Øyregjeringen må rydde opp i regelrotet

Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for Canariavisens syn.

Den siste tiden har øyregjeringen med president Torres i spissen gjentatte ganger forsøkt å innføre tiltak som strider mot grunnloven i Spania. Etter at unntakstilstanden ble avsluttet 9. mai har det ikke lenger vært juridisk rom for tiltak som portforbud.

Likevel har Torres & Co

kjempet en bitter kamp mot både den spanske og kanariske høyesteretten. I begge instanser ble det foreslåtte portforbudet, som skulle gjelde fra 00:30 - 06:00 på øyer med høyt smittenivå, slått ned av domstolen.

Tiltaket beskrives som «Ikke forholdsmessig».

Et annet tiltak

som skapte mye furore, og som senere også ble slått ned av retten, er krav om koronasertifikat for å slippe inn på utesteder og andre offentlige steder der folk samles.

Retten slo fast at dette krenker den grunnlovsfestede retten til privatliv, fordi utesteder og bedrifter ikke har mandat til å snoke i folk sin helseinformasjon.

Dette er selvsagt

stikk i strid med tiltaket som har eksistert lenge, hvor hotellene er satt til å håndheve om turister og tilreisende har vaksinert seg eller testet negativt.

At øyregjeringen opplevde to nederlag i høyesterett – først i den regionale og så den nasjonale – stopper de ikke fra å fortsette som før.

I nivå fire

har de for eksempel innført tiltak som gjør at utesteder kan øke kapasiteten sin innendørs til 50%, også i nivå 3 og 4, men bare hvis 10% av gjestene er vaksinert.

Hvordan dette skal håndheves uten å forholde seg til rettens klare standpunkt om privatlivets fred, vites ikke.

Domstolene

har også bidratt til sin del av regelrotet. For eksempel har den kanariske høyesteretten klart å stelle i stand høyere personkapasitet på øyer med høyt smittenivå, enn på øyer med lavt smittenivå.

Nå kan nemlig sportsfasiliteter ha 75% kapasitet i hvert rom, og grupper på maks 10 personer i nivå 1, 50% og grupper på 6 personer i nivå 2, 33% og grupper på maks 4 personer i nivå 3,

mens det på aller høyeste nivå er tillatt med 55% kapasitet

.

Slik gikk det

etter at øyregjeringen ba høyesterett vurdere kapasitetsbegrensningen de hadde satt for nivå 4. Retten ville det annerledes, og satt den til 55%, som altså er 22% mer kapasitet enn i tiltaksnivået under.

Hvis vi ser bort fra begrensningen i hvor mange du kan møte er reglene praktisk talt like for nivå 3 og nivå 4, etter at høyesterett så på saken.

Øyregjeringen er der

for å ivareta innbyggernes og øygruppens interesser på best mulig måte. I møte med enorme utfordringer har de stort sett gjort en grei jobb for å begrense skadeomfanget av pandemien.

Men hvis de ønsker gode og fornuftige tiltak som folk flest forstår, nytter det ikke å til stadighet komme med snuoperasjoner fordi tiltakene som foreslås strider mot grunnloven eller er uforholdsmessig strenge.

For det første

fører det til forvirring når folk ikke lenger vet hvilke regler som gjelder. Forskriftene sier en ting, domstolene en helt annen. Resultatet har blitt et virrvarr av regler som folk ikke skjønner seg på.

Dette utspiller seg i mediene hver gang regelendringer kommer – og de kommer ofte, gjerne hver torsdag – for da er reglene som blir slått opp på forsidene i alle de store kanariske nettavisene forskjellige.

Selv ikke journalister som har fått den meget bestemte oppgaven «forstå reglene», klarer å forstå de.

Lignende problemer har vi møtt på selv også, når vi skal omtale hvilke regler som gjelder.

Når det er flere rundskriv, oversikter og pressemeldinger, enn det finnes turister på øygruppen blir jobben tilnærmet umulig. (Ja, dette er satt på spissen).

Når øyregjeringen

kunngjør nye forskrifter på torsdag, som trer i kraft på mandag, bare for at høyesterett skal slå ned på disse påfølgende onsdag, kan man lure på om øyregjeringen har ansatt nok jurister.

Når de så anker saken videre til den nasjonale høyesteretten, men får avslag der også, bør det være et tydelig signal om at man er på feil spor.

For at reglene skal fungere etter hensikten må folk forstå de. I tillegg til å vite hva som gjelder er det avgjørende at tiltakene har støtte i befolkningen.

Øyregjeringen har gjort så godt de kan. De skal ha skryt for innsatsen på flere områder, for eksempel at 64% av målgruppen nå er fullvaksinert.

Samtidig ligger det lokale næringslivet nede med brukket rygg og utfordringene står i kø, mange av de på grunn av internasjonale restriksjoner.

Den vet best hvorskoen trykker, som har den på, og i dette tilfellet er det lokale restauranter, barer, hoteller og butikker som lider. De mener høyesterett at man bør lytte til og således har de tatt mange av tilbakemeldingene derfra til følge i sine avgjørelser.

Det er bare synd at det skal føre til så mye forvirring.

Et tettere samarbeid mellom høyesterett og øyregjeringen, der slike avgjørelser blir tatt før de blir kunngjort, hadde hjulpet, for hvis det nåværende opplegget er laget for å være «brukervennlig» bør noen ta hatten sin å gå.