartementet om konsekvensene av klimaendringer på Kanariøyene.

Strender kan forsvinne innen 2100

Studien tar for seg en rekke scenarioer som kan bli til virkelighet innen 2050 og 2100, dersom det ikke blir gjort noe for å bremse klimaendringene.

I det verst tenkelige scenarioet vil Kanariøyene ha mistet 10,6% av strendene på de mest populære turiststrendene innen 28 år.

På den samme tiden kan strender som Cortijo del Peñon på Fuerteventura, Alcalá i Guía de Isora på Tenerife og El Pozo-stranda på La Palma nesten ha forsvunnet, advarer rapporten.

Enda mørkere ser det ut til å bli i år 2100, dersom det verst tenkelige scenarioet blir til virkelighet.

Hvis ingenting blir gjort kan opptil 153 turiststrender miste store deler av sine områder til det stigende havet. Noen vil forsvinne helt.

På Gran Canaria står spesielt Bahía Feliz, Guayedra og San Felipe i fare, mens Tenerife vil miste store deler av Abama, Troya II, Diego Hernández og El Médano, for å nevne noen.

Strender med bebyggelse rammes hardest

Studien konkluderer med at strendene som har liten eller ingen mulighet til å trekkes inn på land blir hardest rammet.

Disse strendene har ofte bebyggelse som gjør det umulig å utvide strendene inn på land. Den populære Las Canteras-stranda i Las Palmas er nettopp en slik strand.

Også de mest populære turiststrendene i sør, slik som Puerto Rico og Amadores-stranda vil bli vanskelige å utvide.

Les også:

EU vil ha dyrere flybilletter – vil koste mange arbeidsplasser

Store økonomiske konsekvenser

Rapporten slår fast at dette vil få konkrete og store økonomiske konsekvenser for øygruppen.

Erosjon av turiststrender kan i verste fall føre til et tap på 4,5 milliarder euro per år – noe som tilsvarer rundt 11% av øygruppens totale brutto nasjonalprodukt.

I tillegg til strendene påpeker rapporten at stigende hav kan påvirke opptil 40 000 mennesker i verste fall.

Tapet av infrastruktur kan alene koste 900 millioner euro, hvis de dystre spådommene blir til virkelighet.

Vil bruke 2% av BNP

Minister for det grønne skiftet på Kanariøyene, José Antonio Valbuena, la frem denne rapporten og insisterte på at innsatsen mot klimaendringer må ta fart.

Han pekte spesielt på en ny klimaforskrift som tar sikte på avkarbonisering innen 2040.

Forskriften foreslår å bruke 2% av Kanariøyenes BNP i kampen mot klimaendringer.

Ifølge Valbuena kan det senke den fremtidige regningen for klimaendringer med rundt 10%, basert på rapporten som ble lagt frem.

Les også:

Vil innføre klimaskatt for turister