Raser etter reklame for boliger i Arguineguín: – Kun til utlendinger
Boligannonsen i Arguineguín har fått nettet til å koke. Nå har selskapet byttet ut banneret.
En reklameplakat har skapt harme blant lokalbefolkningen i norskefavoritten Arguineguín på Gran Canaria.
Reklameplakaten fra selskapet Getaway fristet ikke-residenter med svært gunstige finansieringsalternativer, og mange mener de åpenbart forsøker å selge boligene spesifikt til rike utlendinger.
Nå har reklamen og bygget blitt utsatt for tagging og skjellsord, og selskapet har endret reklamen.
I klartekst stod det skrevet «Finansiering opptil 70% for boliger til ikke-residenter» på reklamen. Dette var skrevet på engelsk, og hang foran et byggeprosjekt med 53 boliger tilhørende eiendomsselskapet Getaway Real Estate.
De siste to dagene har reklamen gått viralt i sosiale medier. Selskapet har fått et ras av anonyme og truende telefoner.
– De utelater kanarierne, skriver en bruker.
– De vet om boligbehovet på øya og finansierer det kun til utlendinger, skriver en annen.
X-brukeren @redbentejui, som har delt bilder av prosjektet på X (tidligere Twitter), legger til:
– Getaway bygger i Arguineguín med fra-priser på 300 000 euro. De reklamerer for fordelene til utlendinger, fordi de vet at en arbeider som bor her aldri vil få råd til dem.
På torsdag ble reklamen tagget over og noen endret teksten til «Finansiering opptil 70% for boliger til FASTBOENDE».
Endrer reklamen
Getaway Real Estate har bestilt et nytt banner, der de utelater den kontroversielle setningen, opplyser de.
– Den har ført til total forvirring på grunn av uvitenhet. Vi selger til alle, sier selskapet i en uttalelse.
Dette ble bekreftet torsdag ettermiddag av María Jiménez Jiménez, salgsdirektør for Getaway Real Estate-gruppen på Gran Canaria.
– Plakaten har hengt der i nesten et halvt år. På bare én uke skjedde alt dette. Kun to boliger er kjøpt av utlendinger, hvorav en til og med har dobbelt statsborgerskap og spansk pass, sier Jiménez, som påpeker at de så langt har solgt 42 av 53 eiendommer.
Hun legger til at alle med spansk statsborgerskap kan søke om finansiering på 80% - 100% for boligkjøp gjennom banken sin.
– Vi tok det for gitt at dette er kjent. Tilbudet om 70 % finansiering er kun et produkt fra en bank som åpner muligheten for utlendinger til å kjøpe med finansiering, sier hun.
– Kunden vår betaler oss med egne penger eller bankens penger. Vi bryr oss ikke om nasjonaliteten deres. Alle har samme rett til å kjenne til produktene for å få tilgang til et kjøp. Det er ikke mer i det, mener hun.
Spesifikt opplyser hun at tilbudet om finansiering til ikke-residenter kommer fra eiendomskredittunionen UCI, tilknyttet Santander, og er laget for å gi et tilbud om finansiering til nettopp ikke-residente, som kan ha vanskeligere for å få lån i spanske banker.
Denne pakken har blitt solgt av UCI i fire år, og den inkluderer også produkter for innbyggere på Kanariøyene og resten av landet med lån på 80 til 100%.
– Vi foreslo å bruke det budskapet på plakaten fordi det er umulig i dag for en person uten spansk statsborgerskap å kjøpe bolig, hvis de ikke kjøper den kontant, avslutter salgsdirektøren i Getaway.
Stigende boligpriser
Kontroversen kommer i en periode da leieprisene har steget voldsomt på Kanariøyene.
Årsaken til de stigende prisene er mangelen på tilgjengelige boliger, stadig flere ferieboliger som leies ut på kort tid, og økende oppkjøp av rike utlendinger, mener ekspertene.
Ifølge en rapport fra boligportalen Idealista, var gjennomsnittsprisen for en leilighet i Las Palmas-provinsen 12,2 euro per kvadratmeter i februar 2024. Dette er en økning på 8,3 % siden februar 2023.
Norskefavoritten Mogán har en gjennomsnittlig leiepris på 18,1 euro per kvadratmeter. Det er opp 14,8 % på ett år.
I turistkommunen San Bartolomé de Tirajana er gjennomsnittsprisen 18,6 euro per kvadratmeter, opp 9,1% på ett år.
Økt motstand mot masseturismen
I april var det flere store demonstrasjoner mot masseturismen på Kanariøyene.
Deltakerne krevde handling fra politikerne, blant annet stopp i utbygging av turismen, innføring av klimaskatt for turister, regulering av boligmarkedet for å begrense salget av boliger til ikke-fastboende, og mer kontroll med ferieboligmarkedet.