Rektor Paulsen tok utfordringen: – Veldig spesielt
Kjartan Paulsen åpner opp om hverdagen som ny rektor på Den norske skole på Gran Canaria. «
Det var med sjokk og vantro miljøet rundt den Norske skolen på Gran Canaria mottok budskapet om at mangeårige rektor, Benedikte Grongstad, døde som følge av akutt sykdom midt i sommerferien. I en sånn situasjon er det naturligvis mange spørsmål som reiser seg – også spørsmål knyttet til driften.
Arbeidsom og jovial
Den nye rektoren, Kjartan Paulsen (50), tar imot Canariavisen på sitt kontor på den norske skolen. Kontoret er beskjedent innredet. Temperaturen er behagelig, og det ryddige arbeidsbordet vitner om orden i sakene.
– Vil du ha kaffe, spør rektor, i det han henviser undertegnede til møtebordet i hjørnet.
– Ja takk, hvis det ikke tar for lang tid, svarer jeg.
– Jeg har ikke tenkt til å bruke så lang tid på det nei, svarer Kjartan, i det han smiler og forsvinner ut døra og inn på kjøkkenet.
Kastet seg ut i det
Kjartan hadde kun vært på Gran Canaria en gang før, da han satt i Norge og søkte stillingen som avdelingsleder for grunnskolen på Collegio Noruego.
Han har blant annet erfaring som lærer, rektor og som fagansvarlig for skolene i Brønnøy kommune. Omstendighetene Den Norske Skolen var kommet i i løpet av sommeren, førte til at styret tilbød han jobb som rektor i stedet for avdelingsleder.
Den utfordringen tok han, selv om han ikke visste helt hva han gikk til.
Nytter ikke å kave
– Det å bli kastet inn i nye roller og bli tilbudt mer ansvar enn det som i utgangspunktet er planlagt, det har jeg vært med på før, forteller Kjartan, med en kombinasjon av sindighet og naturlig autoritet.
– Jeg har lært meg til å ikke kave. Det å sette seg inn i nye oppgaver og rutiner, det tar den tiden det tar, sier han og fortsetter:
– Selv om dette er en ny skole for meg, er det mye som er kjent. Den største forskjellen fra en skole i Norge, er at det er utrolig mye papirer som skal stemples og signeres her i Spania. Det blir litt som å gå tilbake til gamledager. Men det går. Jeg begynner å venne meg til det.
Fra en bygd til en annen
Kjartan vokste opp i Bindal kommune i Nordland og har bodd på Gran Canaria siden juli. I Bindal bor det i underkant av to tusen mennesker.
– Basert på antall nordmenn i Arguineguin, kan det sammenlignes med en norsk bygd, sier han.
Som ny rektor for Collegio Noruego, har han ansvar for rundt 200 elever og 40 ansatte. Hvis vi teller med foreldre, søsken og øvrig familie, er en stor del av befolkningen i Arguineguin og områdene omkring direkte berørt av den norske skolens arbeide.
Basert på erfaring, er Kjartan bevisst på at skolen spiller en viktig rolle i, og for lokalsamfunnet. Han forteller at Den Norske Skolen på Gran Canaria har bidratt med utlån av arealer til trening og andre trivselsskapende aktiviteter for voksne og barn også utenfor skolekretsen i alle år.
Han bedyrer at det gode samarbeidet med lag, foreninger og frivillige initiativ vil fortsette, også under hans ledelse.
– Skolens eksistens og imøtekommenhet skaper ringvirkninger i hele det norske miljøet. Vi på skolen ønsker at Den Norske Skolen skal kunne bidra med så mye positivt som mulig for så mange som mulig.
Elevene er viktigst på skolen
Et par dager etter at elevene var på plass i den idylliske skolebygningen som ligger innerst i Calle Bjørn Lyng, overhørte rektor yndige barnestemmer utenfor vinduet sitt.
Her må vi være stille, for her sitter den viktigste personen på skolen», sa de.
Hm, tenkte rektor og reiste seg. Utenfor møtte han ungene, presenterte seg høflig og fortalte at han var den nye rektoren. Så stilte han dem det vanskelige spørsmålet.
»
Hvem er den viktigste personen på skolen her?»
Store barneøyne kikket. Ingen svarte.
»
Dere. Det er dere elever som er de viktigste personene på skolen her. Alle vi voksne jobber her for at dere skal lære og ha det bra» var rektorens svar.
– Akkurat det perspektivet er viktig å ha på plass, så den misforståelsen er jeg glad jeg fikk oppklart med en gang, smiler den nye rektoren.
Ikke mye som setter seg i veggene
Kjartan har vært aktiv i stillingen som rektor i et par måneder, og er allerede innforstått med at den Den Norske Skolen på Gran Canaria er som de fleste andre norske skoler, bortsett fra et par vesentlige forskjeller som det er viktig å ta hensyn til.
– De fleste elevene går på denne skolen kun et år. Det betyr at både lærere og elever møter et helt nytt miljø hver høst.
– Fordelen med det er at det ikke er så mye som blir «sittende i veggene», påpeker han.
Negative mønstre får ikke forplantet seg. Når alt er nytt for alle, ny skole, ny klasse, nytt land, nytt hus, nye vaner, nye fritidsaktiviteter, nye venner, er det ingen som behøver å kjempe for å bli godtatt i et bestemt miljø eller i en etablert klikk.
– Jeg har lagt merke til at nye vennskap og godt samhold oppstår raskt, og sånn sett er det mange som får en ny etterlengtet start, det er jeg glad for å se, sier rektor.
LES OGSÅ:Delte følelser da elever, lærere og foresatte skulle ta fatt på et nytt skoleår
Fra spente førsteklassinger til ekte russ
Den Norske Skolen på Gran Canaria, tar imot alt fra stolte og spente førsteklassinger, til stolte og spente videregående elever som skal ha russetiden sin her.
Kjartan vet ikke om andre norske skoler med så stort aldersspenn på en og samme skole. Det er også første gang han selv jobber med et så bredt spekter av elever.
– Dette er en liten skole, både med tanke på antall elever og areal, så aldersspennet er med på å forme elevene. I skolegården har vi biljard, bordtennisbord, fotballbane og flere andre aktiviteter. Når alle er sammen og må dele på de samme godene, lærer de eldre å ta hensyn til de yngre og de yngre ser opp til og lærer mye av de som er eldre, forteller han.
Det fungerer veldig fint så langt synes han. Hvordan det blir i russetida, da ivrige barneskoleelever skal dele skolegård med ekte russ blir spennende å se. Kjartan forvisser oss om at det har gått bra før, og den nye rektoren har trua på at det skal fortsette å gå bra, alt sammen.
Fokus på samhold og læring
Det levner ingen tvil om at Kjartan kjenner ansvar for at hver enkelt elev skal føle seg sett og tatt på alvor i den korte tiden de har på Den Norske Skolen.
Han forteller at det er en tradisjon at den første skoleuka går med til å ha det gøy og bygge relasjoner. Dernest reiser elevene på en tre dagers leirskole, allerede før høstferien, for å bli godt kjent også utenfor klasserommet.
– Faglig sett er det en utfordring å måle resultater fra år til år. Skolen har ikke et langt skoleløp å sammenligne elevene på, dessuten kommer alle med ulik bagasje fra forskjellige skoler i Norge, så det kan være vanskelig å analysere tendenser. Men, det vi vet sikkert, er at elever lærer bedre når de trives.
Derfor er det ifølge rektor ekstremt viktig at skolen fokuserer på å skape trygghet og gode rammer for læring, fra det øyeblikket elevene setter bena innenfor skoleporten for første gang.
Kjartan Paulsen trives, tross alt
Etter to måneder på Gran Canaria og som ny rektor på Den Norske Skolen trives Kjartan godt.
– Selv om jeg trives, er det klart at det har vært veldig spesielt å komme inn og ta over oppgavene etter Benedikte, som ble revet bort under så tragiske omstendigheter. Med henne forsvant verdifull innsikt og kunnskap som hun hadde opparbeidet gjennom mange år.
Det er med stor respekt og ærbødighet den nye rektoren omtaler sin forgjenger.
– Jeg skal gjøre så godt jeg kan for å få skolen til å fungere videre på best mulig måte, men det er klart at det er mye jeg må spørre om nå i begynnelsen. Jeg har sagt til stab og lærere at de må minne meg på ting, dersom gode opparbeidete rutiner er i ferd med å gå meg hus forbi, forteller han og fortsetter:
– Det å ta initiativ, det å komme med forslag til endringer, er noe jeg oppfordrer alle på skolen til. Jeg ønsker å være en rektor og en person som folk vet det går an å snakke med.
Det er tydelig at Kjartan er av den oppfatning at de aller beste løsninger er noe man kommer frem til i fellesskap.
– Jeg trives veldig godt på skolen her. Det er trivelige ansatte og trivelige elever. Jeg trives godt i lag med barn og ungdommer og er glad for å undervise igjen. Barn har en naturlig nysgjerrighet som inspirer meg. Hele livet må vi passe på å bevare litt av barnet i oss, avslutter den nye rektoren i det journalisten takker for intervjuet og ønsker en god dag videre.
Fakta om Den norske skole på Gran Canaria: - Den Norske Skole Gran Canaria ble etablert i 1974.- Skolen går under navnet Colegio Noruego.- Grunnskolen er godkjent ifølge den norske friskoleloven.- Den videregående skolen er studieforberedende på linje med videregående skoler i Norge og gir rett til stipend og lån fra Lånekassa.- Den Norske Skole i Gran Canaria er også underlagt spansk lov.- Det første året hadde Colegio Norugo 13 elever. På det meste har de hatt 350 elever.- I skoleåret 2022/2023 har skolen 200 elever og 40 ansatte.