Sjeldne alger invaderer Kanariøyene

Kanariøyene har de siste dagene fått besøk av sjeldne, brunlige alger med små blærer, kjent som Sargassum.

Disse har blant annet kommet inn mot land sør på Gran Canaria, og flere har tatt kontakt med Canariavisen for å få vite hva dette er.

De enorme massene med makroalger har også truffet badeområder både på Tenerife og Fuerteventura.

Kommer fra Amerika

Algene kommer fra Sargassohavet i nærheten av Florida-kysten. De har ikke kommet alene.

Teppene med alger har brakt med seg krabber, småfisk, virvelløse dyr og til og med tropiske kokosnøtter (!) til Kanariøyene.

Mer enn før

Selv om det ikke er første gang disse algene dukker opp på Kanariøyene, sier forskerne at man aldri tidligere har observert så store mengder over så lang tid.

Siden midten av mars har disse store, brune flekkene dukket opp flere steder på øygruppen.

De kommer drivende inn på de samme stedene der avfall og mikroplast er et problem, slik som vestsiden av La Palma, El Hierro, La Nea-stranda i El Rosario og vest på Tenerife.

Skremte Christopher Columbus

Allerede i 1442 støtte Christopher Columbus på en algeflekk lik de som har dukket opp på Kanariøyene, utenfor Madeira.

Fenomenet gjorde slikt inntrykk på ham at han fryktet båten kunne gå på grunn.

Columbus var også den første til å beskrive arten, sies det.

Stormer og havstrømmer

– På Kanariøyene har vi også eksempler på dette fra 2005, sier marinbiolog Daniel Álvarez fra Universitetet i La Laguna.

– Men normalt kommer de ikke i slike store mengder, sier forskeren, som tror stormer vest for Kanariøyene i vinter kan ha dyttet algene mot øygruppen.

Marinebiolog Emilio Soler ved observatoriet for skadelige alger, mener at også havstrømmer kan ha tatt med seg algene.

– Havstrømmene som skiller Kanariøyene fra Amerika, den Nord-Atlantiske Oscillasjonen, skyldes samspillet mellom lavtrykk på Island og høytrykk på Azorene. Når begge er på full styrke går strømmen helt til Grønland. Når de er svake snur strømmen mot Europa og midtatlanten, som kan føre til at disse Sargassum-lommene når Makaronesia og den spanske og afrikanske kysten, forklarer forskeren.

I år har disse strømmene vært betydelig svekket, og dermed kan dette også være en mulig forklaring på hvordan algene har reist så langt.